She & Him - A Very She & Him Christmas
O jul med din begrede
She & Hims juleplate er sure oppstøt av forlengst fordøyd materie.
Hver for seg er Matt Ward og Zooey Deschanel sterke personligheter, men det er fascinerende hvor upersonlig det kan bli når de slår seg sammen musikalsk. Etter to mer eller mindre interessante coverplater som She & Him, er det som utøvere av julemusikk de er på sitt mest generiske: A Very She & Him Christmas er en samling skikkelig lite minneverdige versjoner.
Bevæpnet med bare røster og sparsommelige akustiske gitarer setter de seg fore å skape høytidsstund av gamle, allerede godt innspilte klassikere, men feiler kraftig. Allerede på den sørgelig blodfattige versjonen av «Have Yourself A Merry Little Christmas» aner vi Deschanels begrensede kapasitet som sangerinne. Det låter sjelløst og nølende, og tåler ikke å sammenlignes med hverken de mest kjente versjonene eller kontemporære innspillinger som eksempelvis Hems.
«Rockin’ Around The Christmas Tree» damper av kunstgjødsel og ironisk distanse, fremført uten dynamikk. Under duetten på «Sleigh Ride» piner det meg å tenke på at M. Ward i andre settinger er enormt god til å tolke andres låter (han står tross alt bak det som etter min mening er en av tidenes beste covre; Daniel Johnstons «To Go Home»), men i denne sammenhengen blir det forferdelig innhult og tomt.
Når hun synger «chestnuts roasting on an open fire» kan man formelig høre flammene sakte dø hen av oksygenmangel i bakgrunnen. Det er forbløffende hvor dårlig dette nedstrippede lydbildet kan passe to i utgangspunktet flotte artister. Låtvalget er også frustrerende åpenbart- frustrerende først og fremst fordi de ikke har det som skal til for å gi egen identitet til låtene som alle har et temmelig sterkt forhold til – folk som Bing Crosby, Frank Sinatra, Johnny Cash og Ella Fitzgerald lurer i historien. Det holder ikke å holde det enkelt når dette er en duo som nærmest fordrer maksimalisme: alene låter det nakent på den dølle måten: Det mangler intimitet, nerve og til syvende og sist appell.
Det finnes mange andre nåværende artister som klarer å tolke gamle juleklassikere og samtidig bevare eller videreføre høytidsstemningen (Belle & Sebastian, Sufjan Stevens, Grandaddy, Yo La Tengo, The Flaming Lips). I She & Hims traktering låter det bare som famlende øvinger med svært få minneverdige unntak.
Jørgen Hegstad
Tags: anmeldelse, jul, Jørgen Hegstad, Lydverket anmelder, M. Ward, plateanmeldelse, she and him, Zooey Deschanel
Liker best Zooey på film, ja.
Så ille var det da ikke. Har inntrykk av at anmelder foretrekker smørvariantene av julesangene og sikkert mange med ham, men å være litt åpen for andre uttrykk er ikke så dumt når man skal livnære seg som anmelder…
Har ingenting med «smørvariantene» å gjøre, og dersom du har hørt de artistene jeg nevner nederst i anmeldelsen sine tolkninger av omtrent det samme låtmaterialet, ville du skjønne hva jeg mener. Det går absolutt an å tolke de sparsommelig og med fullstendig nytenkende inntrykk (hør Flaming Lips’ «White Christmas»-tolkning, eksempelvis).
Det er mange som er flinke til å både tolke tradisjonelt (eller «smør») og det å gjøre de til sine egne; etter mitt syn klarer ikke She & Him noen av delene.
Flaming Lips havner midt i smøret. Musikken er jo direkte kopi av sviskene. Og så legger de på litt performing arts, men det musikalske uttrykket er jo nærmest ren playback.
fullstendig uenig.
Plata e faktisk nydeli.
Smak og behag.
Hør og døm sjøl, folkens.
Det er tilsammen fem coverlåter på de to første platene til She & Him, så det er litt drøyt å kalle dem «coverplater», synes jeg.
Jo, jo. Ser den!
Det er nå hans mening – hva sier vi andre; tommelen opp…
Hvis alt er like ræva som den tubevideoen over, havner definitivt ikke denne plata under treet i år. Det hadde den nok ikke gjort uansett.
Hvis alt er like ræva som den tubevideoen over, havner definitivt ikke denne plata under treet i år. Det hadde den nok ikke gjort uansett.
[...] Les resten av anmeldelsen! [...]