Litt indian summer til tross – høsten er her. Og med høsten kommer det store plateslippet og et overveldende antall klubbkonserter.  Men hva skal man bruke pengene på? Lydverkets redaksjon guider deg gjennom resten av september!

Asbjørn Slettemark (Programleder)

18. Sept: Throwdown, Chimaira og Unearth (Betong)
Tre amerikanske metalband som ikke unnskylder verken feite riff eller store muskler. Forvent moshpit 2.0 etter at kidsen viste Hove hvordan det går ned.

21. Sept. :Tori Amos (Sentrum Scene)
Det er ikke mange artister som kan matche Tori Amos dyptpløyende skildringer av eget følelsesliv, og det er enda færre som klarer å gjøre det uten at man trenger å holde for ørene av ren flauhet.

21.  Sept.:  Jaa9 & OnklP -  Sellout!
Så får vi se om de klarer å følge opp de voldsomme lovnadene de kom med i form av ”Glir forbi” og ”Blog”. Regner med det

Kristin Winsents (Journalist/TV-reporter)

21. sept: Monsters Of Folk – Monsters Of Folk.
Den alternative countryen har fått sin supergruppe, bestående av Bright Eyes’ Conor Oberst og Mike Mogis, My Morning Jackets Jim James og M. Ward. Mer av alt som er godt, med andre ord. Det jeg har hørt så langt tyder på at denne platen blir det definitive soundtracket til høsten min.

24. Sept: (Bok)Peter Doggett: You Never Give Me Your Money: the Battle for the Soul of the Beatles
Hva skjer i kølvannet av en suksess så ubeskrivelig som den The Beatles opplevde? Peter Doggett beskriver den personlige og finansielle rivaliseringen bandmedlemmene imellom, samt de uunngåelige menneskelige indre konfliktene popmonsteret The Beatles skapte for George, Ringo, John og Paul. You Never Give Me Your Money er behørig bestilt, og skal jeg dømme etter de anmeldelsene jeg har lest så langt, blir denne boken umulig å legge fra seg.

30. Sept: (TV) Sesongpremière på Lydverket på NRK1 klokken 23:15 med Asbjørn Slettemark ved roret!

Trine Sollie (Researcher/Anmelder)

16. Sept: Navy Electre (Gamle Logen)
Tekstene til Jonas Sjøvaag, hovedpersonen bak dette prosjektet, blir sammenliknet med det Leonard Cohen serverte foreldregenerasjonen. Mao, dette er vår tid største poet

21. Sept: Ken Ring- Hip Hop
Coveret vitner om en frekk Nasparodi, det  alene er grunn nok til å vekke nysgjerrigheten.

21. Sept: Jaa9&OnklP- Sellout!
Begynte å glede meg umiddelbart etter å ha hørt fabelaktige ”Gli forbi” tidlig i sommer. Det lukter suksess fra Opplands store sønner.
26. Sept: Nomands (Gamla )
Last Train-nostalgi på høyt nivå. Svenskene er tilbake og gjester Gutterball på Gamla i Oslo.

Ruben Gran (Programleder på radio)

17.Sept:  The Jesus Lizard ( John Dee)
Amerikanske posterboys for såkalt noise rock er gjenforent med originalbesetning. Begivenhet, når de besøker Oslo, med andre ord. Høytid i den krakilske og messende rockens navn.

21.Sept: Jaa9 & OnklP – Sellout!
Singlene er tydelige tegn på at de fortsatt har den kløktigste humoren, ferten for strøkne beats, evne til forandring og at onkelen holder stand som den råeste norskspråklige rapperen. Når disse er i form, gleder jeg meg alltid til å høre hva de har på hjertet.

21.Sept:  Melvins – Chicken Switch (Remixes)
Gamle, stadig vitale rumlerockere i nye innpakninger, sørget for at folk som Matmos, Merzbow, Lee Ranaldo og andre fryd- og støymakere. Garantert interessant, sannsynligvis variert, forhåpentligvis overveldende.

Jørgen Hegstad (Musikkprodusent i P3/ Anmelder)

21. Sept: The Hidden Cameras – Origin: Orphan
Verdens beste (og mest outrerte) homo-indiepopband har levert varierende på sine tre foregående studioalbum,
men det er alltid minst tre perler per plate, og det holder i massevis når det gjelder denne gjengen.

21. Sept: Girls – Album
Singelen ”Lust For Life” er den jeg har spilt mest denne sensommeren, og jeg håper veldig at albumet står i stil. Et
Pains Of Being Pure At Heart for høstmørket?
http://www.youtube.com/watch?v=SuoTjYYqe4c

28. Sept: The Flaming Lips- Embryonic
Nå er vel ikke The Flaming Lips så hotte som de var på nittitallet, og det faktum at dette i tillegg er et dobbeltalbum gir skjellig grunn til neserynking.
Allikevel: Wayne Coyne er nå engang Wayne Coyne, og MGMT og Karen O er også med på lasset.

Siri Narverud Moen (Journalist/Anmelder)

21. Sept: Lars Winnerbäck- Tänk om jag ångrar mig, och sen ångrar mig igjen.
Hvor er vår nye Åge? Norge savner en ung ”Bruce”, og jeg er litt misunnelig på at svenskene har sin. Dessuten gikk den ”Palace Station”-synthen på den nye singelen hans (”Jag får liksom ingen ordning på det”) rett inn i pop-åra mi. Med fare for at det er vanskelig å innfri når man er en folkhelt.

28. Sept: Basement Jaxx – Scars
Jeg blir alltid hekta (på nytt) når BJ kommer. Sist greip de en tidlig balkanbølge og sneik den inn i sin uforlignelig gode breakbeatpop – og jeg håper de klarer å overraske meg bittelitt, men først og fremst levere nok et par gølvfyllere for dansefolket.

Marius Asp (Anmelder)

21. Sept: Håkon Kornstad- Dwell Time

Det føles godt å skrive navnet hans: Håkon Kornstad. Si det med meg; smak på det: Håkon Kornstad. Vi burde snakke oftere og høyere om denne glimrende, internasjonalt anerkjente jazzsaksofonisten, og dette er en god anledning: Dwell Time viser artisten fra sin mest lyttervennlige, men samtidig renskårne og, eh, dvelende side – de åtte sporene er spilt inn i Sofienberg kirke, med Kornstad som produsent og enslig musiker. Sjekk for eksempel den hyperelegante urbanhymnen ”Oslo” her. http://www.kornstad.com/
21. Sept: Diverse artister - Crayon Angels: A Tribute To The Music Of Judee Sill

Den gåtefulle singer/songwriter-skikkelsen Judee Sill fortsetter å være en av 70-tallets mest undervurderte og egenartede artister – les mer om henne her http://www.nrk.no/lydverket/sex-ensomhet-og-jesus-kristus/ – og nå har et knippe oppegående artister gått sammen for å hedre henne. Størst forventninger har jeg til Marissa Nadlers versjon av den rystende vakre ”The Kiss”, men artister som Ron Sexsmith, Beth Orton, Nicolai Dunger, Frida Hyvönen og Bill Callahan burde ha alle forutsetninger for å gjøre dette til en hyllest like verdig som den er etterlengtet.
28. Sept: Ghostface Killah – Ghostdini: The Wizard Of Poetry

Det er aldri helt enkelt å forutsi nøyaktig hva Tony Starks finner på rundt neste sving, og dette kan vel ligge an til bli en real bajs-sandwich: Coveret ser ut som et stillbilde fra en japansk anime-versjon av ”The Wizard Of Oz”, filtrert og manipulert av en dypt tjallrusa og lett tilbakestående hobby-fotofikler, mens selve musikken etter sigende kretser rundt r&b-komplekset Wu Tang-karakteren tidligere, med svært vekslende hell, har dyrket. Likevel: Ghostface er ikke til å avskrive. Sist jeg prøvde, dundret han det glitrende, køldunstende comeback-albumet Fishscale midt i fleisen på meg, og endte i slengen høyt oppe på listen over de beste platene 2006 hadde å by på.

Andreas Øverland (Journalist/Anmelder)

21. Sept: Ken Ring- Hip Hop
Äntligen Hemma var et av fjorårets mest undervurderte album, med et par fantastiske spor, og Ken fortjente uten tvil  femmerne og sekserne han fikk kasta etter seg. Forhåpentligvis blir Hip Hop et minst like tåredryppende ærlig album.

21.Sept: Jaa9 & OnklP – Sellout!

Da gutta drepte internett tidlig på totusentallet løp det et tresifra antall kids og hørte akkurat ut som Onkl P. Ikke tilfeldig. En haug med legendariske one-linere og en haug med minst like legendariske offentlige opptredener senere er gutta tilbake. Og singelen ”Glir Forbi” lover utvilsomt veldig, veldig bra.

28. Sept: Ghostface Killah – Ghostdini: The Wizard Of Poetry

Den eneste av de gamle Wu Tang-gutta som har klart å holde seg sånn måtelig relevant (med unntak av Raekwons to Cuban Linx-album). Alltid like moro å forsøke å dechiffrere de noe kryptiske kokainbaserte-tekstene.