Festivalsommeren går mot slutten, men for de av oss som liker musikken hard og svart, er det ikke over før Hole In The Sky har gått av stabelen i Bergen. Siden 2000 har den lille festivalen vokst fra å være en liten, lokal hyllest til den avdøde Immortal-trommisen Erik Brødreskift, til å bli en av Europas mest anerkjente metaleventer. Bare i år er 100 journalister fra 20 forskjellige land akkreditert for å dekke Hole In The Sky.

Les Metal Rules sin anmeldelse av Hole In The Sky 2008

Det selges ikke mer enn 1000 festivalpass til USF Verftet, men likevel har storheter som Kreator, Danzig og Venom stått på scenen side om side med norske legender som Immortal og Enslaved. Enda mer imponerende er det kanskje at festivalens to første dager (onsdag/torsdag), som arrangeres på den lille rockeklubben Garage med i underkant av 400 billetter til salgs, har servert svette klubbkonserter med navn som Morbid Angel, Exodus og Napalm Death. Hole In The Sky var også først ut i Norge med å booke den franske sensasjonen Gojira.

Sjekk nederst på denne siden for alle band som har spilt på Hole In The Sky

Selv har jeg vært på 9 eller 10 festivaler, klarer ikke helt å telle riktig, og sammen med kollega Totto Mjelde, Pyros sivilarbeider Sindre Didriksen og Pyro-maskot Heavy-Bård har jeg DJet på VIP-området under Pyro-banneret så lenge jeg kan huske. Musikalsk sett er nok Gojira-konserten i 2006 det største, mens den største opplevelsen var da Alex fra Entombed sto på et bord i 2004 og sang hele «I Am A Viking» av Yngwie Malmsteen mens jeg spilte den. Vakkert og rørende.

Men nå er det slutt. Festivalledelsen bestemte seg for å gi seg på topp, og annonserte tidligere i år at dette blir siste runde. Derav årets undertittel «The Last Supper». På scenen står fire norske giganter: Immortal, Satyricon, Enslaved og Mayhem, sammen med blant andre Ghost, Godflesh og Primordial, mens festivalens åpningsdager har fått besøk av blant andre Grand Magus og St Vitus.

Store deler av det norske metalmiljøet og bransjen har hatt tilhold på Hole In The Sky, vi tok en prat med noen av dem for å høre om deres beste minner fra denne lille, store festivalen.

Bård Eithun
Trommis i Emperor i gamle dager, nå i Mongo Ninja og Blood Tsunami

Hva er dine beste minner fra Hole In The Sky?
- Personlig så var det største musikalsk sett for meg å få være med på A Tribute To Quorthon, et knippe norske black metal-musikere som etter ekstremt lite øving dro endel Bathory-låter foran et entusiastisk Verftet. Upåklagelig stemning, bra gjennomført musikalsk og med en ånd som var Bathory og Quorthon verdig. Stemningen og atmosfæren ved festivalen er unik og gjør at folk kommer tilbake år etter år. De relativt fuktige nachspielene er en høydare, det samme er det sosiale rundt puben Garage – med konserter, quiz og moro – og VIP-en på verftet. Dette med VIP-en er litt skummelt for man kan fort komme til å henge der kvelden ut men heldigvis har Hole In The Sky såpass snøring på booka så det er nok av kvalifiserte band som trekker folk ned i salen – meg selv inkludert.

Hva skiller Hole In The Sky fra andre festivaler?
Den intime stemningen sammen med et knirkefritt og svært profesjonelt utført arrangement skiller helt klart Hits fra andre festivaler. Samtidig skal man ikke undervurdere Enslaved sin betydning av å ha satt sammen «spesial-fremføringer» som gjerne inkluderer medlemer fra andre band og/eller coverlåter fremført med disse. Ivar, Grutle og gjengen er ekstremt flinke til å ro i land slike arrangementer som ellers fort kunne blitt en langtekkelig eller dårlig gjennomført.

Guro Juul-Andersen
redaktør i Metal Hammer Norway og tidligere metalpromobabe i Indie Recordings

Hva er dine beste minner fra Hole In The Sky?
- Sosialt så er det vel Enslaved som er i senter. Første minnet er båtturen i bergensfjorden i forbindelse med slipp av Vertebrae-albumet, hvor – da jobbet jeg i Indie Recordings – tok med oss journalister ut på båttur med reker og øl i blåst. En redaktør i et meget kjent utenlandsk metalblad sto i dusjen dagen etter og fant et rekeøye i håret sitt. Det summerer vel egentlig opp den turen. Musikalsk er det vanskelig å trekke frem enkeltkonserter, for det har vært så mye fantastisk. Men jeg har mange minner fra konserter som ikke nødvendigvis var de beste, men de jeg husker best. Alt fra 10-års jubileumskonserten med Enslaved og gjester, rådyrlik i en boks på scenen som hadde ligget å råtnet i måneder og eimen var så grønnjævlig at jeg ikke orket å se gigen, til Infernus litt vel plundrete og ufrivillig morsomme forsøk å komme seg opp av ei kiste, til Mayhem dekket til lunsj og ble intervjuet av MTV på scenen, til Grutles forsøk på å ta løpefart og hoppe opp på meg, og hans nydelige blinde tro på at 1.64 lave jeg kunne holde en Conan-sized mann oppe, og vi begge raste i bakken så det sang med påfølgende latterkrampe.

Hva skiller Hole In The Sky fra andre festivaler?
- Hole In The Sky er veldig spesiell på grunn av folkene som driver det, den fantastiske bookingen, intimiteten av Garage og Verftet, fine Bergen by, folk fra hele verden kommer sammen for å gjøre noe av det beste vi veit om, nemlig gå på metalkonserter med vennene våre. Vi som har vært her mange år på rad, har fått nye venner opp igjennom årene som vi møtes en gang i året her i Bergen. Gjenforeningene har vært nydelige, og jeg frykter det blir en tårepersje a la «siste dagen på folkehøyskolen» stemning. Jeg er fryktelig glad i Hole In The Sky, og vil takke hele gjengen som har stått på så hardt for at vi skal få varige deilige minner. Jeg kommer jo til å le av magaplasket til Grutle og meg da jeg sitter på gamlehjemmet.

Ivar Peersen
Gitarist i Enslaved, og en av festivalarrangørene siden starten

Hva er dine beste minner fra Hole In The Sky?
- Beste minnet mitt er nok Enslaved sitt 10-årsjubileum med mange flotte gjester på scenen – coveren av Mayhem’s ”Life Eternal” med Attila selv på vokal var et høydepunkt i livet mitt, ikke bare i Hole In The Sky-sammenheng.

Hva skiller Hole In The Sky fra andre festivaler?
- Det som skiller Hole In The Sky fra andre festivaler er den absolutte dedikasjonen til metal som livsstil og musikk, mer enn metal som en hevn for at ingen la merke til deg på ungdomsskolen. Her er det gjøgler-fritt og flat struktur: publiken, artister og bransje i en skjønn mølje av øl, metal og fete historier for ettertiden som fødes hvert minutt gjennom festivalen.

Stian Fossum
Metal-DJ og gitarist i Devil

Hva er dine beste minner fra Hole In The Sky?
- Akkurat nå er det beste minnet Devil-konserten vår på Garage på denne festivalen, noe som var fantastisk moro, og vi må bare få takke alle for at vi fikk komme. Men om vi ser bort fra det, så er høydepunktet Bathory-tributen i 2004. Herrefred for en magisk stemning! Jeg har sjelden vært borti lignende. Sosiale høydepunkt er jo akkurat like mange. Men formiddagene på Fotballpuben, som har vært vår faste vorspielbule i årevis, er det lite som slår.

Hva skiller Hole In The Sky fra andre festivaler?
- Det som skiller Hole In The Sky fra andre festivaler, er at den til tross for å trekke store navn, mange folk og ha mye omtale, har klart å beholde det intime og undergrunnspregede. Hole in the Sky kommer til å bli dypt savnet, og jeg og mine ønsker å takke Torgrim, Martin, Ivar, Tonje og alle de andre for så mange utrolig bra opplevelser, og lykke til videre. Ser vi en ny giv i det fjerne? Det håper vi!

Har du vært på Hole In The Sky? Gode minner, festlige historier, fantastiske band? Oppturer, nedturer? Fortell i kommentarfeltet.

Tags: Bård Eithun, Bathory-tribute, Devil, Gojira, Hole in the Sky, Ivar Peersen, MEtal Hammer, Stian Fossum