The Drums - The Drums
Sjangertrommer
The Drums: The Drums [Moshi Moshi / Tuba] Lovende, men i overkant sjangertro debutplate fra bilreklamevennlig åttitallspopband. Med EPen Summertime! (2009) og singelen ”Let’s Go Surfing”, som du nokså sikkert har hørt plystrerefrenget av i en reklame for et ledende bilmerke – og hvis musikkvideo har over en million visninger på Youtube – har alle […]
The Drums: The Drums
[Moshi Moshi / Tuba]
Lovende, men i overkant sjangertro debutplate fra bilreklamevennlig åttitallspopband.
Med EPen Summertime! (2009) og singelen ”Let’s Go Surfing”, som du nokså sikkert har hørt plystrerefrenget av i en reklame for et ledende bilmerke – og hvis musikkvideo har over en million visninger på Youtube – har alle elementer som trengs for å skape en indiehit av Peter Bjorn & Johns ”Young Folks”-kaliber.
Dette debutalbumet gir oss mye av det samme som man kunne forvente etter EPen, noe som vil si keitete, fengende poplåter med en del ekkoeffekt på stemmen, backet opp av et sparsommelig lydbilde med høye basstoner, plukkende gitar og fislete trommer. Selv om dette ikke på papiret er et innsalg av den episke varianten, er The Drums i sine beste stunder komplett uimotståelige, og da er heller ikke ”Let’s Go Surfing” den mest vanedannende av dem.
Brooklynbandet er bare én dårlig engelskuttale unna å høres skummelt Göteborgske ut, for åpningslåten ”Best Friend” høres ut som om nabolandets rockstoltheter Broder Daniel skulle vært covret av elektropopfavorittene The Embassy. Tekstlinjen ”You were my best friend/but then you died/when I was 23 and you were 25/and how will I survive, survive, survive” er som snytt ut av BD-vokalist Henrik Berggrens tekstrepertoar, og det er i denne type melanko-suppe The Drums befinner seg – og åpenbart trives. ”Me And The Moon” har kvaliteter og tempo som gjør at de beveger seg inn i ”Take On Me”-områder – men fortsatt med den samme sorgtunge grunntonen. ”Let’s Go Surfing” blir dermed en outsider i feltet, med sitt plystrende refreng og muntre budskap.
[youtube 6OsTUnkqSi4]
Det er tydelig at form er viktig her, og såpass klamrer de seg til denne minimalt instrumenterte formelen at albumet som helhet føles noe flatt mot slutten (der EP-sporet ”Down By The Water” med fordel kunne vært byttet ut mot eks. ”I Felt Stupid” eller ”Saddest Summer” fra samme EP, dersom de først skulle ha med flere låter derfra). ”It Will All End In Tears” blir i overkant sutrete og ensformig, og ”I Need Fun In My Life” og ”We Tried” blomstrer aldri opp og utover den strenge formen. Debuten til The Drums får derfor godkjent, men den er et par knallåter og en løsere snipp unna å være briljant.
Jørgen Hegstad
The Drums spiller på Hovefestivalen 2. juli.
Tags: anmeldelse, Hype, Jørgen Hegstad, let's go surfing, plateanmeldelse, the drums
[...] The Drums høstet gode kritikker for sitt selvtitulerte debutalbum som kom tidlig i juni i år. Se hva Lydverkets anmelder synes om skiva her. [...]
[...] The Drums slapp sin debutskive tidligere i år. Vår anmelder Jørgen Hegstad beskrev indiegutta som “Lovende, men i overkant sjangertro”. Les hele anmeldelsen her. [...]
[...] The Drums slapp debuten The Drums i fjor, kalte Lydverkets anmelder Jørgen Hegstad dem rett og slett “lovende”. Nå er dagen kommet for å se om brooklynbandet klarer å ta [...]