Nekromantheon - Rise, Vulcan Spectre
Storartet ondskap
Fredag den 13. blir aldri det samme igjen. Fra nå av vil det bli husket som dagen da norske Nekromantheon slapp Rise, Vulcan Spectre.
Nekromantheon har seilt i medvind siden starten i 2005. Kolbotn-trioen Arild ”Arse” M. Torp (gitar og vokal), Sindre ”Stressminister” Solem (bass og vokal) og Christian ”Kick” Holm (trommer) og er unge, men til fingerspissene presise og dyktige. Debutplata Divinity of Death (2010) er intet mindre enn knallrå, og EPen We’re Rotting og de to splittene de har gitt ut ligger ikke langt bak.
Bandet har allerede spilt på prestisjefylte festivaler som Maryland Death Fest og Live Evil, og snart skal de ut på turné med Aura Noir. Ikke rart at forventningene til Rise, Vulcan Spectre har vært skyhøye.
Og gjett om Nekromantheon innfrir! Det låter ondt, mye ondere enn thrash pleier, og den mørke følelsen gjennomsyrer hele plata. Åpningssporet ”Cast Down to the Void” hiver deg rett inn katastrofemodus med kvikke trommeslag, rytmisk variasjon og et refreng det spruter av.
”Usurper Command”, ”Coven of the Minotaur” og ”Blood Wisdom” slår til med helt ville brekk og passasjer. “Embrace the Oracle” er en merkelig sang som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en med sine fantastiske gitarer, riff så syke at skallen knuser og ulende vokal.
«Blood Wisdom»:
Tittelsporet er en klassiker fra første sekund, og en av platas aller beste låter. ”Twelve Depths of Hades” følger i samme spor og holder intensiteten oppe til siste tone. Utgangsmelodien ”Raised by Dogs” kroner plata med hvinende gitarer og en melodi som sitter. Den fader dessverre ut på en litt lite gjennomtenkt måte, men heldigvis er det bare å sette på plata på nytt. 31 minutter går sabla fort, og en vil nødig gjøre de greske gudene sinte.
Nekromantheon utvikler seg hele tiden som musikere. Torp skriker som han aldri har gjort før, og låter fryktløs, knudrete og tøff. Han har dybde, og klarer å legge til det ekstra laget med aggresjon. I tillegg er han en gitartraktør av de sjeldne. Det er så mange stjerneriff og leads her at en nesten skulle tro thrashen kom fersk rett fra bakerovnen. Soloene er ikke nødvendigvis de mest tekniske, men de kler musikken godt.
Til tider går det så raskt at det nesten er rart at bandmedlemmene klarer å holde tritt med hverandre. Men Holm og Solem sørger for at det låter stramt og ordentlig samtidig som det er skittent, kjapt og rått. Holm er en ener på sitt instrument. Han trommer så det suser, frenetisk, teknisk og variert. Bassen er ikke det mest fremtredende i lydbildet, men Solem er meget stødig på strengene. Mer bass i monitor!
Dette er ikke revival-thrash, men et band som spiller det de vil spille, akkurat som det skal spilles, nesten umerket av tidens tann. Men Nekromantheon er ikke kopister. De er menn med smak. Selv om de nok har hørt sin dose Slayer, Sepultura, Dark Angel, Possessed og Sadus, er dette friskt, engasjerende og nytt. Det er som om de spiller på instinkt.
Rise, Vulcan Spectre er storartet og briljant, og Nekromantheon lykkes her på de aller fleste fronter. Så kom ikke her og påstå at thrashen er død. Dette er et angrep på all ”moderne metal”. Jeg gir meg ende over.
Helle Stenkløv
PS. Møt opp når Nekromantheon spiller opp til dans sammen med Aura Noir på Fire Walk With Me Tour vol. 2 i februar! Jeg har i hvert fall tenkt å klemme meg selv i hjel på første rad.
Hør albumet i Spotify eller WiMP!
Tags: anmeldelse, Helle Stenkløv, Lydverket, Nekromantheon, Norge, plate, Rise Vulcan Spectre, Terningkast 6, thrash
Det er vanskeleg, veldig vanskeleg, å ikkje tenke på visse pondus-striper når ein leser anmeldelsen
Det er vanskeleg, veldig vanskeleg, å ikkje tenke på visse pondus-striper når ein leser anmeldelsen
Bare hvis du ikke liker sjangeren..
Anmeldelsen er beskrivende for innholdet.
Her er en forkortet versjon av anmeldelsen:
Høyt, fort og banalt.
V
Du glemte grisebra.
Nøff, nøff.
(E)nøff.
DU er banal
Dette var en særs objektiv og nøktern anmeldelse, ja.
Gebeistring!
Gebeistring!
Kjempe flott…de minner meg om Sepultura meg Max Cavalera
Oldschool thrash! FETT!!
SMR likes SM
Dette minner om en svart utgave av Kill Em All-albumet til Metallica. Jeg digger det.
Helt rått!
Er dette en spøk? Hadde albumet kommet for 25 år siden, kunne jeg ha forstått begeistringa, i og med at bandet er norskt. Men, på den tida hadde vi uansett Equinox m.fl som media nesten ikke ville ta i med tang engang. Det anmelderen kommer med i anmeldelsen er i tillegg noe av det mest idiotiske jeg har lest på lenge. Pondus referanser i fleng. Typisk anmeldelse fra anmeldere fra ikke-metal forum dette. Å late som om hun sitter inne med spilleteknisk forståelse, samt mixing av lydbildet i denne sjangeren blir bare for teit. Jeg kan min thrash, og dette er ei ok og retro thrashplate.
equinox var aldri, og prøvde aldri heller, være SÅ messygris.
fuck media.
og forresten var det noe rare equinoxgreier på nrk med kirkevåg, tror eg har ennå har
det på vhs om du er interessert.
fra tida rundt andreplata. da nedturen byrja.
skål!
Late som? Jeg har vært i det såkalte «metalmiljøet» i mange år, så å påstå at jeg er fra et ikke-metalforum vil jeg ha meg frabedt. Det er riktig at jeg verken er gitarist eller trommis, men på en eller annen måte må en beskrive det en hører. Miksing har jeg for øvrig relativt god peiling på.
Hvor du har Pondus-referansene fra aner jeg ikke. Er det fordi jeg bruker adjektiver? I overkant svulstige setninger for å forsøke å beskrive lyd sånn at flest mulig forstår det? Hvis du leser resten av anmeldelsene mine gjør jeg det på samme måte også der. Frode Øverli har ikke enerett på dét språket.
Jeg kan min thrash, og dette er ei knallbra retro thrash-plate.
Touche ang kommentaren som antydet at du ikke var bevandret innen sjangeren:) Det var ikke det som var hensikten med min surmagete kommentar. Men det er bass nok i massevis i lydbildet, og de spiller i «marsj-fart» hva tempo angår innen ekstremmetall. Noe denne form for thrash er, iallefall med tanke på vokalen. Riffene er etter mitt øre også sånn skikkelig midt på treet, samtidig som jeg mener at den eneste klare Sepultura-referansen er trommene, og at eldre Kreator (foruten fattige gitarsoloer) godt kunne ha hvert nevnt for å beskrive bandet. Å beklage påstanden om Pondus-referansene er derimot noe som ville stride imot min overbevisning om at jeg befinner meg i samme eksistens som deg og mine medmennesker. Men for all del.. Skitten thrash er aldri å forrakte, og jeg stille opp og er glad i hele fjeset hvis de dukker opp på en scene i hovedstaden:)
Touche ang kommentaren som antydet at du ikke var bevandret innen sjangeren:) Det var ikke det som var hensikten med min surmagete kommentar. Men det er bass nok i massevis i lydbildet, og de spiller i «marsj-fart» hva tempo angår innen ekstremmetall. Noe denne form for thrash er, iallefall med tanke på vokalen. Riffene er etter mitt øre også sånn skikkelig midt på treet, samtidig som jeg mener at den eneste klare Sepultura-referansen er trommene, og at eldre Kreator (foruten fattige gitarsoloer) godt kunne ha hvert nevnt for å beskrive bandet. Å beklage påstanden om Pondus-referansene er derimot noe som ville stride imot min overbevisning om at jeg befinner meg i samme eksistens som deg og mine medmennesker. Men for all del.. Skitten thrash er aldri å forrakte, og jeg stille opp og er glad i hele fjeset hvis de dukker opp på en scene i hovedstaden:)
Du trenger ikke beklage noe som helst. Jeg ble ikke fornærmet.
Jeg ser bare ingen direkte Pondus-referanser. Men marsjfart vil jeg ikke si det er! Jeg har bevisst ikke sammenlignet dem med spesifikke band, men ramset opp en del band de er tydelig inspirert av.
Hva bassen angår kan det godt hende at mine egne høyttalere/høretelefoner spiller meg et puss. Jeg hørte dessverre lite av den her. Men neste gang lover jeg å dobbeltsjekke på et annet anlegg før jeg legger ut anmeldelsen.
Og du, de spiller på John Dee 8. februar.
Meh, trash-metal er ikke helt min sub-sjanger. Foretrekker power, symfonisk og gothic metall, som alle er noe mer melodiske.
Mitt øre fanger lite av det såkalt friske og nye her, sitter heller igjen med følelsen av at dette har jeg hørt et par dusin ganger før.
høres ut som en litt raskere versjon av Kill’em All albummet til Metallica. hyggelig musikk men var ikke nyskapende og kreativt nokk til å få en sekser… har jo hørt det før.
Dette hørtes lovende ut. NRK skal ha ros for at de nå har en anmelder som dekker ekte undergrunnsmetall.
Jeg må bare takke frk Stenkløv for en anmeldelse som ga meg lyst til å sjekke ut et band jeg aldri har hørt om, i en sjanger jeg ikke er veldig glad i. Dette var jo kanonbra! Jeg er ikke så begeistret for «se så fort vi kan spille»-gitarsoloene, men ellers var dette upåklagelig. Herlig energiutblåsning!
Jeg holder akkurat på å gjenoppdage metal etter å ikke ha hørt noe på det på ca 5 år. Men hvis man holder seg unna det meste av mainstreamen og leter i den litt hardere undergrunnen, så er det utrolig mye bra å finne! Personlig var det Kylesa som fikk meg tilbake på metalens stier, og nå begynner jeg å bygge opp et personlig metalarkiv med utgangspunkt i sludge og hardcoreinspirert metal. Dette passet midt inn der! Takk igjen!
Utrolig fet thrash! Takk for tipset!
Litt panegyrisk anmeldelse;) Er ikke venner av deg vel? Helt grei grei skive, men litt kjedelig kanskje…
I et så lite miljø er det ikke til å unngå at folk kjenner/vet om hverandre. Samtidig kan en kan ikke dele ut seksere i hytt og vær bare fordi det er kjentfolk. Da skulle det i så fall ha vært langt flere av dem – sekserene altså - i Norges musikkmagasiner.
Syns faktisk sangene virket for korte. Grei musikk, men ikke utrolig. Enig at dette ikke er helt min sub-genre men.. Men stusser litt på noen utalelser; Er nå dette ekte undergrunnsmetall? Vet ikke helt jeg, men liker at media begynner å skjønne at Metall er tingen, men kan dere ikke ta å gjøre det ordentlig da?
Syns faktisk sangene virket for korte. Grei musikk, men ikke utrolig. Enig at dette ikke er helt min sub-genre men.. Men stusser litt på noen utalelser; Er nå dette ekte undergrunnsmetall? Vet ikke helt jeg, men liker at media begynner å skjønne at Metall er tingen, men kan dere ikke ta å gjøre det ordentlig da?
Lydverket har ikke kalt dette undergrunnsmetall. Men Nekromantheon startet som et undergrunnsband (noe de fleste jo gjør), og nå klatrer de oppover.
Hva er «å gjøre det ordentlig», forresten? Lydverket anmelder et bredt spekter av plater og kan dessverre ikke ta med alt som er. Men kanskje det kommer et mer sjangerspesialisert program som kan ta seg av dette senere? Hvem vet.
PS: Urørt spiller og anmelder mye undergrunnsmusikk. Det hender en og annen god metalutgivelse smetter inn der.
Jeg vil si at det er vanskelig å være undergrunnsband i disse dager, man kan ganske enkelt bli et Internett fenomen
Og til den som sier at sangene er for korte. hva er galt med det? Trash har da dype røtter i hardcore, og det sier mye. :3
Men må si at jeg likte virkelig dette albumet.
Jeg vil si at det er vanskelig å være undergrunnsband i disse dager, man kan ganske enkelt bli et Internett fenomen
Og til den som sier at sangene er for korte. hva er galt med det? Trash har da dype røtter i hardcore, og det sier mye. :3
Men må si at jeg likte virkelig dette albumet.
Heard it all before..
Må si meg enig der. Selv om de forsåvidt gjør greiene sine bra, sitter jeg igjen med følelsen av at dette låter som veldig mange metallband som ble sånn passe store (subjektivt sett ;-) ) på 80-tallet: Overkill, Autopsy, Possessed, Death Angel… Men så er vel ikke jeg helt med på denne retro-thrash greia heller.
Det fenger helt greit men er ellers lite oppsiktsvekkende.
[...] Les anmeldelse: Nekromantheon – Rise, Vulcan Spectre (6/6) [...]
[...] – Blood Wisdom Storartet sekser! Bear In Heaven – Reflections Of You R. Kelly – Shake My Love Hør den igjen! Lower Dens [...]
[...] og brått glemte alle at onsdager pleier å være kjipe. Kolbotn-guttene ga nettopp ut albumet Rise, Vulcan Spectre som har høstet strålende kritikker, og de skuffer heller ikke live. Arild Torp, Christian Holm og [...]