Spill video

Rist rumpa med Big Freedia

Sexy dans og store transer som passer på: Sissy bounce er dagens sjanger. Se spenstig video!

Skrevet av:
Publisert 10:56 27 januar, 2011

Svette og mørke klubber har alltid vært åstedet for den dansevennlige bounce-musikken som New Orleans har gitt verden. Stikkord: publikumsdeltakelse, rumperisting, basstunge beats og hard festing.

En avlegger av bounce er såkalt sissy bounce, hvor stikkordene egentlig er de samme som over, men med i miksen er også store transvestitthomser som Big Freedia, Katey Red og Sissy Noby. Da Lydverket traff Big Freedia, som tårnet over reporter Njål Engesæth, mente han at sissy bounce er en regelrett kvinnefrigjørende sjanger.

- Overalt hvor jeg opptrer, elsker damene det. I New York, L.A., Miami. De elsker det, og går helt bananas. Det er masse rumperisting. Der alt handler om å rista på beina, rumpa og ryggen.  Det er ganske frekke saker. Dette er helt klart kvinnefrigjørende. 90 prosent av publikummet mitt er kvinner, og de elsker det, sier Big Freedia.

Rapperen mener videre at han som homofil mann kan bidra til å gjøre klubb og konsert til en tryggere sone for damer som har lyst å danse vovet hele natten lang.

- Siden det er en mannlig homofil som står på scenen og kommanderer, føler de seg mer komfortable. Vi har mange kvinner som elsker musikken vår, og som liker måten vi takler situasjonen på når de danser. Hvis noen er ufine mot en av damene som danser, så stiller jeg opp for henne.

Tags: , , , , , ,

Del "Rist rumpa med Big Freedia"
 

61 kommentarer på “Rist rumpa med Big Freedia”

  1. Petter Lorentzen sier:

    Dette er nedverdig og dumt. Det er en oppførsel som vi forsøker å motarbeide på skoler og ellers i samfunnet.

    • Lars R sier:

      Du må gjerne utbrodere hvorfor vi skal motarbeide dette utover at du mener det er nedverdig og dumt, samtidig vil jeg gjerne ha et konkret tiltak til hvordan.

      • Gets sier:

        Det er et signal om at billig, porno-aktig, blingete ghetto-inspirert «kultur», som blant annet er kjent for en språkbruk der kvinner er horer og det som verre er, ikke bare er tøft og underholdende men også uttrykk for en form for tidsriktig underholdning. Det er den stygge og fordummende siden av «etnisitet», og den er i ferd med å få en plass den ikke verken bør eller skal ha.
        Men du er kanskje uenig?

        • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

          Funny, det du sier nå er ganske identisk med det de sa om rock på femtitallet, jazz på tredvetallet, eller bare rap på åttitallet. Så du er vel enten tredve, seksti eller åtti år for seint ute om du skal snu den vinden der.

          • Gets sier:

            Helt uenig. Dette er ikke sammenlignbart med de ultrakonservative reaksjonene på rosken eller jazzen, men det er sammenlignbart med noen av reaksjonene på rap. Men dette er ikke en ny sjanger. Det er en dypere forsimpling av noe som allerede finnes, for eksempel bitch-rap, og er dermed ikke et fenomen eller unikt uttrykk i seg selv.
            Det er bare møkkete og tåpelig i mine øyen, og jeg er ingen prippe.

            • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

              hva faen er bitch-rap, kan du utdype det? Eller, helst ikke. Du aner neppe hva du snakker om. Skal sies at det hadde vært en enklere debatt å ta hvis Lydverket i det hele tatt hadde brydd seg om å forklare sjangeren, utvikling og røtter osv.

              • Gets sier:

                Ikke slit så jævlig. Kan du ikke bare kose deg med det og akseptere at andre er uenig med deg, faen i hælvete fitta? Eventuelt på saklig faen i hælvetes vis forklare oss uvitende hva det er vi ikke skjønner?
                Voksent.

                • per sier:

                  bra damer dette her. ingenting galt med det om du ikke er en gammel-feminist

                • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

                  OK, så problemet ditt er altså at du nekter å innse at det kan finnes en dypere mening, eller et resonnement og kunnskap bak, det JEG sier når jeg bruker ordet «faen», eller det en bounceartist eller rapper sier når han bruker ord som «hoe» eller «ass». DET er voksent, det. Hvis du vil ha en diskusjon, ikke bare spy ut galle, kan du evt begynne med å definere «bitch-rap,» som jeg ba deg om. Jeg har hørt på rap siden 1986 ca., og har aldri hørt om noe som heter «bitch-rap». Apropos nye sjangere, liksom.

                    • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

                      la meg oppsummere hva du linket til: no vas skrevet av en 14åring som på basalt, homofobisk vis har lagt inn en entry på en åpen nettside om rapperen Souljah Boy. Dessuten ca 50 000 forskjellige raplåter som bruker ordet «bitch», på nesten like mange forskjellige måter og med radikalt forskjellig innhold. Ja, nå ble alt så mye klarere.

          • martin sier:

            Personangrep er eit eldre virkemiddel enn den stygge og dumme siden av etnisitet. Eg seier ikkje at eg er usamd med deg, men finn eit annan vis å argumentere for deg på.

            Sissy bounce er og post-moderne. Det er eit åtak på den kvite hetrofile mannen sin «eiendom».

            Porno industrien florerer av black and white der tispa er ei kvit «hoe».

            Sub-kulturer presser opp og fram.

            • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

              «Sissy bounce er og post-moderne. Det er eit åtak på den kvite hetrofile mannen sin “eiendom”.»

              Hvor i alle dager henter du denne teorien fra? Ser frem til en tjue sider lang semesteroppgave full av piss hvor du utdyper denne. Får sikkert toppkarakter, men det er fortsatt det reneste sludder.

              • Kvinne sier:

                Uttrykket trenger ikke å komme fra en radikal feminist. Tvert imot, det kan tolkes på en svært kristenkonservativ måte også (og *heller*): kvinnen ER mannens eiendom (ser for meg en masse sinte meldinger nå), og derfor ER denne horifiseringen av kvinnen, kvinnens offentliggjøring i «frigjøringens» navn, i stor grad også et angrep på mannens eiendom…

  2. Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

    Har jo uttalt meg litt om dette på twitter o.l. bare basert på teaser på tv. Hvis denne videoen er hele innslaget, bekrefter det mye av det jeg frykta, for dette er ikke bra. Ikke et ord om at bouncemusikk har en tjue år gammel historie, minst ti av dem med prominente homofile artister. Den håpløse Diplo-referansen (DA er det liksom interessant??). La merke til at reporter i møtet med Freedia brukte begrepet bounce, ikke sissy bounce. Kanskje fordi Freedia har et litt ambivalent forhold til hypen rundt «sissy bounce», som om det er en egen sjanger for homofile? Les Freedias eget presseskriv på MySpace, så ser du at Freedia definerer seg som bounceartist først og fremst: http://www.myspace.com/bigfreedia Hvis dere ikke tør å snakke om Sissy Bounce foran en to meter høy transe (og det skjønner jeg godt!), er det uredelig å presentere denne «nye sjangeren» slik på TV. Ser forøvrig at det er lagt inn en setning om bouncens historie i teksten her … det virker litt påklistra/ryggdekning, uansett hadde det vært mye viktigere å dekket dette ordentlig i innslaget.

    • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

      Èn ting til: hvor har dere gjort intervjuet? SXSW eller lignende? Litt synd at den eneste musikkredaksjonen i Norge som faktisk har økonomisk mulighet til å sende en journalist til New Orleans for å gjøre en grundig sak på bounce i det miljøet musikken stammer fra, velger å ikke gjøre det.

      • Asbjørn Slettemark sier:

        Saksopplysning: SXSW er i Austin, ikke New Orleans. Intervjuet er uansett gjort i New York i forbindelse med en reportasjetur til CMJ, om jeg ikke husker helt feil.

        • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

          ja, nettopp! eller, jeg tror du leste meg feil. jeg reagerte på at intervjuet/reportasjen var gjort på «SXSW» eller «lignende» (les CMJ, he he), og ikke i New Orleans.

          • Asbjørn Slettemark sier:

            Den er grei. «Lignende» er jo helt riktig. Har nå plukket opp at det er ca 600 miles fra New Orleans til Austin. Lært noe i dag også.

    • Hei Martin. På en fire minutter lang reportasje som skal være mulig å følge med på for de de uinnvidde, må en forenkle ting. Så det å først introdusere en sjanger (bounce), for så å introdusere en undersjanger av den (sissybounce), ville vært forvirrende og tidkrevende. Når jeg intervjuet Freedia, sa ho sjølv at det var ingen forskjell på «sissy bounce» og «bounce» når det gjaldt musikken; det er bare utøveren. Siden jeg ønsket å fokusere både på utøveren og på sjangeren, ble det til at jeg brukte ordet «bounce» når vi snakket om den overliggende sjangeren. (Når det er sagt, opplevde jeg at Big Freedia, som du sa, hadde et ambivalent forhold til uttrykket og ikke ble støtt av det…)
      Men reportasjen handler ikke i så stor grad om «bounce», men om hvordan noe som i utgangspunktet ser veldig drøyt ut, blir opplevd som kvinnefrigjørende, alt etter hvem som utøver den. Når så «sissy bounce»-delen, er definert av dens homofile utøvere, og Big Freedia sier at det er nettopp det som gjør at ho kan tillatte seg det, blir fokuset på nettopp «sissy bounce».
      Siden du tydeligvis kan mye om sjangeren og dens historie, vil du sikkert føle deg snytt. Men som sagt dette er ikke en reportasje om «bounce». Det kommer tydelig frem i reportasjen at dette ikke er en «ny» sjanger, men flesteparten utenfor New Orleans ble oppmerksomme på den etter orkanen Katarina, (i følge Big Freedia selv.) Og æren for at den sjangeren har fått oppmerksomhet, er nettopp artister som Big Freedia. Og selv om de ikke bruker betegnelsen «sissy bounce» selv, så er dessverre virkeligheten slik at det som regel er andre som sjanger-klassifiserer artistene.

      Igjen, når en skal lage reportasjer om smale sjangere, er det alltid en balansegang mellom å lage for de innvidde eller de uinnvidde. Her valgte vi det siste, og da er det forståelig at de med stor kjennskap vil føle det som upresist og vil føle seg snytt, selv om det i introen på dagens sending blir presisert at dette er en undersjanger av «bounce».

      Mvh

      Njål Engesæth

      • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

        jeg jobber til dels i media selv, og vet alt om de hensyn man kontinuerlig må ta i forhold til plass, og mottager. Men se på kommentarene her da. Synes det at det ser ut som om du har lykkes i å forklare dette til de uinnvidde? Denne reportasjen er så overforenklende at det blir direkte fordummende. Den gjør lite annet enn å bekrefte mottagerens fordommer mot svart musikk. Man kan til og med diskutere hvorvidt er slikt type fokus er fordomsfullt mot homofile, i all sin velmenendehet. Det konkrete du skriver her synes jeg er så rotete at det blir vanskelig å kommentere, men for å ta én ting: hvis det ikke er noen forskjell mellom sissy bounce og bounce, hvorfor velger du da som journalist å rette fokuset mot den muligens konstruerte undersjangeren, ikke den etablerte sjangeren bounce??

        • Som sagt, forskjellen ligger i utøveren. Hadde jeg bare sagt bounce, ville folk tolket det som at alle utøverene innen bounce, er homofile transer. Derfor fokuset på nettopp de utøverne som er det, og som da har havnet i sjangeren «sissy bounce».

          • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

            det er interessant at du sier dette:

            Hadde jeg bare sagt bounce, ville folk tolket det som at alle utøverene innen bounce, er homofile transer.

            HVORFOR er det sånn? Jeg hørte om Freedia og de der rundt 2003 eller deromkring. Som homofile/transseksuelle bounceutøvere (ingen snakket om sissy bounce da). Men det bryter med folks ideverden, det kan jo ikke finnes homofile eller transpersoner i den kvinneundertrykkende rumperistende negermusikken. Først når sekkebetegnelsen Sissy Bounce er oppfunnet, som en motvekt mot alt det andre, stemmer det overens med de forutinntatte ideene til folk. Det er ærlig talt drit trist. Og det er det jeg mener med at det er mer enn et snev av homofordommer innblandet her også. Dessuten: to meter høye transer som snakker om å shake dat ass er heller ikke noe unikt for New Orleans:

            http://www.youtube.com/watch?v=Sp7REpywVBQ

            (Miss Tony, Baltimore, 1992)

            • Har hverken fordommer mot homofile eller rappere eller folk med andre hudfarger. Det er ting jeg tar sterk avstand, så opplever det som urettferdig at du prøver å gjøre det til et poeng i denne debatten. Det er veldig drøyt å beskylde folk for slikt, bare fordi du ikke liker en reportasje

              • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

                Vi har alle fordommer, det har jeg også. Jeg synes det var merkelig når jeg hørte om Freedia, eller Ms Tony, første gangen, jeg også. Å ta en nærmere titt på disse fenomenene utfordret disse fordommene, og ga meg et nytt perspektiv. Det blir nesten fullstendig borte om man har et sånt fordomsfullt fokus som du har i denne reportasjen.

                • Vel, det at du har fordommer, gir deg ikke automatisk retten til å beskylde andre for det. Men tror nok ikke at vi blir enige her.

                  • Tneb sier:

                    Jeg synes du tar litt hardt i Martin. Som Njål påpeker er det ikke lett å introdusere en «sub genre» på 4 minutter til folk som ikke har hørt om det før. I tillegg er ikke poenget med reportasjen å snakke om musikken men om noe som virker kvinne undertrykkende men som egentlig er ifølge utøverne selv; kvinnefrigjørende. Jeg synes det var veldig fin og spennende reportasje, så kan alle gjøre seg opp en mening om hva man selv tenker om saken, uten å la det gå utover Lydverket redaksjonen. Tenk deg hvis Lydverket skulle hatt en 4 minutter lang reportasje om norsk svartmetal og blitt skjelt ut for alle begrepene de sa feil, og at de ikke forklarer røttene til sjangeren godt nok, hadde blitt passe dust. Hvis du digger Bounce / sissy bounce, kos deg med det!

                    • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

                      nei, når man snakker om hip hop i norsk media er sjelden poenget å si noe om muskken, men å behandle det sosiologisk. Ikke at man er noe flinkere til å gjøre dét på en ordentlig måte heller. Jeg tror i hvert fall det hadde vært mulig å lage en fire minutters reportasje om bounce/sissy bounce som ikke var fordummende, full av fordommer og ikke minst: faktafeil. Og jeg tror Lydverket hadde fått tjue ganger så mye pepper om de hadde hatt en like fordummende reportasje om norsk svartmetall -la oss si om man hadde brukt tilfeldige bruddstykker av en samtale med Gaahl, og noen løsrevne sitater fra BT, til å lage en reportasje om den nye og spennende subgenren sopermetall. Sorry ass, men nok er nok.

                  • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

                    jeg tror heller ikke at vi blir «enige» her, men hva med å svare på noen av resonnementene mine i stedet for å bli harmdirrende indignert? Kan legge til et tillegsspørsmål: mener du virkelig, i fulleste alvor, at du er fullstendig fri for fordommer mot kulturer og mennesker som er vilt fremmede for deg, f eks slumkvarterene i New Orleans??

                    • Njål Engesæth sier:

                      Jeg håper også at du hadde reagert om noen hadde anklaget deg for å være rasist og homofob, når du selv føler det er urettferdig. Og føler også at jeg gjort det tydelig når det gjelder mitt valg av vinkel. Og vet ikke om faktafeil, og vanskelig å se at jeg har tatt tingene Big Freedia sa, ut av sammenheng.

                  • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

                    Istedet for å «føle» at det jeg sier er urettferdig, kan du jo gå gjennom det og imøtegå det du mener er feil? Og jeg har ikke beskyldt deg for å være rasist eller homofob. Hold litt orden på kortene da. Jeg har sagt at reportasjen du har laget er fordummende og preget av fordommer mot rap, homofile og svarte amerikanere. Det virker ikke som du har hørt noe særlig på det Freedia har å si, hvorfor har du ikke tatt med den nevnte ambivalensen til begrepet «sissy bounce» hvis dere snakket om det? På meg virker det som om du har notert ned et slags referat fra noen bloggposter om filmen til Diplo og et par om Sissy Bounce, formulert en pitch for programmet ut fra det og holdt deg strengt til det, uavhengig av hva Freedia sa. I stedet for å gå inn i dette med en viss journalistisk nysgjerrighet.

                    • Yngvar Natland sier:

                      Jeg synes du har en rekke svært gode poenger Martin og jeg er i all hovedsak enig med deg her. Å nå opp til det nivået du forventere krever imidlertid sin kar. Jeg er usikker på om de idealene du skiserer er oppnåelige innenfor de kravene som stilles til formateringen i moderne «folkelige» massemedia. Kravene til høy produksjonshastighet og lett tilgjengelighet er så høye at de uten tvil går ut over kvaliteteten på informasjonen som gis. Dette er et generelt problem ved massemedia i dag. Det er først og fremst formatet som er problemet her, ikke journalisten. At NRK velger å formatere som de gjør, når de i utgangspunktet burde være mer fristilt, kan også diskuteres i denne sammenhengen.

                    • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

                      Har som sagt en god del erfaring fra media (print, riktignok) selv, så jeg har forståelse for en del av de hensynene som må tas, etterlyser ikke en trekvarters nerdedoku (selv om NRK godt kunne lagd sånne av og til også). Men synes du de idealene jeg skisserer er så urealistiske? Mulig at en reise ens ærend til New Orleans for et fire minutters innslag er litt utenfor budsjettene om vi skal være realistiske, men ellers:

                      å høre på intervjuobjektene

                      forenkle og forklare uten å vri på virkeligheten

                      gjøre ordentlig research selv på forhånd, i stedet for å lene seg på presseskriv, bloggposter og sitater fra andre medier? (seriøst, vil anslå at ALT som er av referanser her er innafor de første to sidene du kommer til på google om du googler Sissy Bounce)

                      er ikke dette minstekrav, ikke luftige idealer?

                    • Yngvar Natland sier:

                      Jo, det er minstekrav hvis du ønsker en viss kvalitet. Hvis man ønsker billig og mye stilles det andre krav. NRK prøver å gjøre begge deler tror jeg. Noen ganger lykkes de, andre ganger faller de igjennom. At de falt gjennom her hadde jeg ikke vært klar over hvis det ikke var for kritikken din, så takk for den. NRK burde ta den til seg og journalisten burde ta det til seg, selv om det er vanskelig å ikke bli defensiv når man kritiseres offentlig. Kanskje løsningen her rett og slett hadde vært å ikke lage fire minutter fordi dette er et tema som rett og slett krever ti? For nytt, for undergrunns og for komplekst til å være mulig å gjøre anstendig på så kort tid. Det er, som du sier, bare å se på folks komentarer på denne siden.

    • tarmslyng sier:

      Ja huff: «verdens kuleste produsenter». klamt…

  3. Håpløst tema ut fra videoen sier:

    Tenke jeg skulla la det går forbi;-) men klarte ikke likevel. Ingen kan vel mene at denne videoen og Big Freedia er seriøs i kvinnefrigjøringsdebaten! Håper ikke noen tar den seriøst ut fra videoen. Nei la han heller lage heftig musikk i den sjangeren og la den seriøse debatten om temaet ligge til de eller dem som tar dette seriøst. Dette er bare porno:-)

    Frank23

    • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

      det ER et håpløst tema -slik det blir presentert i videoen. Bling bling rap på MTV på den ene siden og kvinnefrigjørende homorap på den andre siden, liksom. Det er et forenklet svart/hvitt syn som preger nesten all dekning av svart musikk i Norge, inkludert en god del av den positive dekningen. Hva hvis det derimot er slik at det er begge deler, ikke både/og? Og at rumperistingen og de seksuelle call/responserefrengene du ser på MTV kommer ut av en kulturell kontekst hvor det samtidig var helt naturlig at en to meter høy transe sto på mikken? (bounce er tross alt en god del eldre enn den musikkvideoformen som skisseres opp som «Motstykket) Men at den opprinnelige formen ble ansett som litt for sært, for vanskelig å selge til et hvitt publikum? Det som er ekstra trist, er at pioneerer som Freedia, når de endelig får litt oppmerksomhet, da kun presenteres som et MOTSTYKKE. Ikke som en utfylling av bildet. Og dette er som sagt noe f eks Freedia selv har reagert på offentlig. Legg som sagt merke til at reporteren konsekvent bruker «Bounce», ikke «sissy bouce», når han snakker med Freedia.

  4. håkon sier:

    helt fantastisk

  5. Lola sier:

    Jeg synes ikke det er like kvinnenedverdigende som i heterofile rappere sine videoer. Kvinnene ehr gjør som de vil, uten å være et objekt for mannen. Denne Freedia is watching out for his girls. Poenget er at her trenger ikke kvinner være redd for å bli sett objekter for grisete menn. strippere og glamourmodeller vil være objekter. det som vises her er at de danser fordi de vil det. Det er frigjørende å kunne gjøre som man vil, uten å tenke på hva gutter tenker

  6. Hip Hopa Bitch sier:

    Kan ikke en homofil mann være kvinneundertrykkende?

    Jeg ser uansett ikke logikken i påstanden om at denne rumperistingen frigjør kvinner på noe vis, skulle gjerne sett det resonnementet framstilt.

  7. Søren sier:

    «Ikke gjør det, det er nedverdigene for deg!» LOL!
    Merkelig holdning fra «frigjørere».

  8. JAMpromotion sier:

    Hvis folk vill riste på stompen, så må vel folk få lov til det. 2011 !!

  9. Brage Lailasson Grastvedt sier:

    LOL! Det er SÅ bra når litt rowdy atferd blir opphav til pk-betingede diskusjoner om historieforståelse og menneskesyn. Right on for the darkness. Jeg slenger meg inn i debatten med følgende påstand: Mye bra rumper! YAY!

  10. Gammel sier:

    For all del, la dem riste hvis de vil. Men særlig klasse har de ikke.

  11. Brage Lailasson Grastvedt sier:

    Er klasse forenlig med musikken, folka, bevegelsene, stedet, grunnen til å være der…?

  12. Shagaspy sier:

    The world is becoming retarded.

  13. Kenneth sier:

    Kvinnefrigjørende?….. ja er det ikke det da. Ser sånn ut i hvert fall. Jentene gjør helt sikkert noe dem har drømt om…. lenge :D
    Men 97% av rumpene på videoen er alt for feite.

  14. TORO sier:

    Dette er jo ingen ny type dans i det hele tatt. Denne typen dans har sine røtter fra Jamaicas Dancehall parties på slutten av 80, begynnelsen av 90 tallet. Musikken er også temmelig lik etter min mening… Transe call and response MCs derimot var ny. :)

    • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

      Er ikke så rart at det ligner på det, når det har sin opphav fra eksakt samme epoke, og med mange av de samme grunnelementene.

      Forøvrig fantes det en gay MC i Jamaica på åttitallet også. Men han ble steina til døde, bokstavelig talt. Tross alt litt mer toleranse i den amerikanske hooden, ser det ut til.

    • Martin Bjørnersen/Hele Fitta sier:

      eller litt tydeligere: du er inne på noe. Men det er ikke en AVLEGGER av det du nevner, iom at det oppstod samtidig som det du nevner. Som et barn av de samme kulturelle strømningene. Godt eksempel på en misforståelse som kunne vært unngått om denne reportasjen var litt mindre fordummende.

      • TORO sier:

        Jeg kom på når jeg så videoen at jeg har noen VHS videoer fra tidlig 90 tallet. Har egentlig aldri sjekka noe rundt den formen for dans. Men når jeg tenker meg om så tror jeg de videoene jeg har er tatt opp i New York og ikke Jamaica. Også var det mer «pardans» :) i de, som starta med et vorspiel av enormt rytmisk hoftevrikking. hehe

  15. -- sier:

    Frigjørende?? Dette er bare trist…

    • TORO sier:

      Nå har det seg sånn at dans og musikk er VELDIG frigjørende for mange mennesker. Noe vi desverre ikke har vært for bortskjemte av her i Norge. Afrikansk, Latin Amerikansk og veldig mange kulturer rundt om i verden har en lang praksis hvor dans og musikk faktisk har stått i senter for spirituelle ritualer. Den følelsen og energien man oppnår når dansen forenes med musikken er unik. En energi strøm som ofte føles av alle rundt danseren oppstår. Hva og hvordan man beveger kroppen etter rytmene er da ikke kontrollert av personen. Dette er for mange en total frigjøring fra alle andre negative innvirkninger. Dette er godt dokumentert i fag litteraturen innenfor dans og musikk. For å dra frem noe positivt i Hip Hop sammenheng må det være at denne kulturen i sine alle elementer åpnet dørene for improvasjon og troen på seg selv. Før Hip Hop kulturen inntok våre liv, stabbet vi nordmenn med ett bein av gangen på dansegulvet. Vulgært og usmakelig sa man også om rocken i sin tid.

  16. Helene Marie sier:

    Hm, kan ikke si at jeg synes dette så veldig frigjørende ut. Det ser ut som et strippeshow. Gjør dette på soverommet uten kameraer jenter! Vi trenger ikke by på kroppen vår på den måten for å uttrykke oss heldigvis.

  17. Gud den allmektige! sier:

    Meh..!

    Har aldri skjønt den fasinasjonen enkelte har over stygge, feite, cellulitt-befengte, dissende, svette, stinkende rumper. Ikke mye sexy det, spør du meg.
    Bikkja mi liker også å snuse på andre hunders rumper. Denne sjangeren og folka som uttrykker det kan derfor sammenliknes pga samme dyriske oppførsel.

    Kunst? Kvinnefrigjørende? Svart homosexuelt-transvestitt subkultur?? Jeg henviser til min initielle kommentar:

    Meh..!

    • Ras sier:

      Tror du skal være litt forsiktig med hva du sier, virker nesten som du er ensidig opplært. I alt, synes jeg at det er veldig trist med folk som skal ha formenig om alt. Nesten sånn jeg om jeg skulle bruker bibel til å forklære deg om «Big bang» En kvinner har faktisk behov til å uttrykke seg, og i den fostand så er Rumpebevegelse i den svarte kultur stort. Og en fyldig rumpa er noe som slår inne i mannens andre hjerne. Om du liker skinny,stram så er det vel noe for deg., for å si det sånn så er hjernen din programet til å like det ut fra «Enviroment du blir oppfostrert»..

      Tar det med ro, det er ikke alt som skal kommenteres.
      Er ikke sånn at jeg hopper på en debatt om noe tung metal. For jeg vet at noen liker det, og jeg liker mitt..! Psssssst!

  18. mannenbefaler sier:

    lol ass. musikken var helt jævlig dårlig, men siden den er «kvinnefrigjørende» går den sikkert rett hjem hos kvinner akkurat som sex og singelliv.

  19. Nilsen sier:

    Av og til begynner man nesten å få forståelse for hvorfor Islamister og Sharialover kan få tilhengere. Det er så mye søppel som følger med den vestlige kulturen at man av og til blir kvalm… Bortskjemte drittmennesker som kun er opptatt av seg selv.

  20. [...] det som er hovedinnholdet i videoen til låta, filma i New Orleans. På tide med eit gjensyn med denne [...]

Legg igjen en kommentar