Etter to utgivelser der Wilcos eksperimentelle sider har blitt tonet ned til fordel for classic rock av alskens avstøpninger, har spekulasjonene løpt løpsk i forkant av The Whole Love, Chicago-bandets åttende studioalbum.

Med en åpnings- og en avslutningslåt på henholdsvis over sju og tolv minutter, har nok enkelte av bandets frafalne fans – de som hveser «gubberock!» når de skal forklare skuffelsen over Sky Blue Sky og Wilco (The Album) – fantasert om en retur til de dvelende, fragmenterte og eksperimentelle avstikkerne Jeff Tweedy & co. foretok på Yankee Hotel Foxtrot og A Ghost Is Born for et snaut tiår siden.

Disse vil saktens kunne finne øyeblikk å glede seg over på The Whole Love. Først og fremst den episke kunstrockeren «Art Of Almost», som sparker i gang skiva over et hypnotisk, skurrende lydbilde og et hektende groove, med en Nels Cline som i tiltagende grad slår gitargnister i begivenhetenes sentrum. Årets låt så langt? Den tvilsomme tittelen «det amerikanske Radiohead» har i alle fall aldri vært i nærheten av å sitte bedre.

Kraftpop-karamellen «Born Alone» kunne sklidd nokså ubesværet inn på Summerteeth, men er i likhet med førstesingelen «I Might» og «Dawned On Me» en røffere tilhogd tapning av bandets feelgood-kvaliteter, med overstyrt dissonans lurende i avkrokene av lydbildet.

«Born Alone»:

På «Sunloathe», «Black Moon» og «Rising Red Lung» plukker imidlertid Tweedy opp tråden fra de ukompliserte, værbitte og hudløse balladene han med tiden har perfeksjonert, og «One Sunday Morning (Song for Jane Smiley’s Boyfriend)» avslutter kalaset med drøyt tolv minutter dvelende eksistensialisme, som etterhvert imploderer på usannsynlig vakkert vis. Dad rock? Da har du i så fall en kulere pappa enn gjennomsnittet.

The Whole Love er ikke uten sine svakheter. På låter som vimsete «Capitol City» og glamrock-stutete «Standing O» føles det som låtskriveren Jeff Tweedy lener seg vel langt tilbake, med forglemmelige sjangerøvelser som resultat. Men i det store og det hele er alle kvalitetene som har gjort Wilco til verdens beste band i sitt format tilstede gjennom denne snaue timen. Føl kjærligheten, du også.

Marius Asp

Hør platen i WiMP eller Spotify!

Tags: anmeldelse, Lydverket, marius asp, plate, The Whole Love, Wilco