50 Cent

Sentrum Scene

Foto: Erik Five Gunnerud/Erikfive.com/730.no

50 Cent er den klassiske rap-konsertens diametrale motsetning. Faktisk er han nesten for tight.

Rap-konserter er ofte en risikabel affære for alle involverte. Booker man en mer eller mindre relevant rapper er det nemlig aldri sikkert hva man får, verken som publikum eller konsertarrangør. Et uttall ganger ender konsertene med å drukne i et overivrig crew, en uengasjert rapper uten forståelse for hva en konsert er og et ønske om å gjøre så lite som mulig for så mye spenn som mulig. Hei til dere Dipset. I så måte leverte 50 Cent den diametrale motsetningen på Sentrum Scene.

Med en haug med millioner solgte skiver og sikkert tusen livejobber bak seg var det aldri fare for at noe skulle gå riktig galt på Sentrum Scene. Fra Fiddy går på til «The Invitation» fra den noe undervurderte sisteskiva Before I Self Destruct til han går av en time og førti minutter ( og tre klesskift) senere snakker vi en blodtight affære uten et eneste blikk til siden. Loyd Banks og Tony Yayo gjør jobben som sidekicks og hypemen, og selv om Banks leverer et av konsertens musikalske høydepunkt midt ute i settet med den nye «Beamer, Benz or Bentley», er det aldri snakk om å promotere G-Unit i særlig grad eller bruke tida på å selge Yayo og Banks. Sannsynligvis innser buisnessmannen Jackson at det toget er gått.

I stedet selger han sin egen enorme backkatalog. Og godt er det. Monsteret «I Get Money» kommer allerede som tredjelåt og «Ayo Technology», «P.I.M.P» , «How We Do»,  «Hate it or Love it» , samt «In Da Club» setter selvsagt fyr på et ungt, stappfullt og dedikert Sentrum Scene. Samtidig legger Fifty  mer energi inn i de hardere låtene enn hitsa.  Hakket mer sulten og hakket mer nærvær gjør «Death To My Enemies», «If I Cant Do It» og «Patiently Waiting», til musikalske høydepunkter fra en konsert som tidvis nesten er for tight. Fifty raser nemlig gjennom nesten førti låter som alltid er on point, uten å veksle et ord med Sentrum Scene.

Et band går på og av uten at hovedpersonen selv ser ut til å ense det, og  selv om det musikalske mer enn stadfester hvorfor 50 Cent fortsatt sitter på toppen av hip hop blir det dermed aldri noen fullstendig magisk kveld på Sentrum Scene. Til det var det hele for gjennomarbeidet, gjennomkjørt og sikkert. Men det ble en skambra, tight klubbkonsert som enhver rapper som vil stå på en scene bør studere før han eller hun tropper opp til en spillejobb. Og det er strengt tatt mer enn godt nok.

Tags: 2010, 50 Cent, 50 Cent live, Live, Setrum Scene