Noen tanker om Clutch-konserten
Clutch er glad i sine nye låter, og slikt blir det fest av. Lydverket oppsummerer lørdagens konsert på Sentrum Scene. Clutch har blitt litt av noen norgesvenner de seneste årene. Etter at bandet spilte en etter sigende legendarisk konsert på John Dee i 1997, tok det dem nesten ti år før de dukket opp igjen, […]
Clutch spilte nytt og flott på Sentrum Scene på lørdag.
Clutch er glad i sine nye låter, og slikt blir det fest av. Lydverket oppsummerer lørdagens konsert på Sentrum Scene.
Clutch har blitt litt av noen norgesvenner de seneste årene. Etter at bandet spilte en etter sigende legendarisk konsert på John Dee i 1997, tok det dem nesten ti år før de dukket opp igjen, da med et kort sett på Quart-festivalen. Etter det har det ballet på seg. Clutch har spilt i Bergen i vest, Trondheim i midten og Bodø i nord, i tillegg til konserter på Oslo Live i fjor og Sentrum Scene i 2007.
Så da Neil Fallon & co sto på Sentrum Scene igjen på lørdag, var det foran nesten fullsatt sal. Jeg tipper det var rundt 1500 mennesker der, sannsynligvis et høyere tall enn deres årlige norske platesalg. Clutch er rett og slett blitt store i Norge.
Vanligvis er jeg ikke så flink på musikknerderi, men Clutch er – sammen med Iron Maiden – et av bandene som får meg ut på glattisen. Så med denne settlisten i bakhodet, kommer en oppsummering av konserten. Ingen anmeldelse, altså, bare noen subjektive observasjoner en mandags morgen:
Har det noensinne vært så god lyd på Clutch på Sentrum Scene? Fra vår plass på galleriet var det som å sitte hjemme foran et bra stereoanlegg med et fett liveopptak fra høyttalerne.
Låtene fra Strange Cousins From The West, det litt skuffende albumet av i år, kom til sin rett live. Åpningen med ”50 000 Unstoppable Watts” og ”Struck Down” satt tett som øynene på statistene i Piknik med døden.
Clutch spilte hele seks låter fra Strange Cousins From The West. De fem første låtene på platen pluss “Abraham Lincoln”. Er det bare meg, eller er det en trend at rocke- og metalband ikke tør å spille så mange nye låter på konserter? Slipknot har for eksempel spilt to konserter i Norge etter slippet av fabelaktige All Hope Is Gone, og begge gangene har vi blitt avspist med kun ”Psychosocial” og ”Dead Memories”. De burde minst spilt ”Gemiatra”, tittelsporet og ”Snuff” i tillegg. Megadeth turnerer for tiden USA med kanonplaten Endgame, men nøyer seg med å spille ”1,320” og ”Head Crusher”. I tillegg spiller de ingen (!) låter fra forrige plate, comebacket United Abominations. Til sammenligning spilte Metallica syv av åtte spor fra Master Of Puppets da de spilte i Norge i 1986. Takk til Clutch for at vi fikk høre over halvparten av nyplaten, da er de låtene notert i konsertalmanakken.
Clutch jammet minimalt, overraskende nok. Tidligere konserter i Norge – til og med korte festivalkonserter – har vært preget av lange, svevende jamsekvenser. Noen Clutch-fans elsker dette, jeg synes det er litt kjedelig. Om jeg vil ha jam, så går jeg på Herr Nilsen. Som Clutch selv sier det: who wants to rock!? Jeg snakket med noen folk etter konserten som var veldig uenige, de savnet jammingen. Dem om det.
”Never trust a white man driving a black van” er tidenes tekstlinje, og live gir Neil Fallon tekstene sine nytt livsom blanding av blueshistoriker, rockestjerne og predikant. At ikke ”The Mob Goes Wild” fra Blast Tyrant oftere blir trukket fram som en av tidenes beste anti-Bush-låter er et mysterium. Sannsynligvis er Neil Fallons tekster det ypperste som er skrevet i rockverden på 90- og 00-tallet, her kan du sjekke en liten gjennomgang fra Rolling Stone.
Men om Neil Fallon er den beste rockepoeten, er Jean Paul Gaster den beste trommisen. Gaster spiller kontrollert og stødig, men legger en mur av detaljer som bandet kan briljere over. Etter å ha lidd meg gjennom irriterende trommesoloer fra Mickey Dee hver gang Motörhead spiller, er det en befrielse å høre den kjappe og melodiske trommesolosekvensen fra Gaster.
«Abraham Lincoln» var et av høydepunktene på konserten. Fun (?) fact: Clutch er fra den lille byen Germantown i Maryland, byen hvor Abraham Lincolns drapsmann John Wilkes Booth ble arrestert.
I hovedsettet spilte Clutch kun låter fra de fire platene de har sluppet fra 2004 til 2009. Med tanke på at bandet har hatt suksess og dedikerte fans siden tidlig 90-tall, er dette litt rart, og faktisk helt motsatt av hvordan nevnte Megadeth og andre band med historie gjør det. Er det den nyvunne suksessen som gjør at de regner med at fansen er mest interessert i deres nye materiale? Neppe. Publikummet er voksent og ganske sikkert interessert i bandets komplette karriere. Tror ikke vaktene trengte å dra ”har du legitimasjon” så mange ganger, for å si det slik. Mye skjegg og slitt dongeri. Sannsynligvis er det Clutch selv som er mest interessert i å leke med nye sanger. Dette viser da også at bandet fremdeles skriver låter de selv har stor tro på, i motsetning til mange andre band. Og som et helhetlig konsept, så kan man si at Clutch etter Blast Tyrant (2004) tilhører en egen avdeling av bandets katalog. Det er mer funk- og bluesorientert enn de hardcoreinspirerte førsteplatene, og litt lettere enn Pure Rock Fury (2001).
Clutch er ikke redd sine egne hits. I motsetning til et annet band omgitt av nerdefans, norske Motorpsycho, omfavner Clutch både nye og gamle singler, og ser oppriktig lykkelige ut når Sentrum Scene synger av full hals på ”Bang! Bang! Bang! Vamanos, vamanos” på ”Electric Worry”. Faktisk er det ganske betegnende at Clutch begynner konserten med sin seneste single, ”50 000 Unstoppable Watts” og avslutter hovedsettet med nettopp ”Electric Worry”.
Om det er noe jeg savnet, er det en låt eller to fra Elephant Riders. Kanskje fordi dette var albumet hvor jeg for alvor oppdaget bandet og Neil Fallons briljante rockelyrikk, kanskje fordi både «Soap Makers», «Muchas Veces» og «Wishbone» hadde passet fint inn i med de nye låtene. Det hadde heller ikke skadet om de dro «When Vegans Attack» eller «You Can’t Stop Progress» fra From Beale Street To Obolivion, bandets beste plate ved siden av Blast Tyrant.
Er det noen der ute som vet hvilken låt som gikk over anlegget før Clutch gikk på? Det var en gammel funksak med tekst om penger (”money” og moola” gikk igjen). Litt Parliament-aktig låt, kanskje. Flere har foreslått at det er O’Jays med «Money, Money, Money», men jeg tror ikke det er riktig. Her er et YouTube-klipp av åpningen, setter stor pris på om noen klarer å spotte den. OPPDATERING: låten er spottet, det var Chuck Brown «I Need Some Money». Sjekk kommentarfeltet for detaljer.
Etter et langt sett med låter fra de fire seneste platene og 2004-2009, var det en fin avslutning med «Spacegrass» og «Texan Book Of The Dead». Begge låtene hentet fra Clutch sitt selvtitulerte andrealbum fra 1995, og voksne fans fikk små tårer i øynene.
Av de tre konsertene jeg har sett med Clutch, er dette den klart beste. Quart var tett og kompakt og et fint førstemøte live, mens Bodø-konserten ble noe skjemmet av lav lyd.
Noen av Lydverkets lesere/seere/lyttere som var på konserten? Fyll gjerne på med andre tanker rundt konserten, man blir jo aldri ferdig med Clutch.
BONUS: Supportbandet Kylesa imponerte voldsomt. Bandet har spilt på både Blitz og Øya tidligere, men på Sentrum Scene imponerte de med et tungt, aggressivt og brutalt sett. Høydepunkt: åpningssporet fra Static Tensions, ”Scapegoat”.
Tags: Blast Tyrant, clutch, Kylesa, Neil Fallon, Sentrum Scene
Tidenes konsert ja, Kylesa spilte nesten for bra for å være oppvarming, var på kanten til å overgå headlineren. Synes også det var mer trøkk når Kylesa stod på scenen, dette gjorde at de første låtene fra Clutch ble litt tynne når minnet av Kylesa enda runget i ørene.
Mitt første møte med sentrum scene var veldig positivt, ekstremt bra lyd og selv om jeg stod mitt i folkeklynga var det ikke noe problem å ha full oversikt over hva som foregikk på scenen.
Har kun sett Clutch på sentrum scene i 2007 og på Oslo Live. Forrige gang på Sentrum Scene var det med «From Beale Street to Obolivion» som nyutgitt album. Det er en kanon plate og jeg husker den konserten som veldig bra. Nye platen har jeg ikke fått helt taket på, men etter å ha hørt låtene live på lørdag blir det nye runder på anlegget med den. Lyden var som det som ofte er på Sentrum Scene, veldig veldig bra. Dette kombinert med Clutch i storform, gjør at konserten kommer høyt opp på lista når året 2009 skal oppsummeres, selv om jeg gjerne skulle hatt mer fra Blast Tyrant og Beale Street. Men som du skriver Asbjørn, tøft gjort av bandet å satse på det nye albumet og vise at de faktisk forsatt er ett aktuelt band som ikke lever på gammel storhet.
Den funky åpningslåta skulle jeg også gjerne vist hva var.
Fin oppsummering, Asbjørn. Jeg koste meg glugg ihjel. Det er den beste konserten også jeg har sett med dem. Jeg så dem også på Quart 06 og Sentrum Scene 2007, og denne konserten overgikk dem.
Jeg synes det er utrolig kult at de trekker så mye folk. Lurer på om de er større i Norge enn andre steder?
Lyden var deilig bra – sto nede foran scenen, og også der var det veldig bra lyd.
Kylesa imponerte voldsomt. At de spilte så godt som hele Static Tensions kom ikke som noen enorm overraskelse, men gudhjelpe meg så deilig det var å høre de låtene live. Det var en ren makdemonstrasjon.
Clutch imponerte også veldig, og de leverte også enfantastisk bra konsert . Her er det bare å si seg enig i Asbjørns oppsummering
åpningen: http://www.youtube.com/watch?v=4UdrV-ZGFwU
Jeg vil tro at Clutch er hakket større i Norge enn mange andre. I Stockholm, som er en langt større by enn Oslo, spilte de på Debaser Medis med 850-kapasitet. Tror som sagt det var ca 1500 på Sentrum på lørdag.
Update: I følge Tommy Tee var det Chuck Brown «I Need Some Money» som ble spilt før konserten.
http://en.wikipedia.org/wiki/Chuck_Brown
http://www.youtube.com/watch?v=gRsZ3YH4oFE
Asbjørn:
Låten er – såvidt jeg kan høre – en versjon av Nobody knows when you’re down and out i en eller annen funk-versjon.
Vet ikke hvilken, men kanskje tittelen hjelper deg i alle fall
Ja, det sies fra flere hold at teksten er hentet fra Nobody Knows When You’re Down And Out, men Chuck Brown «I Need Some Money» eller «We Need Some Money» er enda mer spesifikt.
Nå gjenstår det bare å finne ut hvilken versjon det var, for den gikk saktere enn studioversjonene som ligger på YouTube.
hehe.. se bort fra min kommentar, ja..
(deler av?) teksten er rappet fra på Chuck Brown sin låt er rappet fra Nobody knows when you’re down and out,…
Her er en frekk liveversjon som går i samme tempo som den Clutch brukte på lørdag:
http://www.youtube.com/watch?v=WlnhkJOxcMc
For øvrig må det nevnes at Clutch gikk AV scenen til remixen av Ice Cube «Check Yo Self». Meget sterkt.
Finner ingen artikkel om helgens konsert i Spektrum med Prodigy???
Hva skjer, var dere ikke der?
Årets konsert imo
Den ble dessverre nedprioritert. Kan ikke dekke over alt som skjer, dessverre. Vi skrev for øvrig om Prodigy-konserten på Hove i sommer:
http://www.nrk.no/lydverket/st%C3%B8dige-brannstiftere/
Men sjekk Erik Five Gunnerud sine bilder hos 730, høyt nivå:
http://730.no/musicItem.aspx?newsId=3118
Var en av de få som fikk sett clutch på John Dee i 97
Mente å huske at det var i 98, men pytt pytt.
Clutch i 09 var nok kanskje likevel hakket kvassere, selv om jeg er enig i at det hadde gjort seg med litt fra elephant riders.
Jeg var på John Dee i 97 eller 98. Helt sinnsykt rått!
Er enig med Asbjørn her, konserten var fantastisk, og låtane frå siste plata gjorde seg live! Mulig at det var det faktum at dei er tilbake som kvartett igjen som gjorde at dei var ekstra på, t.o.m. den faste gitartechen som pleidde å spele på ein del av låtane var borte no (visstnok heime med kjerringa). Dette var min 10. Clutch konsert, men første gang eg har sett t.d. Spacegrass live.
Det kan verke som Clutch er ekstra store i Noreg, eg veit iallefall at forrige gong dei spelte på Sentrum var det det største lokalet dei spelte i utanom London på den europa-turneen.
Lyden var strålende! Har kun sett Clutch på festivaler tidligere og hadde skyhøye forventninger til å se bandet slik band skal oppleves, på en klubb på denne størrelsen. Bandet leverte som forventet og vel så det. Bygger bare opp under min oppfatning av at festivaler sjelden gir de helt store konsertopplevelsene.
De nye låtene våknet skikkelig til live på scenen. Synes det nye albumet er litt sterilt så er enig med de som sier at de har et helt annet syn på materialet etter konsereten. Vil spesielt fremheve Abraham Lincoln og 50 000 Unstoppable Watts som høydare fra den nye skiva. Ellers mener jeg å huske at de spilte One Eyed Dollar, en låt som mangler på denne lista: http://www.setlist.fm/setlist/clutch/2009/sentrum-scene-oslo-norway-53d73751.html
Men det er jo mulig det bare var en drøm jeg hadde underveis.
Ellers bittebittelitt skuffet over at det manglet en del favorittlåter. Når det er sagt har Clutch mer enn nok låter til å splle dobbelt så lenge før jeg er fornøyd. Prikken over hadde vært Dragonfly, A Shogun Named Marcus, Who Wants to Rock, King of Arizona, for ikke å glemme Animal Farm. Listen er «uendelig»
Ønsker Clutch tilbake snarest. Da gjerne til Trøndelag. Tror halve trøndelag var tilstede lørdag kveld!
Dragonfly burde så klart være etterfulgt av denne skatten:
http://www.youtube.com/watch?v=cjmLwbj6xso Dragonfly er ikke helt det samme uten!
One Eye Dollar fulgte vel som sedvanlig Electric Worry? Fantastisk konsert, fulgte galskapen fra galleriet. Savnet som mange andre et nummer fra The Elephant Riders, gjerne Soapmakers, Muchas Veces eller Wishbone.
Når blir intervjuet med bandet sendt/lagt ut?
knall konsert!!!! savnet litt orgel og munnspill som i 2007 + litt gammelt smågodt, men helt rått som alltid!!! moro at det var så mye folk!!!!! fins det noe bedre enn clutch og pils???
[...] Hvor bra Clutch egentlig er? Sjekk denne saken [...]