Både hardrocknakken, dansefoten og armkroken skulle få næring under det forestående Bylarm-arrangementet i Oslo. I hvert fall om jeg får karret meg på dette knippet konserter de tre dagene:

Torsdag

Det er ingen grunn til ikke å hoppe rett i festivaldammen, og starte med en rikelig dose elektronisk krauting på Stratos på Youngstorget. Trioen K-X-P kommer fra Helsinki, Finland, og ledes an av Timo Kaukolampi, kanskje kjent for noen som en av produsentene Annie har jobbet med. Han har dessuten remikset 120 Days, og har spilt i band som And The Lefthanded og Op:l Bastards. Det ligger an til elektronisk, dvelende leven med muligheter for å bevege på kroppen. I hvert fall om man skal dømme etter dette klippet:

[youtube xRiISTO-aBs]

I følge Anne Lene Hägglunds Myspace leverer hun og bandet «sirkuspop i særklasse». En betegnelse som vanligvis ville skremt meg bort fra teltet til Dagbladet denne kvelden. Med Hägglunds nærmest gjennomsiktige stemme, lekne, akkurat passe sukrede melodier og kreative instrumentering, kan hun imidlertid risikere å sanke mange nye tedrikkende fans under Bylarm.

Etter en omgang fattet popmusikk inkludert både fløyte og trekkspill, trenger ørene boltre seg i det herlige bråket. John Dee er dermed stedet å tilbringe noen timer på torsdagskvelden. Klokken 23.00 entrer Norges fremste noiserockere Årabrot scena, med splitter nytt Steve Albini-produsert album i bagasjen og masse erfaring på nakken.

[youtube P2q8JdHH8Q4&eurl]

De etterfølges av Haust, bandet bak fjorårets glimrende plate Ride The Relapse, hvor de opererer i et møkkete smakfullt skjæringspunkt mellom death metal, punk og hardcore. Tidligere liveopplevelser med det ugly fucking Oslo-baserte bandet frister til gjenhør. Husk ørepropper.

Skulle det være mer igjen av deg selv, eller torsdagskvelden, etter dette, vil en svensk avslutning med enten Jenny Wilson eller Maskinen-assosierte Far och Son på henholdsvis Sentrum Scene og Stratos være et godt punktum for dagen.

Fredag

Kaja Bremnes har forsøkt seg på Bylarm tidligere, men det stilnet mer eller mindre umiddelbart etterpå. Hun skal vise seg frem igjen. Det fortjener den Björk’ish stemmen, vare pianoet og frostede låtene hennes. Rolig start på Folkets hus. Helga har tross alt såvidt starta.

I Was A Teenage Satan Worshipper derimot. Ikke rolig. Finsk. Electro. Det er mange representanter for slikt under Bylarm i år, og disse finnene bør kunne både lade og fyre av dansekanonen på Rockefeller Annex i halv ti-tida. De starta som et imaginært tegneserieband. Denne kvelden er de fire virkelige mennesker. Husk glow stick.

Joddski het tidligere Jørg-1 og var halvparten av rap-pionérene Tungtvann. I Dagbladet-teltet seint denne kvelden får vi endelig sett og hørt han med nytt både navn og prosjekt. Hans krakilske rework av «Oro Jaska Beana» under tittelen «Booyaka! Booyaka!» lover godt. Ny-debutsingelen med Raga Rockers Michael Krohn er på trappene, det samme er albumet. Spent.

[youtube aDUZHq8uTew]

Knallhard avslutning etter en runde reggaefisert hiphop er aldri å forakte. Blodspor, satt sammen av Oslo- og Hammerfest-folk, skal trene nakkene våre på Betong denne kvelden. Sleng grindcore, all things metal og punk i blenderen, ta i betraktning at de har samarbeidet med performanceartister, og jeg er i hvert fall redo for å hengi meg brutaliteten.

Lørdag

Tredje dagen er man forhåpentligvis begynt å bli litt sliten. Å derfor (igjen) starte ungt og rolig er garantert en takknemlig åpning av den siste dagen. De to søstrene på 15 og 17 som utgjør First Aid Kit spilte dagen før på Mono, mens de gjør en formiddagskonsert hos Dagbladet i dag. De ble et YouTube-fenomen med en nydelig Fleet Foxes-cover, de har signert med labelen til The Knife. To gode grunner for sein frokost med First Aid Kit.

[youtube HMrqBldlqzA]

Det norske improbandet Food har holdt på i ti år, østerrikeren Christian Fennesz har holdt på enda lenger. Sist brakte han oss det ambiente, gørskjønne albumet Black Sea. Når Food og Fennesz møtes for denne ene konserten På Sentrum Scene under Bylarm, er det dekket for lyd i alle fasonger, farger og smaker. At det blir vakkert er utvilsomt.

Om enn på en annen måte, minst like vakkert blir det når black metal-bandet Iskald fra Bodø spenner gitaren på John Dee midnatt. De fikk varm omtale for debutalbumet Shades of Misery i 2007, om deres iskalde (jøss!), klare, kantete metal de leverer fra studio holder like høy standard live, kan dette bli enormt.

Så er det snart slutt. Hvordan avslutter man en musikkfest/bransjetreff som Bylarm? Gjerne på Smuget, hvor en halvetablert troika følger hverandre. Name har allerede formidlet et fengende 80-tall på albumdebuten Drum, Miss Harmonicas fargerike electro «brings fun to the party» og popveteranene Loch Ness Mouse er alltid en fryd for øret.

Ellers? Man vet aldri helt hvor man ramler inn under dager som disse. Forhåpentligvis på de over, men nesten like gjerne på en av konsertene til svenske Hajen, den norske jazzmusikeren Håkon Kornstad, de unge, danse electrogutta Electrojuice eller det islandske koseindiebandet Hjaltalín og en mengde andre. Vi ses. Moro.

Tags: anne lene hägglund, Årabrot, blodspor, by:Larm, Fennesz, First Aid Kit, food, haust, i was a teenage satan worshipper, Iskald, Joddski, k-x-p, kaja bremnes