John Mayer - Born And Raised
Ny oppskrift fra John Mayer
Kvinnebedåreren John Mayer kredder seg opp med bluegrass og David Crosby. Er det vellykket?
Smørsanger, rundbrenner, Rolex-samler og gitarvidunder. Litt av en renessansemann, denne John Mayer. Og på veien har han laget noen feiende flotte plater, da spesielt Heavier Things og Battle Studies. Der viste han hvilken mester han er til å finne krysningspunktet mellom sval radiopop, hvit soul og inderlige kjærlighetsviser. Eller oppskriften på kommersiell suksess, om du vil.
På Born And Raised, hans femte album, lener John Mayer seg mer mot bluessiden vi så allerede i konsert-DVD-en Where The Lights Are, kombinert med en tydelig økende interesse for bluegrass og California-countryen Eagles og CSNY finpusset på 70-tallet. Kredifisering? Mulig. Interessant? Så absolutt. CSNY dukker da også opp i form av Graham Nash og David Crosby som korister på det vakre tittelsporet. Her viser Mayer seg også fra sin aller beste og mest typiske side rent tekstmessig: «I got a mom/ I got a dad/ but they ain´t got each other» synger Mayer om foreldrenes skilsmisse. Naivt, enkelt, men også effektiv og enkel historiefortelling.
10 grunner til å elske John Mayer
Og det meste på Born And Raised er nettopp enkelt. John Mayer har utviklet seg til å bli en slags bluesmann som lar tonene henge så lenge som mulig, la hver harmoni ligge og godgjøre seg før han beveger seg videre. På de første gjennomlyttingene av albumet fremstår det mer kjedelig enn innbydende, men den smygende stemmen til Mayer gjør at låter som «If I Ever Get Around To Living» og «Shadow Days» (to av låtene som minner mest om Battle Studies) vokser for hver lytting. Og en låt som «Queen Of California», en perfekt miks av storheter som Neil Young og Dolly Parton og noe yngre Alison Krauss, gjør at John Mayer nok en gang plasserer seg i toppsjiktet av dagens låtskrivere. Aldeles smellvakkert.
«Shadow Days»:
For Born And Raised er definitivt et vellykket album, til tross for gørrkjedelige kutt som repriseversjonen av tittelsporet og den Jack Johnson-inspirerte «Something Like Olivia». Popgeniet Mayer vaker nemlig fremdeles i bakgrunnen, og det blir spennende å se om dette er et album John Mayer gjør for å få vist frem nye sider av seg selv, eller om det er en pekepinn om hvor platekarrieren hans er på vei.
Marius Asp
Tags: CSNY, david crosby, Eagles, Graham Nash, John Mayer
Hva med den flotte Walt Grace`s Submarine test January 1967 ? Fantastisk rørende låt, en av John Mayers beste etter min mening
Got a mom / got a dad / but they DO NOT HAVE each other.
Og Where the LIGHT IS.
Liker plata veldig godt. Er uenig med Slettemark at ‘Heavier Things’ og ‘Battle Studies’ er de beste albumene til Mayer. Både ‘Continuum’ og ‘Room for Squares’ er bedre. Føler ‘Born and Raised’ kniver med ‘Heavier Things’ om tredjeplass.
Som nevnt under her, «Walt Grace’s Submarine Test, January 1967″ er en fantastisk sang. «Age of Worry» er også feiende flott. Legger vi på «Queen of California» og «Speak for Me» har vi topp 4 på denne plata for meg.
Jeg er enig med Slettemark at «Something Like Olivia» er litt kjedelig, men «Born and Raised (Reprise)» på slutten synes jeg er genial! Albumets dårligste låt er uten tvil «Love Is a Verb».