Wir sind Helden! Berlin har vært møtepunkt for mange artister og sjangre. Finn unike låter av Bowie, Neubauten, Depeche, Peaches med fler her:

Torsdag spilte vi dette på P3 – men 20års jubileet for murens fall kan tonsettes av en hel katalog av særegen musikk. Jeg har samla favoritter som aldri kunne blitt så mørke, såre, grensesprengende, kåte og fantastiske uten Berlins spesielle historie;

Peter Fox – «Schwarz Zu Blau» (2008).
Pierre Baigouerry, eller Peter Fox, kaller seg «by-ape» på albummet «Stadtaffe». Teksten, framført som ei spykule mot asfalten, oppsummerer følelsen av å vandre gjennom bydelen Kreuzberg mens du «absolutt bør gå hjem og sove det ut». Og er slett ikke så vanskelig å følge på tysk. Bildene animerer Berlins særegne gatekunst i en av de vakreste mørke fortellingene som er lagd om byen:
Peter Fox – Schwarz zu Blau – Official Video

Peter Fox | MySpace-video

Ellen Allien - «Berlinette» (album, 2003).
Mer enn noen annen oppsummerer Ellen Allien mitt forhold til Berlin, klubber som (forgagne) Tresor og minimal-katedralen Berghain/Panorama Bar. Ti år etter murens fall starta hun sitt eget plateselskap, så bPitch Control har også feira bursdag i høst. Ellens følelser for Berlin har også gitt navn til plata  «Stadtkind» – og til DJ-plata «My Parade». Sistnevnte handler om oppturen og nedturen for beryktede Love Parade. Alle tre platene anbefales – og vil du høre en mjukere variant av Frau Techno, lytt til den kjølige elektropopen hun lager sammen med Apparat:

Daniel Meteo - «Grace» (2009) er splitter nyutgitt på Berlin-selskapet Shitkatapult, sirkla rundt eksperiment-technoen til Meteo og en klubb som heter Maria. Meteo kan også lage grensesprengende, tung tung dub-elektro, men her hører du ham i det mer lekne hjørnet: grace

Ben Klock – spiller på Sunkissed (Blå, Oslo) 14. november, og kan gi deg en følelse av hvordan en liten flik av de galeste og viktigste house-/techno-/elektroklubbene i Berlin kan arte seg. På myspace-sida hans hører du også hvordan Ben kombinerer det med mer kommersiell musikk, når han remikser en Depeche Mode-singel. Og når vi snakker om…

Depeche Mode – «Some Great Reward» (album, 1984). Tydelig inspirert av industrielle Einstürzende Neubauten (se under), tok unge unge Depeche turen til legendariske Hansa Studio, klint opp til berlinmuren. I naiv oppriktighet lagde Martin Gore en av sine mest politiske hits; «People Are People», med en video som bare kunne vært laget under den kalde krigen:

Einstürzende Neubauten – store deler av diskografien deres høres ut som om bandet har tatt nachspielet etter en konsert med seg ut, hamrende og drillende på muren med de instrumentene de raska med seg og det skrapjernet de måtte finne i ødelandet. For å få en følelse av industri-/pønkscena i den alternative enklaven deler av vest-Berlin var, kan du for eksempel se denne sammensettinga av forskjellige framføringer av «Sehnsucht». «Gjennombruddsplata» deres heter passende nok «Kollaps» (1981). Atskillig murpuss og trommehinner har måttet vike i nærheten av frontmann Blixa Bargeld og kompani – og de spilte en rolle også i neste kapittel i historia om industrirocken fra Berlin:

Nick Cave and the Bad Seeds – «From Her To Eternity» (1987). Lenge før Märtha oppdaga englene, så filmregissør Wim Wenders dem gående nede på landjorda i Berlin. På konsert! Med en ung Nick Cave, også han tiltrukket av industri-rocken i vest-Berlin. Her i samarbeid med blant andre Blixa fra nevnte industri-scene:

Peaches & Gonzales - «Red Leather» (2000).

Dessverre ble selve musikken til Peaches lett masete etter den grensesprengende, sexy, feministiske debutplata «Teaches of Peaches». Men hun har betydd enormt mye for elektropønken og tilhørte ei sykt morsom scene med senter i Berlin – med musikalsk slektskap hos jenter som Feist, Chicks on Speed og Cobra Killer. Gonzales representerte ikke så reint lite morro, han heller. Hvis du, etter å ha sett dem vifte med røde dildoer i videoen, trenger videre overbevisning, så lytt til mini-hiten hans «Take Me to Broadway»: «Take Me To Broadway» . Plateselskapet som huset Peaches og Gonzales, Kitty-Yo, tok Berlin-elektroen videre fra house-æraen og over i smart, småsøplete pop.

Scorpions - «Wind of Change»(1990) – for et plystretema! Hør og les Banden i dag, for hele historien! Scorpions

Sist, og kanskje viktigst: David Bowie – «Heroes/Helden» (1977):  helden
Egentlig anbefaler jeg hele Berlin-trilogien som Bowie lagde sammen med Brian Eno – stemningsfulle og kjempeviktige: «Heroes», «Low»(1977) og «Lodger»(1979). Innimellom affæren med Iggy Pop, utsvevende liv i bydelen Schöneberg og feilkobling av synther, satte Bowie/Eno sammen lydlandskap og skranglete hits som «Neukölln», «Breaking Glass», «Heroes» og andre genistreker. «Heroes» på tysk ble også tittelmelodien til filmen «Christiane F./Barna fra Bahnhof Zoo».
Vil du se hvordan det så ut der Bowie og Eno lekte seg, sjekk ut dette litt snåle, men unike opptaket gjort av italienere inne i Hansa Studio.

Siri Narverud Moen

PS: Ella Fitzgerald, Iggy Pop, U2, Nina Hagen, Paul van Dyk, Pink Floyd, Richie Hawtin, med mange flere, de kunne alle vært nevnt, og kanskje har du andre favoritter knytta til Berlin? Del dem gjerne med oss her!

Tags: "Berlin Trilogy", anbefalinger, Apparat, Berlin, Blixa Bargeld, bpitch control, David Bowie, Depeche Mode, Einstürzende Neubauten, elektro, elektropønk, Ellen Allien, Gonzales, Graffiti, house, Peaches, Peter Fox, sexy, Sunkissed, techno