Det er mye som gjør at The Black Keys minner om The White Stripes. Farge i bandnavn, duorock med fire føtter planta i bluesen og mye humor i promopakka. Men der The White Stripes kulminerte etter 10 år sammen og seks album, har The Black Keys laga sitt sjuende som blir satt ut i butikkhyllene i starten av desember. Og der Jack og Meg White opplevde suksess lengst nord i Europa fra starten av forrige tiår, har The Black Keys på sitt tiår sammen ikke fått annet enn kultstatus i Norge. Nå er Patrick Carney og Dan Auerbach klare med El Camino, og det er lov å håpe, og faktisk også tro, at nordmenn i denne runden vil få opp øra for den fantastiske musikken de lager.

Første singel fra albumet er den ekstremt fengende «Lonely Boy», som du har hørt på P3 i høst. Den mer enn antyder et mer poppa The Black Keys. Trommene til Carney går litt kjappere enn de har gjort på en stund, men samtidig er riffet fra gitaren til Auerbach enda mer iørefallende enn det var på noe spor på forgjengeren. Men tematikken i låtene er slik den alltid har vært, ensom søken etter kjærligheten. At låta fikk en fantastisk, statisk video av en dansende mann gjør den enda bedre i mine øyne.

Singelen er i salg i fysisk format på «black friday» i USA og Canada. 25. november er i år dagen som markerer starten på julehandelen i de to landene. «Lonely Boy» blir sluppet på sjutommer, og på baksida er «Run Right Back», ei låt som også er på plata. Den ligger i samme gate som A-sida, The Black Keys går rett i strupen på deg fra første riff, i motsetning til de tidvis, litt mer dvelende låtene fra Brothers.

Bandet tok fansen på senga da de annonserte årets plate El Camino i oktober. Nyheten om at de følger opp fjorårets Brothers bare halvannet år etter, kom som en artig overraskelse. Få hadde fått med seg at de hadde vært i studio, og som vanlig benyttet Carney og Auerbach seg av humoren sin for å fortelle folk det. I avisa Akron Beacon Journal i hjembyen i Ohio satte de inn en bruktbilannonse for en 94-model Chervrolet El Camino med kontaktinfo til Pat og Dan. Dagen etter la de ut en bruktbil-tvreklame på Youtube som så ut som den var laga på midten av 90-tallet, med en av skuespillerne fra Breaking Bad som selger. Videoen og avisannonsen sier lite eller ingenting om plata.

Humoren til The Black Keys er et gjennomgangstema i alt de foretar seg. Albumet som kom i fjor viser guttas humoristiske sans på coveret. De opptrer i TV-show som gjør at de kunne fått fast jobb i Saturday Night Live, og i samme gate er videoene de lager til singlene. Du har sett videoen til den nyeste over her, mens de til fjorårets «Tighten Up» lot sine fiktive sønner fylle hovedrollene.

The Black Keys’ medlemmer kommer fra byen Akron i Ohio. Det er samme by som flere av medlemmene i Devo kommer fra. De er fortsatt et av de mest markante undergrunnsbandene gjennom tidene fra de amerikanske, forente stater. Eller indie om du vil. Men selv om The Black Keys har helskjegg, hornbriller og sparsommelig instrumentering, begynner det å bli en stund siden de vokste av seg indieklistrelappen. Bandet har solgt to millioner eksemplarer av platene sine, de raska med seg tre Grammys for Brothers, ei plate som havna på andreplass da The Rolling Stone oppsummerte 2010. Og ryktene forteller at de er for dyre for i hvert fall en av de største norske festivalene.

Det lukter ikke adventstid av de to låtene vi allerede har fått fra El Camino, det dunster av sol, sommer og øl. Eller festivalsesong for å bruke et annet ord. Jeg har allerede sett og hørt for meg hvordan de vil oppleves live på for eksempel Hovefestivalen, med solnedgangen i full prakt bak den store scenen. Når årets plate er fordøyd, håper jeg festivalsjefene skjønner at de ikke har noe annet valg enn å punge ut for å få dem til landet til sommeren. Fram til det skjer så gjør du deg selv en tjeneste ved å høre El Camino, og liker du det du hører har du en fyldig back-katalog å ta av.

Tags: akron, brothers, Dan Auerbach, el camino, lonely boy, Ohio, Patrick Carney, run right back, The Black Keys