Lydverket skrev i forrige uke om Lamb Of Gods vokalist Randy Blythe som fremdeles sitter i fengsel i Tsjekkia i påvente av å slippe fri etter at det for flere dager siden ble stilt kausjon. Saken er under stadig utvikling, men kan oppsummeres med at Blythe ble tatt av politiet i Tsjekkia torsdag 28. juni etter en hendelse på en Lamb Of God-konsert i Praha for to år siden. Blythe er anklaget for å ha forvoldt skade på en tilskuer som senere døde av hjerneblødning. Utfra videoopptak fra konserten kan det synes som om skaden enten oppstod da en vakt slengte offeret i scenegulvet eller da offeret stagedivet fra scenen.

Uansett hvordan saken utvikler seg er det interessant å se på hvordan slike hendelser kan påvirke reglement på konserter. Hopping fra scenen ut mot publikum (stagediving) og utagerende dans blant publikum (moshpits) har blitt standard på store punk- og metalshow de siste 20-30 årene. Deler av fansen vil hevde at publikumsdeltakelsen er en like stor del av konserten som bandets opptreden, men de siste årene har det blitt stadig strengere regler for dette på store festivaler og hos profesjonelle arrangører. Stagediving og crowdsurfing (å ligge oppå publikum) er stort sett forbudt, og drapet på Dimebag Darrell fra Pantera økte fokus på sikkerhet for artistene.

Lamb Of Gods manager Larry Mazer snakket om Blythe-saken versus trygghet på scenen med Rolling Stone Magazine nylig, og går langt i å hinte mot at band og artister bør total-nekte publikum adgang til scenen.

- Dette må føre til en oppvåkning for alle artister i hele verden. Det man trodde var ens trygge havn er absolutt ikke trygg i det hele tatt, bevist gjennom Dimebag Darrell-episoden og nå dette. Av en eller annen grunn føler publikum at et kjøp av billett gjør at de har rett til å komme opp på scenen. Hva skulle Randy Blythe gjort? Hvordan skal han vite at denne personen ikke kommer mot ham med en pistol eller en kniv?

Martin Holmes er en erfaren arrangør i Bergen Live, har tidligere jobbet som scenevakt både i Norge og i utlandet, har reist rundt med band som Turbonegro, DumDum Boys og Madrugada, og utdanner seg innen publikumssikkerhet i England. Holmes mener at utviklingen har gått mot økt fokus på sikkerhet, men tror ikke at publikums deltakelse i form av stagediving vil forsvinne.

- Utviklingen i bransjen har tatt kjempesteg de siste tyve årene, og da kanskje spesielt i henhold til publikumssikkerhet. Store tragedier innen både sport og musikk har ført til større fokus og bedre rutiner for publikum og på hvordan man avvikler arrangementene.

Hvilket syn har dere som arrangører på stagediving og moshing og slik utagerende fan-virksomhet på konserter?

- Det som er viktig å presisere, er at en oppfatning av farlig og ufarlig i forbindelse med konserter er både subjektivt og kulturelt betinget. Hva en uerfaren arrangør eller konsertgjenger kan oppfatte som farlig og truende, kan være en vital og viktig del av konsertopplevelsen for et annet menneske. Moshing og stagediving ha utviklet seg til å bli en del av uttrykket til rock og metalkonserter på samme måte som skanking og pogoing var på 70-tallet. Det er en interaksjon mellom fans og livemusikk som har fulgt og utviklet seg med sjangerene opp igjennom årene. Man må ikke glemme at det finnes strenge uskrevne regler for hvordan man skal skal oppføre seg i en moshpit. Om noen går ned, hjelper man hverandre alltid opp igjen.

Les også: Ballettskolen fra helvete

Se fin kortfilm om fenomenet moshpit:

Jonas Thire arrangerer konserter i Norge i sin jobb i Goldstar Music i Oslo, men har også bakgrunn fra hardcore-scenen i Norge med både Amulet og sitt nåværende band Wolves Like Us. En scene der stagediving og moshing ofte forekommer blant publikum.

- Som arrangør må man jo følge bandet sine ønsker så langt det lar seg gjøre, men til sist kommer det an på sikkerheten til både artist og publikum. Her kommer det jo også an på sjanger og størrelsen på artist. For eksempel kan en artist som trekker mye folk i sitt hjemland ønske å spille uten ekstra vakter og barrikader når de kommer på besøk til Norge, for da har de sjansen til å være tettere på publikum. Det er jo alltid en ekstra spesiell opplevelse å være på en konsert hvor det skjer noe uventet. Enten at et av bandmedlemmene hopper ut i publikum, eller at de trekker folk opp på scenen. Anthony and the Johnsons spilte uten barrikader på Sentrum Scene, men det er den eneste typen sjanger vi vil kunne tillate dette på. Ved musikk med mer energi på en klubb med kapasitet på over 500, er barrikader et must.

Hvem er det egentlig som har ansvaret om en fan går på scenen, stagediver og skader seg selv eller andre? Martin Holmes har det litt diffuse svaret.

- Sunt vett vil jo si at det først og fremst er den som utfører handlingen som står ansvarlig, men slik er det jo ikke alltid. Kontraktsmessig vil et band alltid prøve å dytte et slik ansvar over på arrangør, ved å bruke vide og tvetydige kontraktsklausuler som at arrangør er ansvarlig for all sikkerhet for publikum og artist før, under og etter konserten. Her må arrangører tenke seg om før de signerer. Hva om artisten er den som bryter sikkerheten, og hva om det er artisten som oppfordrer til utagerende aktivitet? Er det fortsatt arrangøren sitt ansvar da? I 1996 ble en gutt skadet på en Rage Against The Machine konsert i Seattle. Det endte i en såkalt out of court settlement hvor bandet, konsertarrangøren og byen Seattle endte opp med å betale 400 000 dollar.

Jonas Thire ser som arrangør helst at publikum holder seg på riktig side av barrikadene.

- Som en arrangør foretrekker vi at det bare er bandet som er på scenen. De gangene det sklir ut, og folk kommer seg opp på scenen, ender det ofte med at arrangøren sitter igjen med regninger på ødelagt eller skadet utstyr.

Martin Holmes kan fortelle at det er forskjellige tolkninger av regler i ulike land.

- Det går vel mer på hvordan de forskjellige rettsystemene er bygget opp. I utlandet ser man mer og mer episoder hvor arrangører og konsertpromotere betaler seg ut av episoder de kanskje ikke har så mye skyld i, rett og slett for å unngå en dyr og tidkrevende rettsak. Dette er jo en ond sirkel som flere og flere dessverre spekulerer i.

Tror du at hendelser som drapet på Dimebag, og nå dette, har endret eller vil endre måten arrangører og band forholder seg til publikum på?

- Nå baserer jeg meg kun på de opptakene som verserer på nettet i henhold til Lamb Of God-saken, men jeg vil påstå at drapet på Dimebag Darell og det som skjedde i Tsjekkia er to episoder som er veldig forskjellig, og heldigvis ekstremt sjeldne.  I den ene saken er det et psykisk ustabilt menneske som faktisk er ute etter å skade artisten, i det andre er det en pågående fan som ikke skjønner sitt eget eller andres beste. Men klart slike episoder er en tankevekker for både arrangør og artist. Om det hersker det ingen tvil.

De to er ikke helt sikre på hvordan utviklingen vil bli fremover, i henhold til om artister nøyere vil spesifisere regler om vakthold i kontraktene sine, for dermed å unngå å bli stilt til ansvar for eventuelle ulykker. Martin Holmes forteller at dette allerede skjer.

- Dette er i og for seg noe hardere band har praktisert i en årrekke. Man må huske at en god del av disse bandene har turnert verden over og jobbet med vakter som kanskje ikke forstår det kulturelle aspektet innen rock og metal, og som responderer aggressivt på crowdsurfing og moshing. Disse bandene reiser gjerne med egne sikkerhetsansvarlige som er der for å passe på bandet, og i noen tilfeller passer på hvordan lokale vakter oppfører seg mot publikum. Jeg jobbet selv som scenevakt på sent 90-tall i England. De fleste av kollegaene mine på den tid var rugbyspillere eller kampsportutøvere, og hadde ikke noen forutsetning for å forstå musikken. Vi var så heldig at vi traff en del turnéledere og sikkerhetsansvarlige som brukte tid på å lære oss opp i hvordan man skulle takle et slikt publikum på en hyggelig og forståelig måte. Man må heller ikke glemme at en del band også gjerne har en forutintatt holdning til scenevakter og sikkerhetspersonell generelt, og det er ikke alle forunt å bli lært opp på denne måten. Men nå skal det også sies at konsertbransjen har utviklet seg ekstremt mye siden den gang.

Jonas Thire ser for seg en fremtid der mye dreier seg om å putte ansvaret hos publikum.

- Det skulle ikke forundre meg om dette vil ende med at publikum i fremtiden må skrive under på konsertstedet sin ansvarsfraskrivelse på at hvis noe skulle gå galt under konserten så vil du stå fullt og helt til ansvar for dine egne handlinger. Det er det jo ingen som ønsker seg, men jeg har allerede hørt om tilfeller hvor det har skjedd. Det vil nok alltid være et stort gap mellom kommersielle spillesteder og de mer «under radaren» punk- og undergrunnsklubbene. Det er jo nettopp i undergrunnen denne kulturen lever videre, og det hele kommer jo også mye an på sjanger. Du vil jo aldri få lov til å stagedive på en Spektrum-konsert og heller aldri oppleve barrikader på Blitz.

I byen Boston i USA gikk politiet ut og forbød moshing og stagediving på konserter i byen. Martin Holmes tror ikke vi vil se sånne forbud mange andre steder med det første.

- Boston har en litt mer utagerende og komplisert hardcore-scene enn mange andre steder i verden, men forbud er som regel det mest korttenkte tiltaket man kan bruke, og vitner veldig ofte om liten forståelse for hva man holder på med.

Jonas Thire tror at det meste vil være som før, selv om saker som dette vil kunne føre til økt fokus på sikkerhet.

- Jeg tror nok at det blir balanse igjen, og at ting blir mer eller mindre som før, for det er jo allerede mye strengere nå enn for 10-20 år siden. Det må alltid slike hendelser til for at folk får opp øynene og forandrer litt på ting. Etterpå vil det flate ut og finne sin plass som alt annet. Her i Norge vil nok punk, hardcore, og undergrunns-konserter fortsette som de gjør, og forhåpentligvis ha et gradvis voksende miljø, mens de større kommersielle spillestedene blir enda flinkere på sikkerhet på og foran scenen.

Vi gir siste ord angående eventuelle forbud til Martin Holmes.

- Musikk har stått for opprør i over 50 år. Å prøve å forandre eller forby noe vil bare virke mot sin hensikt.

Tags: Bergen Live, Jonas Thire, Lamb of god, Martin Holmes