DumDum Boys - Ti liv
Siste pust ved gravkanten
Tross hjelp fra Motorpsychos Bent Sæther: Det er provoserende lite ved DumDum Boys’ tiende album som glimter av liv.
«Det er godt til å være norsk.» Denne kulturfilosofien gjaldt i stor grad på åtti- og nittitallet. Og all respekt til Prepple Houmb, Aslak Dørum og resten av de middelaldrende herrene i DumDum Boys for deres posisjon gjennom disse tiårene, men post-John Olav Nilsen & Gjengen, -Turboneger og -Kaizers Orchestra har det blitt desto vanskeligere å forestille seg Norges største band i form av en gjeng trøndere som helt uironisk lirer av seg språklige klisjeer på riksmål.
For det er et stadig tilbakevendende problem at musikere nekter å tre seg ut av sitt pløsete skinn, ta en titt på seg selv, og rett og slett bare bite i seg at de positive egenskapene man en gang satt på er tilbakelagt flere albumutgivelser tidligere. Det er nemlig sjokkerende lite ved guttas tiende album, Ti liv, som låter annet enn tafatt og uinspirert.
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor det gikk galt, men få ting er mindre appetittvekkende enn tåpelige, klisjéfylte beskrivelser som «bredbeint rock med trøkk i». På en annen side finnes det få merkelapper som bedre beskriver albumkuttene «Kort rødt skjørt» og «God morgen Satan»; begge er forglemmelig bluesrock med lyriske Erik og Kriss-tendenser som «Alt er på stell/nå er jeg klar for å gå på en smell/lettere sagt enn gjort/å få rota seg ordentlig bort» og «God morgen Satan/er du i slag/oooh, oooh/God morgen Satan/det blir en busy dag/oooh, oooh».
Se «Kort rødt skjørt» live hos Lindmo her
Det er slående at Motorpsycho-medlem og produsent Bent Sæther er det eneste lysglimtet som er mulig å spore på Ti liv. At bandet selv kaller «Pulver» for en diskolåt fremkaller et lite tja, men det er klart at strykere, mild koring og blåserrekker gjør den bleke originalideen til noe langt mer fargerikt. Dessverre fremstår likevel Sæthers bidrag i overkant forsiktige, og det kan virke som om Houmb & Co. har hindret ham fra å tilføre rockepaletten deres tilstrekkelig med nødvendig liv. Et eksempel er det sviktende forsøket på å være faretruende i «En kald dag i helvete», et annet er «Synd for deg», hvor en saksofonsolo er det eneste ordentlige lyspunktet.
DumDum Boys’ dårligst skjulte hemmelighet – at de aldri har vært særlig store lyrikere – gjør behovet for en intim vise som «Rennesteinsvalsen» selvforklarende. Det er en opplagt sammenligning, men Stein Torleif Bjellas penn får dem til å fremstå som deltakere i en vilkårlig sommerrevy. Ufrivillig komikk tar nemlig overhånd når Prepple med tom selvmedlidenhet forsøker seg på «min siste skilling forsvant i går/men jeg har da til salt i mitt sår/i en rennestein går det bare en vei/og jeg renner villig med».
Om gutta har ønsket at Ti liv skal være et jubileum, slik tittelen antyder – dette er tross alt deres tiende album i rekken – markerer det et band som i 2012 mangler både engasjement, selvrespekt og livskraft. Hvis dette virkelig er det beste DumDum Boys klarer å få til i sitt tjuesjuende år som band, håper jeg det kun er et pinlig «takk for alt».
Kim Klev
Tags: anmeldelse, DumDum Boys, Kim Klev, Lydverket, plate, Ti liv
Fascinerende hvordan dette utartet seg. Jeg skjønte at det kom til å bli bråk da jeg leste anmeldelsen, men jeg hadde ikke forventet et så stort spetakkel. Tydeligvis mange som ikke liker at en «jypling» i Lydverket ytrer noen negative tanker om deres helter.
Det er litt forskjell på hva man har på hjertet når man er i 20′åra og når man nermer seg 50. Det gjelder også Kjartan og Aslak. Da kan man vel heller ikke forvente at 20′åringer alltid har det samme grunnlaget for å assosiere og se helheten i lyriken på denne skiva. For jeg er enig i at DumDumBoys har skrevet for et publikum som er rik på erfaringer, og da må man vel bare godta og leve med at enkelte føler seg forsmådd og utenforstående. Det er vel derfor vi her skimter mer patos enn etos, og liten grad av logos hos unge Klev. En kritiker som røper sin svakhet for eget pløsete skjønn.
Nei, lyriken er ikke like vågal som på de første skivene, og derfor fremstår de mer åpne og nakne, men også mer ærlige. Noe som også må til for å opprettholde en viss troverdighet totalt sett. Det er kanskje ikke alle metaforer som er like spreke, men de er fortsatt i den andre enden av spekteret i forhold til «Det vakreste som fins» av «J. Teigen» hva lyrikk og klisjéer angår, og så er vel ikke skribentene «tusen etasjer høi» lengre heller, om man skal se på andre faktorer enn modenhet. Og i den grad tekstene inneholder klisjèer er det i såfall i forhold til eget tidligere materiale.
Skiva blir bare bedre og bedre jo mer jeg hører på. Både stil og lydbilde er overraskende godt ivaretatt samtidig som de har innfridd med tanke på krav til kvalitet og lydbilde i tiden. «The Beatles» hadde også mista en del av sin orginalitet og sjarm om de hadde kommet med et album på 80′tallet. Ikke minst med tanke på lydbildet.
Man må derfor ta denne kritikken til Kim Klev for det den er. Mangel på modning og kunstnerisk inhabilitet.
«Vi har derfor vært urettferdig strenge i vår dom av denne kritikken.» Ja, dere er del av en bitteliten menighet som synes denne skiva er bra.
Nei, jeg er en del av en stor hærskare som mener at terningkast 2 er en alt for streng dom av produktet, og at kritikken i sin helhet er en direkte provokasjon. Det er en naturlig personlig årsak til at Kim Klev mener det han mener, noe jeg alt har svart på. Men at NRK slipper igjennom usaklige og eplekjekke kommentarer som Kim Klev presterer her, og som kun synes å være i den hensikt å skape en interessefaktor rundt egen person og egne skriblerier, det trodde jeg et organ som NRK hadde kvalitet og erfaring nok til å avsløre.
NRK driver selv med kulturell produksjon i tillegg til sin kutlurformidling. Få har bedre erfaring med hvilken betydning og påvirkning meninger fra andre har for å selge egne produkt. Man kan ikke alltid forvente en positiv suggesjonseffekt, men organet er godt kjent med hva en negativ suggesjonseffekt medfører. Når denne negativiteten er overdrevent og usaklig, er det oftest en negativ agenda med i bildet.
I dette tilfellet har de åpnet et vindu mot «verden» for en person som tydligvis ikke respekterer vær-varsom-plakaten, hvor denne får boltret seg fritt, etter sitt eget naive, subjektive og selvoppfostrende ego. Koste hva det koster vil for de det måtte angå, bare det skaper debatt(?) Men når engasjementet går mer over i fokus på skribentens skjønn og frekkheter bør vel også ledelsen i NRK lukte lunta. Får de ikke nok lisenspenger inn til å kvalitetssikre egne produkt? Det å gi en toer er selvfølgelig ikke nok i seg selv til å ta affære, men her er artikkelen full av forsettlig overgrep. For man må være temmelig kunstnerisk innhabil for å kunne mestre å tyne ut av seg slik ondskap. En inhabilitet han også røper å være besatt av ved flere anledninger. For eksempel ved å belyse sin holdning til «forglemmelig bluesrock» og gruppas «dårlige skjulte hemmeligheten» hva lyrikk angår.
Skiva fortjener helt klart bedre enn terningkast to, og mitt engasjement er noe trigget av det, men jeg blir aller mest provosert over utidige og usaklige kommentarer og fravær av faglig balanse.
Ja, dette er helt sikkert et ‘trygt og godt’ håndverk som et bredt lag av befolkningen kan sette på spilleren. Det er en skive som man helt sikket kunne dyttet på en firer på terningen slik som i avisene. Jeg setter derimot stor pris på at Lydverket har en ekstra edge i forhold til dette, og i så måte fremstår som relevant og ikke utdatert. Personlig synes jeg denne skiva er kjip og traurig og milevis unna det Dum Dum Boys som for 25 år siden hadde vesentlig relevans. Du skal vite at vi er en hel hærskare som synes dette.
Jeg har ikke påstått at dette er den beste skiva til DumDumBoys. Du må lære deg at det ligger mange nivå mellom best og elendig. Det er også en vesentlig forskjell på middels og elendig. Det er også helt greit for meg at du mener at plata er milevis unna det de har levert tidligere, men da måler du produktet opp imot gruppas tidligere produkt, som for oss mange opplevdes som tidvis grensesprengende. Men mener du at produktet skal ha en 2′er i forhold til gruppas tidligere utgivelser, eller på generell basis?
Mener du også at DumDumBoys aldri har vært store lyrikere i sin sjanger?
Jeg er enig i at kontrastene i metaforene ikke er like nyansert, men proggressive som på de første utgivelsene. Likevel fungerer de helt greit, ikke minst når en ser på tekstene i sin helhet. Enkelte nødrim og noen mindre utfordrende metaforer er ikke nok til å lande på en toer. Da bør Klev gå inn i seg selv med tanke på tekstene til diverse artister han har beæret med en 5′er. For da legger han lista høyere når det gjelder nettopp DumDumBoys. Hvor er objektiviteten i det? Da mener jeg han straffer DumDumBoys fordi de var i overkant dyktige tidligere.
Her kom det visst en anmeldelse til. Mange fine poenger her:
«Dessverre resulterer ikke Ti Liv i noe annet enn at DumDum Boys nå er, eller i hvert fall bør være, game over. Det er ikke moro lenger. Riffene er forutsigbare, tekstene blir mer og mer klisjéfylte og det er langt unna det de en gang var. Stemmen til Prepple fikk vel de fleste av oss nok av for en god stund siden også. … Problemet er at plata stort sett er dørgende kjedelig, og fryktelig forutsigbar. … Det er to låter som er bra, et par som er uinteressante, mens resten nærmer seg ganske så dårlige. » Synes det var en grei oppsummering, og at 4 av 10 er en ok karakter. http://www.musikknyheter.no/record/9806
Du fant en side som store deler av befolkningen besøker ser jeg. Må jeg røpe at det var ironisk ment?
Her er 7 anmeldelser til som du kan kose deg med, hvor ingen gav mindre enn terningkast 4, og det er en del fine poeng å hente fra disse også. Men det er ikke terningkastet alene jeg reagerer på hos Lydverket. Useriøsiteten i anmeldelsen er faktisk det mest sentrale hva mitt engasjement angår. Noe jeg ikke har sett deg forsøke å ta i forsvar. Regner med det er en grunn til det. Her er i allefall lenkene:
http://www.dagbladet.no/2012/05/18/kultur/musikkanmeldelser/musikk/anmeldelser/dumdum_boys/21660764/
http://www.adressa.no/kultur/musikk/anmeldelser/article1824535.ece
http://www.dagsavisen.no/kultur/alle-anmeldelser/musikkanmeldelse/star-til-liv/
http://www.puls.no/16750.html
http://oslopuls.aftenposten.no/musikk/article732939.ece
http://www.ba.no/puls/article6062333.ece
http://www.f-b.no/kultur/plateanmeldelser/ikke-dumdum-t-1.7358721
Surprise at Adressa og Svein Ove Bakke i Dagbladet gir denne skiva 5… LOL. Resten gir 4 hvor minst et av terningøynene er billige gamlispoeng til kjente kjære travere… det er min take på dette. Gaffa gir 3/6, Lydverket 2/6 og Musikknyheter 4/10. Det er vel noen av de mer oppegående verdt å følge med på, ihvertfall sammenlignet med det grufulle utvalget musikkredaksjoner du har klart å henvise til – LOL. Nei, dette er virkelig siste pust ved gravkanten.
OK! Skjønner hvor landet ligger. Du får ha ei god natt.
Nei, jeg er en del av en stor hærskare som mener at terningkast 2 er en alt for streng dom av produktet, og at kritikken i sin helhet er en direkte provokasjon. Det er en naturlig personlig årsak til at Kim Klev mener det han mener, noe jeg alt har svart på. Men at NRK slipper igjennom usaklige og eplekjekke kommentarer som Kim Klev presterer her, og som kun synes å være i den hensikt å skape en interessefaktor rundt egen person og egne skriblerier, det trodde jeg et organ som NRK hadde kvalitet og erfaring nok til å avsløre.
NRK driver selv med kulturell produksjon i tillegg til sin kutlurformidling. Få har bedre erfaring med hvilken betydning og påvirkning meninger fra andre har for å selge egne produkt. Man kan ikke alltid forvente en positiv suggesjonseffekt, men organet er godt kjent med hva en negativ suggesjonseffekt medfører. Når denne negativiteten er overdrevent og usaklig, er det oftest en negativ agenda med i bildet.
I dette tilfellet har de åpnet et vindu mot «verden» for en person som tydligvis ikke respekterer vær-varsom-plakaten, hvor denne får boltret seg fritt, etter sitt eget naive, subjektive og selvoppfostrende ego. Koste hva det koster vil for de det måtte angå, bare det skaper debatt(?) Men når engasjementet går mer over i fokus på skribentens skjønn og frekkheter bør vel også ledelsen i NRK lukte lunta. Får de ikke nok lisenspenger inn til å kvalitetssikre egne produkt? Det å gi en toer er selvfølgelig ikke nok i seg selv til å ta affære, men her er artikkelen full av forsettlig overgrep. For man må være temmelig kunstnerisk innhabil for å kunne mestre å tyne ut av seg slik ondskap. En inhabilitet han også røper å være besatt av ved flere anledninger. For eksempel ved å belyse sin holdning til «forglemmelig bluesrock» og gruppas «dårlige skjulte hemmeligheten» hva lyrikk angår.
Skiva fortjener helt klart bedre enn terningkast to, og mitt engasjement er noe trigget av det, men jeg blir aller mest provosert over utidige og usaklige kommentarer og fravær av faglig balanse.
Nei, jeg er en del av en stor hærskare som mener at terningkast 2 er en alt for streng dom av produktet, og at kritikken i sin helhet er en direkte provokasjon. Det er en naturlig personlig årsak til at Kim Klev mener det han mener, noe jeg alt har svart på. Men at NRK slipper igjennom usaklige og eplekjekke kommentarer som Kim Klev presterer her, og som kun synes å være i den hensikt å skape en interessefaktor rundt egen person og egne skriblerier, det trodde jeg et organ som NRK hadde kvalitet og erfaring nok til å avsløre.
NRK driver selv med kulturell produksjon i tillegg til sin kutlurformidling. Få har bedre erfaring med hvilken betydning og påvirkning meninger fra andre har for å selge egne produkt. Man kan ikke alltid forvente en positiv suggesjonseffekt, men organet er godt kjent med hva en negativ suggesjonseffekt medfører. Når denne negativiteten er overdrevent og usaklig, er det oftest en negativ agenda med i bildet.
I dette tilfellet har de åpnet et vindu mot «verden» for en person som tydligvis ikke respekterer vær-varsom-plakaten, hvor denne får boltret seg fritt, etter sitt eget naive, subjektive og selvoppfostrende ego. Koste hva det koster vil for de det måtte angå, bare det skaper debatt(?) Men når engasjementet går mer over i fokus på skribentens skjønn og frekkheter bør vel også ledelsen i NRK lukte lunta. Får de ikke nok lisenspenger inn til å kvalitetssikre egne produkt? Det å gi en toer er selvfølgelig ikke nok i seg selv til å ta affære, men her er artikkelen full av forsettlig overgrep. For man må være temmelig kunstnerisk innhabil for å kunne mestre å tyne ut av seg slik ondskap. En inhabilitet han også røper å være besatt av ved flere anledninger. For eksempel ved å belyse sin holdning til «forglemmelig bluesrock» og gruppas «dårlige skjulte hemmeligheten» hva lyrikk angår.
Skiva fortjener helt klart bedre enn terningkast to, og mitt engasjement er noe trigget av det, men jeg blir aller mest provosert over utidige og usaklige kommentarer og fravær av faglig balanse.
Skiva er jo oppgulp, Er stoor Dum Dum fan, men realiteten er at denne skiva ikke har noe med det Dum Dum Boys bandet jeg er så stor fan av, låtene er fullstendig uinspirerende og sklir rett i glemmeboka.
Selv måtte jeg høre skiva 4-5 ganger før jeg i det hele tatt kunne akseptere at det var Dum Dum Boys jeg hørte på.
De prøver seg også på blues, noe som i seg selv kunne blitt veldig bra, hadde låtene hatt snev av kvalitet, men blues/blues rock låtene er ikke en gang middels kvalitet.
Dum Dum Boys har tidligere prøvd seg på upbeat/reaggy/middelhavs musikk noe som de fikset utrolig bra, også leverer de blues som er såpass dårlig at jeg får helt vondt i margen.
Jeg er ikke enig i alt med denne anmeldelsen, men syns den er modig å frisk og kanskje akkurat Dum Dum Boys burde lese den, kanskje med en klype salt, men uansett, ingen kan da mene at DDB kan på noen som helst måte være stolt av denne skiva?
OBS. Det er helt i orden å prøve seg på annet, utvikle sound og til og med gjøre ett glatt sjanger-skifte, Jeg har ingenting i mot dette så fremt kvaliteten følger med skiftet.
Jaja! Da ble vi sensurert her da. Grattis til kritikerne som ikke tåler kritikk av eget makkverk.
Jaja! Da ble vi sensurert her da. Grattis til kritikerne som ikke tåler kritikk av eget makkverk.
ラルフローレン 古着 チャップス ラルフローレン http://www.polosoremain.info/