I påskeskolen i dag: Norges største avis avslører

VG rev masken av Bjørn Hellfuck, og var verdens første avis som trykket bilder av Kiss uten masker.

Mens Dagbladet trykker grisetegninger med sitater fra Koranen og irriterer på seg taxisjåfører i hovedstaden, har konkurrentene i VG revet masken av det bergenske kultfenomenet Bjørn Hellfuck. Avisen avslørte at bak grisetekstene og den rare masken finner vi 31-åringen Torbjørn Hille Alvøen. Det førte til rasende reaksjoner, sinte Facebook-grupper og til slutt drapstrusler fra Hellfuck-fans.

På Fornebu med lange linser
Men det var ikke første gang VG river masken av mystiske rockere. I oktober 1980 kom Kiss til Norge for å spille konsert, og VG dekket besøket. Til tross for at Kiss da hadde vært store stjerner i årevis, hadde de aldri blitt avbildet uten masker. Det skulle Akersgata endre på, og fotograf Trond Solberg fikk oppdraget.
- Vi dro ut på gamle Fornebu, hvor passasjerer gikk av flyet og rett ut på flyplassen, ikke inn i sånne ganger som de gjør nå. Vi ordnet adgang, og fikk lov å stå på flyplassen med lange linser, mimrer Solberg til Lydverket.

Gjemte seg bak DC9-hjul
VG regnet Kiss-bildene som så viktige at de satte flere mann på jobben
- Vi var to fotografer som ble sendt ut fra Rampelys. Jeg satt bak et nesehjul på et DC9-fly, og Sigurd Eidsøren sto på selve flyplassen i linje mot der bandet skulle komme ut. De dekket seg ikke til da de kom ut, sikkert fordi de ikke regnet med å bli tatt bilder av. Ingen av dem oppdaget meg, men kollegaen min var litt mer åpenlys, så det ble litt rabalder da de så ham. Men vi fikk bildene.

Oppstandelse i Akersgata
Solberg og kollega Eidsøren tok bildene tilbake til redaksjonen, og dagen etter brukte VG to sider med overskriften ”Her er Kiss uten masker”. Det gikk ikke upåaktet hen.
- Det var oppstandelse ute i Akersgata dagen etter, unge Kiss-fans hadde en slags demonstrasjon utenfor VG-huset. Det var massevis av fans som var misfornøyd, og jeg fikk beskjed om at jeg kunne holde meg hjemme og komme på kveldsvakt i stedet, forteller Solberg, som for øvrig er far til Camilla Bjørn, som i dag er nyhetsleder i nettopp Rampelys-avdelingen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Skjønte ikke konsekvensene
Solberg ble tatt på sengen av oppstandelsen rundt bildene.
- For min del hadde jeg ikke noe forhold til Kiss, så jeg skjønte ikke konsekvensene og hvor ille det skulle bli. Men selv om folk var sinte var det i det store og hele egentlig harmløst, sier Solberg, som ofte har blitt minnet om den spesielle episoden.
- Jeg har opp gjennom årene fått mange henvendelser om saken. Blant annet fra yngre folk som var Kiss-fans da, og har blitt journalister senere. De husker hendelsen veldig godt.

Ace skulte ansiktet
En av dem som reagerte i 1980 er Morten Ståle Nilsen, som i dag er musikkjournalist i nettopp VG.
- Vi kjøpte ikke egentlig riksavisene i mitt barndomshjem, så jeg husker ikke hvordan det hadde seg at jeg fikk sett dette . Muligens en skadefro storebror – som ikke var Kiss-fan etter han overlot sitt eksemplar av Alive til meg. Men jeg husker at jeg ikke likte det, og jeg husker spesielt godt bildet av Ace: det at han rakk å skjule ansiktet sitt bak det lange håret, sier Nilsen.

Ødela magien
Morten Ståle Nilsen er enig med Fotograf Trond Solberg, som tror reaksjonene kom fordi magien rundt Kiss fikk noen sprekker i fasaden.
- Jeg leste ikke superheltserier som kid, så det var den funksjonen Kiss fylte for meg da. Jeg er ikke sikker på hvor bredt denne «avsløringen» ble registrert i skolegården på barneskolen, men jeg jeg minnes jo at Kiss fans genenelt – over hele verden, faktisk – synes dette var kultne greier. Tror jeg var medlem i en norsk Kiss-fanklubb på denne tiden, og mener å huske at reaksjonene i det var mildt sagt forferdede .Gene Simmons er jo i det store og det hele et forferdelig menneske, men han hadde rett i én ting: Kiss-fansen ville ikke se hvordan de egentlig så ut, det ødela «magien» – omtrent like uønsket som å se han som lagde stemmen til Donald, forteller Nilsen.

Muhammed og Hellfuck
I VG-huset sitter også Jonas Pettersen, den unge journalisten som blåste identiteten til Bjørn Hellfuck. Han forteller om voldsomme reaksjoner fra Hellfuck-fans, pluss noen Hellfuck-hatere som synes det er helt greit.
- Det er to ting man ikke kan publisere i norsk media, skal man tro visse folk: Muhammed-karikaturer og identiteten til Bjørn Hellfuck. Timene etter at artikkelen ble publisert fredag formiddag, ringte telefonen i ett. Jeg syntes oppriktig synd på sentralbordet og nyhetslederen da de måtte sitte i ro og høre på bergensere som ba dem om å brenne i helvete. Andre har formidlet at de synes Bjørn Hellfucks radiolisting på P3 er et hån mot seriøse musikere og således er glad for at maskeradeballet er over.

Krabbeklør og piss
Det Solberg oppfattet som harmløst i 1980, har derimot blitt blitt til en noe grovere hets i 2010.
- Jeg har fått trusler om både krabbeklør i undikken og piss i trynet. Det er også en som håper at jeg aldri får oppleve å ha «blod i bamsen» igjen. Ellers har jeg fått mellom 150 og 160 hatmail, samt en del spesifikke drapstrusler som VG har valgt å melde til politiet. Det overrasker meg imidlertid ikke at hyppigheten av grove skrivefeil eskalerte i tråd med hvor alvorlige truslene var, sier Pettersen.

- Bør ikke overraske
Pettersen mener det bare var et spørsmål om tid før Hellfuck-identiteten ble avslørt.
- Når man spiller ut det PR-kortet det er å holde identiteten sin skjult, bør det ikke overraske mange at han kommer til å bli avslørt. Det som kanskje overrasker meg mest er at managementet og Universal Music ikke benektet det hele, og slik opprettholdt i alle fall et snev av tvil og mystikk rundt identiteten til Bjørn Hellfuck.

Julenissen neste?
Og om vi skal tro Pettersen, går han ikke av veien for flere avsløringer i VG.
- Jeg kan ikke snakke på vegne av VG, men jeg kunne godt tenkt meg å gå i bresjen for et spesialnummer for barn hvor vi avslører sannheten om julenissen og tannfeen.

Påskeskolen: Lydverket lærer deg ting om musikk du gjerne bruker en time av påskeferien på å lese og lytte deg opp på. I dag: historietime [lagre under mediekunnskap, mediehistorie, maskerock] – første gang skrevet av Asbjørn Slettemark 15. februar, ikke uten at det satte i gang en liten storm av kommentarer den gang.

Tags: Asbjørn Slettemark, Bjørn Hellfuck, Kiss, påskeskolen, VG