Susanne Sundfør - Bylarm, Sentrum Scene
Susannelig, jeg sier dere
Susanne Sundfør: Bylarm, Sentrum Scene En stjerne er født på ny. Da Susanne Sundfør for alvor stakk sitt bråmodne hode fram under Bylarm i 2007, fremstod hun på mange måter som en ferdig artist. I taska hadde hun et knippe gjennomarbeidede, dramatiske og vakre kammerpoplåter, stemmen hennes låt som en (i best tenkelige forstand) religiøst […]
Susanne Sundfør: Bylarm, Sentrum Scene
Susanne Sundfør. Foto: Kim Erlandsen
En stjerne er født på ny.
Da Susanne Sundfør for alvor stakk sitt bråmodne hode fram under Bylarm i 2007, fremstod hun på mange måter som en ferdig artist. I taska hadde hun et knippe gjennomarbeidede, dramatiske og vakre kammerpoplåter, stemmen hennes låt som en (i best tenkelige forstand) religiøst plaget Stevie Nicks og tekstene var omtrent så langt unna selvopptatt tenåringsmisére som det er mulig å komme for en tjuåring oppvokst på denne siden av Nordsjøen.
Likevel var det noe som manglet, og debutalbumet som fulgte føltes faktisk som et steg tilbake. Noe av kompromissløsheten og nerven hun la for dagen i levende live syntes å være slipt bort og pusset ned i studio; en mistanke som ble bekreftet med utgivelsen av Take One (låtene fra førsteplaten i demoversjoner) året etter.
Nå er hun der imidlertid, Susanne Sundfør. Singelen «The Brothel» er årets mest kritikerbejublede norske låt så langt, og det med god grunn: Den representerer rett og slett et noe av et vannskille for hvordan en radiolåt kan oppføre seg, både temperamentsmessig, lyrisk og strukturelt. På Bylarm spiller hun kun nytt materiale, og det er en fryd å kunne slå fast at også de øvrige låtene holder en jevnt skyhøy kvalitet.
Det tas soniske sjanser som ville vært modige i hendene på enhver artist, og det er åpenbart her hun har sett sitt vekstpotensiale – dette låter hypnotisk, kontemporært og hylende ambisiøst, slik musikk med kunst på hjernen og pop i hjertet ofte har en tendens til. Nærmere Björk og uregjerlige elektroniske lydtepper enn Carole King og pianohamring, altså, og det eneste minuset jeg klarer å sette fingeren på ved denne kvelden, er at det hele blir litt vel iskaldt ornamentert fra tid til annen.
Like fordømt: Susanne Sundfør er brått en av våre aller mest spennende artister. Igjen. Det er godt å ha henne tilbake.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, by:Larm, bylarm2010, marius asp, Susanne Sundfør, the brothel
[...] ANMELDER Susanne Sundfør Bylarm, Sentrum Scene Kitchie Kitchie Ki Me-o Bylarm, The Villa Todd Terje & [...]
Syns Sundfør virker litt usikker på hvor hun vil med den nye retningen låtene har tatt. Det var tilsynelatende et ganske ukomplett produkt vi fikk presentert. At dette kommer til å være langt bedre ved kommende liveopptredener tviler jeg ikke et sekund på. Tatt i betraktning by:Larms strenge tidsrammer var det helt klart bra, men at det rår enighet blandt musikkjournalistene om å dele ut femmere til denne konserten stiller jeg spørsmålstegn ved… Vi kan få høre en av norges desidert flotteste stemmer i bedre settinger enn det vi fikk på Sentrum Scene i går.
det heter ikke snippsekken.
[...] ANMELDER Susanne Sundfør Bylarm, Sentrum Scene Kitchie Kitchie Ki Me-o Bylarm, The Villa Todd Terje & [...]
Jeg får vondt langt inn i beinmargen når jeg leser musikkanmeldelser som dette. Ukritisk saueflokksvada med en masse sære ord og uttrykk som de store lesermassene ikke skjønner noe av. Det er ingen tvil om at Susannes siste produksjon har et større kunstnerisk uttrykk enn noe annet hun har produsert. Men å gå så langt som å si at hun er en av våre mest spennende artister, synes jeg er å ta hardt i. I dette tilfellet synes jeg at flere musikkanmeldere oppfører seg på samme måte som kunstkritikere, og setter seg selv i en ovenfra-og-ned-posisjon hvor man mener at leserne mangler en grunnleggende forståelse for musikk. Personlig mener jeg at denne singelen har en relativt smal målgruppe, og du vil garantert ikke huske den, eller nynne på den, om et års tid. Og skulle du snuble over den en gang i fremtiden, så er det mest sansynlig som dempet bakgrunnsmusikk på et eller annet galleri.
Paul
@Holger: Du har helt rett. «Snippsekken» er nå byttet ut med det ordbok-sertifiserte (og hakket mer rogalandsklingende) «taska».
@paul ivar:
så kriteriet for om musikk er god (og – hei! – spennende) er om «man» husker eller nynner på den «om et års tid»?
dårlige nyheter for veldig mange – særs bra for schnappi, sputnik og hompetitten hompetatten.
@Paul Ivar Pettersen
Hvilke ord er det du mener den brede lesermassen ikke forstår? Ambisiøs? Kontemporær? Hypnotisk?
Enten må du slutte å undervurdere de brede lesermassenes språkkunnskaper eller så anbefaler jeg deg å kjøpe ei vanlig norsk ordbok.
Ellers er kommentaren din bare flau.
«Fiktiv anmeldelse av Susanne Sundfør-konserten»:
Dette var en kjedelig konsert fordi jeg ikke kommer til å nynne på sangene hennes om ett år. Musikken hennes er litt mer kunst-aktig nå enn før, men det betyr bare at det er smalere og derfor at folk flest ikke kommer til å like det. Dermed er det ikke like bra som ting som selger masse. Masse salg og bred appell er de viktigste kriteriene for at noe skal være bra. Dessuten, siden alle andre musikkjournalister syns dette er bra så må jeg si at det er dårlig fordi hvis ikke er jeg en del av saueflokken. Riktignok stemmer ikke dette overens med kriteriet for at musikk må nynnes av saueflokken i publikum for at det skal være bra, men det driter jeg i. For alle musikkjournalister (bortsett fra meg) er fisefine ovenfra og ned-mennesker som ikke har kontakt med resten av verden. Litt sånn som at alle politikere er sleipe jævler bortsett fra de i Frp som jobber for folk flest.
Paul Ivar Pettersen, – rockblogg.no (den mest rockete og folkelige bloggen i verden)
Hehe. Godt å se at noen faktisk engasjerer seg når man har meninger om musikk.
@G-punkt. – For meg er god musikk noe som fenger og gir meg noe i øyeblikket. En låt som gir meg en positiv følelse, setter seg og jeg bærer den med meg litt lengere enn det tar å gå fra stua til kjøkkenet.
@Eirik. – God anmeldelse! Vurdert å bli musikkskribent?
@ Paul Ivar:
Heh, i ettertid er det vel tydelig at din påstand om at «du vil garantert ikke huske den, eller nynne på den, om et års tid» faller knust til bakken, som et Jehovas Vitne argument. Her skarre nynnes!
Susanne Sundfør ER nemlig nettopp en av Norges mest spennende artister, og det at det er for sært for deg, er det lite å gjøre noe med. For sært for Norge? Sjekk salgstall om et år da…
Forøvrig er jeg enig i musikkkritikernes ovenifra og ned syn, med en ordbruk som lefler med musikalske uttrykk, og samtidig finner på måter og uttale seg på som ikke en gang artistene bak utgivelsene skjønner. Dette er spesielt festlig ved anmeldelser av Metal – de er ofte kraftig inspirert av tidligere, utenlandske anmeldelser, og distanserer seg fra artistenes ståsted gjennom latterlige komplekst språk, og leike flinke uttrykk ingen trenger å baske seg i.
puh – det var digg
[...] tillegg har A-ha denne sommeren delt ut fire stipend på en million kroner til henholdsvis Susanne Sundfør, Moddi, Casiokids og Shining i forbindelse med VG-lista Topp [...]