Når er han på sitt beste?
Torsdag spiller Eric Clapton på Norwegian Wood. Men når er gitarlegenden på sitt beste? Kjør debatt!
Om man skulle hugge ut et eget Mount Rushmore over de største gitaristene fra det 20. århundre, vil nok mange mene at man ikke kommer utenom Eric Clapton.
I fjor kom han med sitt 20. studioalbum, og når Norwegian Wood fyller 20 år står han på scenen i Frognerbadet.
Mer om Norwegian Wood: Vi gir deg (nesten) alt!
«Best of»
Når han kommer til Oslo denne uka er det slutten på en lengre turné som har fulgt opp hans siste album, Clapton som kom i fjor. Blant annet har han nylig spilt 11 kvelder i Royal Albert Hall – noen av kveldene med med JJ Cale som gjest.
Les også:
Se bilder: Eric Clapton på Koengen (2008)
Det er imidlertid lite trolig at man får høre mye fra hans siste album når han igjen spiller på norsk jord. Man kan heller regne med å få en «best of» av Claptons låter, både fra hans solokarriere, men også fra tiden i Cream og fra samarbeid med for eksempel JJ Cale.
Men når er han egentlig på sitt aller best? Når han smyger avgårde i en enkel ballade, eller når han trøkker til med rockefoten?
Tre av våre fremste musikkjournalister og kjennere har satt sammen sine favorittlister etter at vi har spurt hva som er hans fem beste låter.
Bård Ose fra P.I.L.S. og Radio Rock, plukker disse fem favorittene:
- Layla (original versjon)
- Let It Grow
- Ride The River (m/ JJ Cale)
- Motherless Children
- The Core
Thomas Felberg, musiker og medprogramleder hos Harald Are Lund på P3, trekker fram disse fem:
- I wish you would
- All your love
- Strange brew
- Sunshine of your love
- Layla (lang versjon)
Robert Sætervik; programleder for P1-scenen, mener dette er Claptons fem beste:
- Layla (original versjon)
- Pretending
- Running on faith
- After midnight
- Let it grow
Dette var setlista da Eric Clapton spilte i Finland 6. juni:
- Key To The Highway
- Going Down Slow
- Hoochie Coochie
- Old Love
- Driftin’
- Nobody Knows You When You’re Down And Out
- Same Old Blues
- When Somebody Thinks You’re Wonderful
- Layla
- Badge
- Wonderful Tonight
- Tearing Us Apart
- Little Queen of Spades
- Cocaine
- Crossroads (ekstranummer)
Er du uenig med våre «eksperter»? Si din mening i kommentarfeltet:
Tags: Bård Ose, Eric Clapton, Norwegian Wood 2011, Robert Sætervik, thomas felberg
[...] også: Eric Clapton – når er han på sitt beste? NB! Sjekk ut [...]
Clapton + B.B King har også en råfet plate med herlig blues.
Tears in Heaven
There were tears in heaven when Clapton left humanity. Rock against racism.
When he said: «We need to vote for Enoch Powell, he’s a great man, speaking truth»?
Han var helt klart på sitt beste da han var i Cream
Helt enig. Og sammen med Steve Winwood. (Winwood og Jack Bruce løfter Clapton).
Alltid!! Kanskje ikke, men han har noe for ethvert humør. Jeg klarer ikke å velge en låt som den beste…
Clapton er god, men ikke så god som alle spaltemeterene han får. Han, i likhet med mange andre, har passert middagshøyden. Clapton er god når han ikke spiller blues. Der er han dørgende kjedelig og må sidestilles med sovemedisin. Jeg liker Clapton best når han er medlem i et band, spesielt i Legends. Der var han tilogmed litt leken.
«Can I marry your wife, George».
How disgusting behaviour is it possible to have for a person!!
And he did – he married George’s beautiful wife, Pattie Boyd!!
http://en.wikipedia.org/wiki/Pattie_Boyd
When he lived in Ditchling, Sussex for several years, he was considered arrogant by locals.
I never liked him, and his blues and manual music; no evergreens in his collection – tell me which one!
Wonderful tonight – is about Pattie Boyd when she was George’s wife; – disgusting person!!
I have got rid of all his music I had before by him; along with a more disgusting twit, Elton John, who has extended normal moral, by purchasing a baby-boy; making life a hell for that child!
ed
When he said: «This is England, this is a white country, we don’t want any black wogs and coons living here. We need to make clear to them they are not welcome. England is for white people, man. We are a white country. I don’t want fucking wogs living next to me with their standards. This is Great Britain, a white country, what is happening to us, for fuck’s sake?»?
Ja, Clapton er en tosk. God til å spille gitar (selv om han bare spiller covers), men det er alt.
Han er på sitt beste når han står på en scene og spiller med hundrevis av personer i salen med tårer i øyene.
Clapton er alltid på sitt beste.
Hvem kan nevne en dårlig låt med Clapton?
Det kan jeg gjøre i fleng.
Hvilke vil du jeg skal ramse opp?
Det er vel lenge siden han har gjort noe annet enn å kopiere andre,nevner JJCale,John Hiatt, Claptons versjoner av ders sanger er lange gjesp!Nei, Clapton var best da han spilte i Bluesbreakers og Cream, det er jo en stund siden
Syns ikke Eric Clapton som Eric Clapton er det beste han leverer, men når han spelle gammel blues som bla Robert Johnson å andre gamle låter så viser han hvor hjertet er …. på 20,30,40 tallet… Rune
Change the world med John JR på trommer(studio) eller Mr.Gadd (live). Fathers eyes er en bra live låt.
Han er best når han synger og vanligvis så er gitarspillet ganske ordinært. Nyere gitarister spiller mye bedre blues enn Clapton…feks John Mayer, Robben Ford eller SRV (er klar over at han er dau, men han var en meget bra bluesgitarist).
Han var på sitt beste for vel 40 år siden.
Clapton var meget bra på konserten i Royal Albert Hall med Cream i 2005.
fatter ikke at enkelte skriver at Clapton er på sitt kjedeligste når han spiller blues. Sammen med john mayall i bluesbreakers er han konge. Jeg er ikke Clapton fan. De låtene jeg liker er de gamle bluesklassikerne han spiller. I tillegg er det mye bra liveopptak hvor han slår seg løs.
Anbefaler denne hvor han spille med den nye vinen Joe Bonamassa. Starter litt rolig, men soloshow på slutten. På dette klipper seg man tydelig at begge koser seg halvt ihjel når de drar på. http://www.youtube.com/watch?v=VEEfDdJyxPY
Clapton spiller kjønnsløs og andrognym blues som er blottet for skitt og møkk. Og blues uten skitt er dritt.
Men han skal ha for at Cream-årene hadde puls.
i årene som Derek & the dominoes er det beste slowhand
Flink gitarist, men det er vel alt. Når han eventuelt er borte så vil han ikke bli husket spesielt godt. Det gjør nemlig ikke de som spiller musikk som andre har laget. Hadde han derimot komponert egen musikk så hadde vi snakket om et større musiker. Har lyttet på blues i 40 år og Eric var nok beste for mange år siden.
Clapton var vel på sitt beste for 30 år siden?
Noen som vet hvilket medlemmer han stiller med i bandet i kveld?
1) Clapton har aldri vært bedre enn sitt verste. Sånn sett er han jevn.
2) Clapton skriver middels tekster.
3) Clapton er ingen gitarist. Når og hvor oppstod det ryktet, egentlig?
4) Hva skal Clapton med venstre lillefinger, den er jo aldri i bruk?
5) Claptons såkalte soul er tett knyttet opp mot pulveret han putter i nesa.
6) Claptons betydning for el-gitarspillets utvikling er like stor som Siv Jensens betydning for ostehøvelens utvikling.
7) Clapton appelerer til folk med enkel og likefrem musikkforståelse – journalister f.eks.
8) Clapton spilte i 1966 et lick han stjal fra Jimi Hendricks – siden har han spilt det licket. Bare det.
9) Å kalle Clapton virtuos er som å kalle Sahara en frodig oase.
10) Én god grunn til å høre på Clapton? Ehh….Kan jeg ringe en venn? At all musikk på kloden er utryddet?
[...] flere bilder fra konserten her! Les også: Når er han på sitt beste? Mer om Norwegian Wood [...]
Grunnen for at mange mener at gitarspillet hans er ordinært, er at gitarspillet hans satte milesteinen i blooze-boomen i 60-tallet, og derfor satte en standard som ca. alle har prøvd å kopiere siden Clapton er en over førsteklasses musiker OG gitarist, for at gitarspillet hans fører låta perfekt med seg (gitarspillet hans er like God som låta er). F.eks. er gitarsoloen på studioversjonen til Tears In Heaven (som kom ut i 90-tallet rett etter grunge-boomen). Jeg avslutter gjerne med å si at jeg er 15 år, og at CLAPTON ER GUD!
Good man! Det er når en er ung at man har motivasjon til å sette seg ned å virkelig lytte etter detaljer til gitarister. Og når en først har forstått personligheten til en gitarist får en så utrolig mye mer igjen for lytteropplevelsen. Men det gjelder for ytterst få gitarister. Clapton er en av dem.
Begynte å lytte på Clapton når jeg var 15 år selv. Da «Journeyman» kom ut. Tenkte at soloen i «bad love» var helt umulig . Mange toner er spilt siden da. Men fortsatt en førsteklasses solo.