Seigmen - Kongescenen, Slottsfjellfestivalen
Pompøse menn
Seigmen presser inn mange elementer i jubileumskonserten på Slottsfjell. For mange.
Bare i Tønsberg kunne 90-tallsheltene i Seigmen blitt tatt i mot på denne måten; fra et trykk av forventning i lufta før de kom på, til tårer, jubel og allsang fra publikum – dette er helter på hjemmebane.
Slottsfjell markerer sitt tiårsjubileum med å la byens største band gjennom tidene toppe plakaten – og for fans som har ventet lenge på dette, ble torsdag kveld en kveld for minnebøkene.
Men hva med oss andre? Vi som ikke har vestfoldsk blod i årene, og et noe mer balansert forhold til Seigmens tunge, melodiske, goth-inspirerte rock? Jeg var også opptatt av Seigmen en gang i tenårene – men for meg ble torsdag kveld alt annet enn magisk.
Skulle jeg beskrevet konserten med ett ord, ville det utvilsomt blitt «pompøst». Det er dét dette er. Allerede under den lange, kvasiepiske gitarintroen før bandet kommer på scenen tar det form – og videre i konserten blir det bekreftet gang på gang.
Vokalist Alex Møklebust inntar en selvvalgt messiasrolle på scenen – noe resten av bandet bygger opp om, og publikum sluker rått – på den religiøse, virkelighetsfjerne måten.
Det er tydelig at Seigmen har forberedt seg godt til jubileumskonserten. Rent teknisk låter de stort sett bra, til tross for noe sur vokal her og der, og et par feilslåtte koringer. Ikke stort annerledes enn for tjue år siden, vil jeg tro. Allikevel har konserten noe plastisk over seg. Den rører ikke hele veien – men slår til nå og da; «Metropolis» halvveis ute i konserten er et overbevisende høydepunkt.
Selv om Seigmen per nå er et helt uaktuelt band, prøver de å gjøre konserten til mer enn en mimrestundt om gamle dager. De dytter rett og slett så mange elementer inn i den halvannen time lange konserten at det blir alt, alt for mye.
Under «Nemesis» har bandet med seg en tropp tønneslagere som har kvalifisert seg via en konkurranse – de blir plassert bakerst på scenen og gjør lite ut av seg – og er dermed et nokså meningsløst og overflødig element.
Vi får også høre en ny låt - og det kommer som en overraskelse på publikum. Tanken med å skrive noe nytt til konserten er god, men resultatet er – dessverre - en svak og anonym låt som har den samme støyende effekten som naboens evigvarende oppussing – en følelse som forsåvidt inntrer flere ganger under konserten. «Blir de ikke ferdige snart?».
Videoinstallasjoner høres også til i dette gjennomregisserte showet. Mot slutten av konserten får vi se bandets velkjente logo sveve gjennom verdensrommet, treffe jorden og til slutt det ikoniske tårnet på toppen av Slottsfjellet. Etter at de har landet, kommer det fyrverkeri fra samme sted. Et bra grep som løfter opplevelsen – men som allikevel ikke klarer å dekke over at Seigmen anno 2012 har noe krampaktig over seg.
I det «Döderlein» runder av konserten, slår følgende meg: Det er som om Seigmen vet selv at de ikke har noe å gjøre på en scene lengre, men lyver så godt for å overbevise oss at de nesten tror det sjøl.
Trine Aandahl
Tags: anmeldelse, Festival, Lydverket, P3, seigmen, slottsfjell, Slottsfjell2012, Slottsfjellfestivalen, Terningkast 3, trine aandahl
Slett arbeid frk. Aandahl, .. get your fact’s right. Tilbake til sommervikar jobben i Romsdals budstikke? Ripe i lakken til Lydverket!
Slett arbeid frk. Aandahl, .. get your fact’s right. Tilbake til sommervikar jobben i Romsdals budstikke? Ripe i lakken til Lydverket!
Slett arbeid frk. Aandahl, .. get your fact’s right. Tilbake til sommervikar jobben i Romsdals budstikke? Ripe i lakken til Lydverket!
Du burde kansje vert et annet sted og gjort deg fortjent til lønna di… Fy f…. Trist.. Trur INGEN på fjellet igår er enig med deg. Bytt jobb..
Du burde kansje vert et annet sted og gjort deg fortjent til lønna di… Fy f…. Trist.. Trur INGEN på fjellet igår er enig med deg. Bytt jobb..
1. De spilte to nye låter. 2. De avsluttet med Hjernen er Alene. 3. Det virker som du gir terningkast basert på hvor godt du liker Seigmen, og ikke hvordan konserten faktisk var.
Terningkast 6.
1. De spilte to nye låter. 2. De avsluttet med Hjernen er Alene. 3. Det virker som du gir terningkast basert på hvor godt du liker Seigmen, og ikke hvordan konserten faktisk var.
Terningkast 6.
For en dårlig fest! Altfor mye kult som skjedde.
(Pinlig, NRK.)
«Rent teknisk låter de stort sett bra, til tross for noe sur vokal her og der, og et par feilslåtte koringer.»
Tør man spørre hvilke kvalifikasjoner anmelder har for å uttale seg om dette?
Videre:
«Ikke stort annerledes enn for tjue år siden, vil jeg tro.»
Anmeldelsen mister sin troverdighet når anmelder kommer med antagelser om Seigmenn for 20 år siden.
Anmeldelsen fremstår som en subjektiv fremstilling bestående av synsing og harelabb. Trist.
Hvorfor behøver egentlig «pompøst» å være så ille? Føler vel at begrepet pompøst har blitt en slags kulturradikal hersketeknikk mot kulturuttrykk som er litt for «blendahvite»?
Hvorfor behøver egentlig «pompøst» å være så ille? Føler vel at begrepet pompøst har blitt en slags kulturradikal hersketeknikk mot kulturuttrykk som er litt for «blendahvite»?
Denne anmeldelsen er HELT ubrukelig.
er vel ikke første gang lydverket driter på draget, høres ut som frøken
Aandahl er «satan barnet» til Kim klev (også en ræva anmelder på lydverket) x)
«Bare i Tønsberg kunne 90-tallsheltene i Seigmen blitt tatt i mot på denne måten»
- Neida, det var et like stort trykk av forventning, like mange tårer, like mye jubel og allsang både i Dødens Dal, på Hulen, på Rockefeller og i Operaen. Tvert imot har publikum på hjemmebane vært utfordringen deres hele tiden.
«Vi får også høre en ny låt»
- Nei, vi fikk to nye låter. Og den første som du beskriver er klassisk Seigmen tvers igjennom. Som en annen skriver her er det tydelig at du anmelder ditt eget forhold til bandet, og ikke selve konserten.
«I det “Döderlein” runder av konserten»
- Hjernen Er Alene rundet av konserten.
«Seigmen vet selv at de ikke har noe å gjøre på en scene lengre, men lyver så godt for å overbevise oss at de nesten tror det sjøl.»
Kanskje det dummeste jeg har lest i en anmeldelse noen gang. Terningkast 1 til deg.
Her er det bare én ting å si. Hjernen er alene.
Tror du har mindre å gjøre som kritiker og journalist for Lydverket under årets Slottsfjell festival, enn hva Seigmen har å gjøre på en scene. Jeg tror neppe at de flere tusen fremmøtte som storkoste seg under konserten igår alle var fra Tønsberg eller har vestfoldsk blod i årene. Jeg tror heller ikke jeg er alene om å mene at det utvilsomt var Slottsfjellet’s beste opptreden og opplevelse under årets festival så langt. Man skulle nesten tro at du hadde skrevet omtalen ferdig på forhånd, kun basert på line-up og ditt tilsynelatende anstrengte forhold til at Seigmen skulle få opptre under årets festival. Du er langt på vei til å beskrive konserten som en tragedie, noe som er i sterk kontrast til hva en vilkårlig festivalgjenger uten vestfoldblod eller utpreget forhold til Seigmen ville reflektert over gårdsdagens opplevelse. At et av de få høydepunktene du greide å spore var det pyro-tekniske showet, vitner om at du heller burde dekke landets mange fyrverkerikonserter fra nå av. Undertegnede stiller seg i hvertfall sterkt tvilende til at du vil finne særlig mange høydepunkt i det gjenværende program, all den tid Gabrielle alt er unnagjort til terningkast 5, og fastivalen’s siste rakett høyst sannsynlig er fyrt opp. Antar at du allerede har skrevet ferdig Marit Larsen’s konsert imorgen til terningkast 6.
Applaus!
Frøken Aandahl vet tydeligvis temmelig lite om Seigmen generelt, Seigmen for tjue år siden, og hva som i det hele tatt skjedde i går. Som andre sier under: get your facts straight. Det her var en trist dårlig anmeldelse på absolutt alle måter.
http://gaffa.com/anmeldelse/62817
http://gaffa.com/anmeldelse/62817
Det blir som å si at sukker er søtt
Jeg blir så frustrert av denne elendige anmeldelsen at jeg ikke klarer å skrive noe saklig. Terningkast tre er HELT ufortjent!
Bare en liten presisjon til slutt….
Konserten var ikke for «oss andre? Vi som ikke har vestfoldsk blod i årene, og et noe mer balansert forhold til Seigmens tunge, melodiske, goth-inspirerte rock?».
Konserten var for fans av Seigmen, fra USA, fra Frankrike, fra Tyskland, fra Norge osv osv. Konserten var Seigmen «giving back» til en evig trofast fanskare. Noe de har gjort flere ganger før, og fansen blir like glade hver gang og reiser like langt hver gang.
Konserten var IKKE for Johnny fra Stovner eller Bongo fra Kongo.
«balansert» forhold til Seigmen, forøvrig? Virker temmelig ubalansert på meg.
Lille frøken Aandahl bør finne seg en ny jobb. Avisbud? Når lydverket ansetter så udugelige musikkanmeldere syns jeg det er godt og tenke på at programmet legges ned. Virker som hun kom med en viss dose avsky til bandet lenge før konserten startet. Useriøst.
Hilsen
Trofast Seigmenfan (utenfor Vestfolds grenser!) i snart 20 år.
Det blir mye negativt her, noe som kanskje er fortjent?
Jeg skal prøve å komme med litt konstruktiv kritikk.
Først må jeg få presisere at jeg ikke er verdens største Seigmen fan (jeg mener det er et vordende ektepar fra Bergen som fortjener den tittelen), men jeg er veldig glad i musikk, innen flere sjangre.
Musikk rører ved følelser i mennesker, og det betyr at man som musikkjournalist må ha evnen til å være, om ikke helt, så delvis objektiv.
I denne anmeldelsen feiler du helt på det punktet.
Når du i tillegg kommer med helt feil opplysninger både om konserten og om bandet, setter det sinnene i kok, både for fans av Seigmen og musikkelskere generelt.
1. Seigmen spilte ikke sin forrige konsert for 20 år siden. Dersom du skal referere til bandets fortid bør du kanskje også nevne noen konkrete opptredener eller historiske karriere øyeblikk, i stedet for å «tro» noe.
Kanskje du kunne ha koblet sammen låten «Agnus Dei» med at seigmen opptrådte i operaen i 2008.
I tillegg burde du ha fått med deg at Seigmen ER pompøst og storslagent og Seigmen ER aktuelle (siden de kommer med nytt materiale).
2. Det var TO (2) nye låter, og ikke en. Hadde du snakket med noen av de andre tilhørerne/tilskuerne etter konserten (selv om jeg mistenker at du gikk før den var ferdig), kunne de fortalt deg at disse to nye låtene heter «For evig og alltid» og «Trøst».
Dette er også informasjon som hører hjemme i en konsertanmeldelse.
3. Konserten ble ikke avsluttet med «Döderlein» , men med «Hjernen er alene», som for øvrig er skrevet av Lars Lillo Stenberg (deLillos). Igjen snakker vi om informasjon som burde vært med i en konsertanmeldelse.
Jeg synes det er trist at du har hatt en så dårlig konsertopplevelse, og ikke trivdes under Seigmen konserten.
Derimot rettferdiggjør ikke din subjektive opplevelse at du ikke klarer å gjøre jobben din.
Husk at du skriver anmeldelsene for leserne, og ikke for deg selv !!!
Hadde du vært min ansatt, hadde du blitt kalt inn på teppet og fått en skriftlig advarsel.
SKJÆRPINGS !!
Hilsen en musikkglad bygningsarbeider
Jeg slutter meg til samtlige kommentarer. Det er den desidert verste anmeldelsen jeg har lest. Selv kjørte jeg fra Mandal og med retur til Bergen i dag for å få med meg konserten, som var en stor opplevelse! Terningkast: Seigmen – 5, T. Aandahl – 1
talentløse kommentarer anmelderen må skrive det han eller hun syntes at de fleste er uenige betyr ikke at det er riktig vedkommende kan bare skrive ut fra egen opplevelse. jeg digger seigmen beste norske band ever
Denne anmelderen her kan putte hue i dass for hun har ikke peiling på musikk!!
Ein burde kunne forvente noko anna frå statskanalen enn ein så useriøs og negativ anmeldelse som attpåtil er full av faktafeil. Eg var der. Dette er nonsens.
Ein burde kunne forvente noko anna frå statskanalen enn ein så useriøs og negativ anmeldelse som attpåtil er full av faktafeil. Eg var der. Dette er nonsens.
[...] hele anmeldelsen: Pompøse menn (3/6) Seigmen på Slottsfjellfestivalen 2012. Foto: Kim Erlandsen, NRK [...]