Rett opp i Nord
Rett opp, men ikke ned med Real Ones, Kråkesølv og Lars Vaular. Tredje og siste døgn på Træna i ord og bilder.
Noe motvillig er det bare å innse at eventyret går mot slutten, og at vi befinner oss midt i det siste døgnet av Trænafestivalen. Takket være lyset som aldri slukkes, føles det som om festivalen har foregått i løpet av en eneste lang, og fin, dag. Grå skyer vifter nå truende med knyttneven, men de fleste har bevæpnet seg med superundertøy og vindtette jakker. Og vi har omsider fått i oss fast fisk etter å ha levd på grillpølser i tre dager.
Real Ones får fart i festivalfrosne danseben med livefavoritter som «Every Dog Has Its Day» og «Ballad Of An Old Man». En passende dessert, og en fin start på den siste kvelden med Træna & gjengen.
Så er det klart for skimrende musikalsk magi fra nord. Kråkesølv fra Bodø har fått mange nye fans på kroken etter fjorårets debutplate, Trådnøsting. Fortjent, spør du meg. Den grå himmelen må finne seg i å spille andrefiolin, for musikk varmer minst like godt som superundertøy. Og Kråkesølv får svar på tiltale. Stormende jubel.
Kveldens største stjerne har ankommet i helikopter. For Lars Vaular har travle festivaldager, alle vil ha en bit av ordkunstneren fra Bergen. Og nå er stemningen elektrisk på plassen foran hovedscenen, Træna Fyr. Det har gått et døgn siden John Olav & Gjengen skapte skarrende allsang på Trænafestivalen. Nå er det Lars Vaular som gjentar bragden, og den neste timen er den lille øyen i havgapet i nord for en bydel i Bergen å regne.
Lars Vaular og Girson og de kan notere seg enda en borteseier etter å ha skapt festivalekstase på Træna. Vi bestemmer oss for å tyne døgnet enda noen hakk. Det føles feil å sove bort sumernatta disse siste timene i det overstadig vakre havgapet. Da passer det godt at vi blir tatt raust og godt imot til fest ombord på skøyten «Havdur». Der vanker det nygrillet hvalkjøtt og rock på anlegget. Det er så man skulle ønske at festivalen var dobbelt så lang. Minst. Men all good things must come to an end, som det heter på dårlig norsk.
Noen timer senere lemper vi bagasje og utstyr ombord på båten som skal føre oss tilbake til fastlandet og virkeligheten. Stemningen er god, men søvnig. Folk slukner en etter en etter en. Jeg nekter å lukke øynene så lenge Helgelandskysten glir forbi som verdens lengste oljemaleri. Setter meg på dekk for å prøve å se meg mett. Slår av en prat med Lars Vaular. Vi er skjønt enige om at Trænafestivalen er god. God som gull.
Bonusspor: Vaular-mayhem på Træna.
Tags: Festival, Girson, Kråkesølv, Lars Vaular, Real Ones, træna, Træna Fyr, Træna10, Trænafestivalen