Til tross for at Øyafestivalen har booket innslag av elektronisk musikk, er den ikke akkurat årets stekefestival. Lengselen etter dutch house i kidsas kropper var åpenbar på da Wiz Khalifa takket for seg akkopagnert av Afrojack. Wiz forlot Engascenen, i motsetning til hundrevis av publikummere som heller enn noe annet ville stå igjen og kjenne hjertet hoppe over et par slag til lyden av noe skikkelig bass. Den nederlandske produsenten ble kjapt kuttet av en utålmodig lydmann, men heldigvis var det flere, mer forutsigbare måter å få seg dagens dose bass på under årets Øyafestival.

Fredag 12. august var dagen ØyaNatt skulle under lupen. Dagen vi la opp til en reise mellom byens klubber; en ekte interrave i Oslos gater. Etter ni festivaltimer med en overbefolket middelalderpark og to terningkast-seks-konserter fra Lykke Li og Pulp, var det godt for den synkende motivasjonen at ruta var lagt opp på forhånd. Da det bare var et par av de offisielle ØyaNatt-arrangementene som kilte i ravefoten, måtte det suppleres med andre initiativ. Man kan for eksempel ikke late som Tiesto ikke spiller i Spektrum når man planlegger en natt med steking i sentrum.

Utenfor Oslo Spektrum var det urovekkende tomt, men da vi rundet hjørnet ved inngang fem og tittet ned i tidenes svetteste folkehav skjønte vi at vi bare var litt sent ute. Skuffende nok hører vi vaktene nekte folk å ta med glowsticks inn, og med det forsvant håpet om å overtale det amerikanske juletreet ved siden av oss til å donere bort et par av de lysende armebåndene sine. Inne lyser det «Club Life» fra scenen – navnet på Tiestos radioshow og verdensturne og Spektrum er, som konseptet tilsier, krympet til en skikkelig stor klubb. Tusenvis av gjennomvåte trancefans kjemper om plassen på det enorme dansegulvet, mens en veltrent Tiesto roper det obligatoriske «Osloooo, are you ready?». Røyk pumpes ut fra scenen, konfetti spruter ned i armene på folk idet det er tid for droppet på Afrojacks remix av Tinie Temphas «Pass Out» .

Mye har skjedd siden «Theme From Norefjell»: Tiesto har utvidet sin musikalske horisont, samarbeidet med størrelser som Busta Ryhmes og Nelly Furtado, og begynt å spille relative varierte DJ-set med alt fra Miike Snow til Kaskade og egne tunes. Etter en drøy time i Spektrum i går var det dermed litt trist at det som pumpet ut av lydriggen var tidivis monoton, generisk elektro stort sett laget av andre enn Tiesto selv. Heldigvis for den nederlandske trance-guden er publikummet hans det beste og mest takknemmelige noensinne, men etter å ha pådratt oss et par blåmerker for mye fra den overivrige samlingen stekere og funnet oss en glowstick var det på tide å gå videre til et sted det var lov med lyspinne.

Neste stopp skulle være Mayer Hawthornes DJ-sett på Stratos, men den sykt lange køen skulle ikke få lov til å ødelegge eller forsinke interraven og måtte derfor droppes. Veien gikk videre til Dattera til Hagen, hvor Actress ga oss avantgarde bass fra verdens søteste, minste scene. Selvsagt spennende, men vanskelig å bevege seg til og derfor vanskelig å legitimere som en del av nattens festival, hvor dansing og bruk av den nylig anskaffede glowsticken var det viktigste.

Nattens antatte høydepunkt skulle vise seg å bli interravens vinnende destinasjon. Etter rask forflytning en kappganger verdig var vi i Oslos beste kjeller. På The Villa slår glassklar lyd og dyp bass gjennom lokalet, og i DJ-boksen står Storbritannias laveste radiovert, produsent og DJ, Scratcha DVA. Låt på låt gir glowsticken bein å gå på, og til slutt er det like klamt blant et titalls mennesker i kjelleren som i et stappa Spektrum. Bangers fra Magnetic Man, Redlight, Funkystepz og Lethal Bizzle tas imot med jubelrop, og det er vanskelig – nei, umulig – å forlate bassparadiset. Likevel: Det står Pariah på interrave-billetten, og Pariah blir det.

Rett før stengetid ankommer vi nok en gang Dattera Til Hagen, hvor discoen dundrer ut av første etasje. I andre etasje spiller den lovende housegutten Pariah, dessverre for langt færre enn Actress hadde gjort før ham. Den lavmælte, atmosfæriske housen sørger for en rolig avslutning på en ellers urolig kveld. Men det er slående at den mest stimulerende dekningen av dansebehovet kom fra andre initiativ enn ØyaNatt selv. Håper Øyafestivalen isprer den kredible bassen litt cheese til neste år og gir ungdommen noe Afrojack.

Christine Dancke

Tags: Actress, Bass, Christine Dancke, Interrave, lol, Lydverket, omg, Pariah, Rapport, Scratcha DVA, serr, steke, Tiësto, ØyaNatt