Phil Collins vekker sterke følelser. (Foto: Promo)

Phil Collins vekker sterke følelser. (Foto: Promo)

Kul eller klisjéfull?

Han har vært en forhatt hitmaskin i mange år, men nå omfavner hipsterne Phil Collins. Ta stilling til mannen sammen med vårt elsk- eller hatpanel.

Skrevet av:
Publisert 13:27 28 september, 2010

I løpet av en over 40 år lang karriere har Phil Collins beveget seg langt; fra å være trommis i et progressivt Genesis på tidlig 70-tall til å bli en ustoppelig hitmaskin på 80-tallet.

Han har lenge vært et navn som ikke må nevnes i kred-miljøet, men nå ser det ut til å ha snudd. Neon Indian, Yeasayer og Sleigh Bells omfavner Phil Collins – til glede og overraskelse fra hovedpersonen selv. Lydverkets Kristin Winsents så nærmere på tendensen i denne saken:

Popverdenens hipsterne elsker han altså – og mannen er definitivt et yndet objekt for sterke følelser i begge retninger. Argumenter som at “du er ikke nødvendigvis god selv om du selger mange plater. Bare se på Phil Collins.” har florert, og britpopens Noel Gallagher har vist sin forakt ved å si at “Phil Collins har solgt fem ganger så mange plater som meg. Betyr det at han er i nærheten av å ha min påvirkningskraft? Nei.”

Da Kristin Winsents møtte Phil Collins ble hun overrasket over hvor glad han er for anerkjennelsen fra dagens band.

- Når en fyr har solgt 250 millioner skiver, og har mange priser, deriblant en Oscar, på peishylla, tror man at denslags ikke ville gjøre så stort inntrykk. Men Phil Collins ble helt tydelig veldig stolt, opprømt og rørt over den kjærligheten han nå får fra amerikanske hipsterband.

Elsket og hatet

Etter å ha dykket dypt ned i Phil Collins univers ser Winsents gode grunner til både å elske og hate den omdiskuterte artisten.

- Det er ikke så vanskelig å hate Phil Collins. Han tok for mye plass på 80-tallet, lærte seg ikke kunsten å holde en lav profil innimellom, så mange fikk overdose. Ifølge mange av blodfansen til Genesis, var de fengende poplåtene han skrev etter at Peter Gabriel forlot, spikeren i kisten for det mer mystiske og komplekse Genesis. Låtene hans er pompøse, tekstene intime og for mange blir det klisjè-overkill, forklarer hun.

Hun tror grunnen til at mange nå erklærer sin kjærlighet til Collins skyldes både at folk rett og slett ikke har tord å innrømme det tidligere, samtidig som mange har trengt en pause fra låtene hans før de skjønner at de faktisk er bedre enn sitt rykte.

- De som elsker Phil Collins har lenge ligget lavt i terrenget, fordi de har blitt ledd av når de sier at de liker ham. Men ser man nærmere på låtene hans 20-30 år etter glansdagene, er de faktisk langt mer komplekse enn de høres ut. Han har vært et forbilde for mange når det gjelder produksjon av låter, trommelyd – og ikke minst kunsten å lage en låt som er uvanlig, men likevel blir en monsterhit – som for eksempel «In The Air Tonight».

Debatt i kveld

I kveldens Lydverket-sending på P3 diskuterer elsk eller hat-panelet (Lydverkets Kristin Winsents og P3morgens Live Nelvik) hvorvidt de omfavner eller avskyr Phil Collins. Med seg har de det opplysende orakelet Jacob Holm-Lupo, som er gitarist i det norske prog-bandet White Willow og, kanskje noe overraskende, svoren Phil Collins-fan.

Vi gir deg smakebitene du trenger for å få overblikk over Phil Collins’ karriere og orden på følelsene:

På «Dancing With The Moonlit Knight» fra Genesis’ Selling England By The Pound fra 1973 sitter Phil fremdeles bak trommesettet.

Etter å ha utgitt den koneptuelle prog-klassikeren  The Lamb Lies Down On Broadway i 1974 ble det uenigheter i Genesis-leiren. Det førte til at Peter Gabriel forlot bandet og Phil Collins overtok som vokalist. Her er tittelsporet fra den skiva:

Med Phil Collins i front tok Genesis en ny, tilgjengelig og kommersiell retning – og singelen «Follow You, Follow Me» fra albumet And Then There Were Three fra 1977 var et av de tidligste tegnene på det:

Phil Collins skaffet Genesis flere svære hits – deriblant «Land Of Confusion» fra 1986s Invisible Touch:

Soloartisten Phil Collins herjet lister verden over på 80-tallet, blant annet med «In The Air Tonight» fra hans første soloalbum, Face Value, fra 1981:

Etter det gikk det nærmest i ett; og «Another Day In Paradise» fra 1989 og albumet …But Seriously rundet av 80-tallet med blant annen en førsteplass på VG-lista:

På 90-tallet klarte ikke Collins å leve opp til 80-tallets hitproduksjon og salgstall. I år er han tilbake med albumet Going Back, som er en samling gamle Motown-hits:


Det er på tide at du tar stilling – det gjør du først og fremst i pollen på høyre side av artikkelen, men også gjerne i kommentarfeltet under. Publikums stemmer utgjør en tredjedel av dommen over Phil Collins, som faller i Lydverket på P3 i kveld mellom klokka 20 og 21.

Om Elsk eller hat:
I over fire år har Lydverkets Elsk eller hat-panel spredd heder og galle om populærkulturelle fenomener, personer og trender fra musikkens verden.

Elsk- eller Hat-panelet går av stabelen i Lydverket på tirsdager. To deltakere forteller akkurat hva de mener om temaet, og når dommens tid kommer har de som vanlig hver sin stemme, mens folket – altså deg – har én: Pollen er folkets røst! I tillegg henter vi hver uke inn et orakel, som kan gi oss ekstra innsikt i det aktuelle temaet.

Pollen finner du til høyre på denne siden. Der er det to alternativer; elsk og hat. Det eneste du trenger å gjøre er å bestemme deg for om ditt hjerte er isende kaldt eller glødende varmt i forhold til ukens tema.

Tags: , , , , , ,

Del "Kul eller klisjéfull?"
 

13 kommentarer på “Kul eller klisjéfull?”

  1. HM Kongen sier:

    Ærlig talt, Noel Gallagher… Hvem faen har sagt at du er innflytelsesrik? At Oasis har solgt mange skiver og avlyst mange konserter betyr ikke musikalsk innflytelse. Vi har sluppet å se horder av Oasis-influerte band og det er jeg glad for. Heldigvis har du hatt innflytelse først og fremst på deg selv. Samtlige av brit-pop bølgens andre band er mer innflytelsesrike enn Oasis. Jeg er takknemlig for de to gode Oasis-låtene, resten kan du donere til et jingle-byrå.

    • Glemt! sier:

      Det heter «Shit-pop».

      2 bra låtene til Oasis?
      «Live Forever» og «Wonderwall» eller?

      De suger jo balle de også!
      Jævla shit-pop fagband!

  2. Moosa sier:

    To tomler opp for Phil Collins. Bare spør Patrick Bateman.

  3. Innerspace sier:

    Phil Collins som trommeslager? Javisst!!!
    Phil Collins som korist bak Peter Gabriel? Jo, ‘a.
    Phil Collins som lead vokalist? Helst ikke.
    Phil Collins som soloartist? Nei!!!

    Og, sånn bare for ordens skyld:
    Genesis fra 1970- 1975? Å ja!!!
    Genesis uten Gabriel, men med Hackett? Nja… noe av det.
    Genesis uten både Gabriel og Hackett?

  4. Pablo sier:

    Har alltid hata stemma til Phil Collins. Hans eventuelle meritter som trommis eller låtskriver blir vanskelig å ta stilling når den teite stemma hans alltid er i front.

  5. kristian sier:

    Phil Collins er en del av folkesjela, det kan man ikke si om narkotrynet i kopibandet Oassis.
    Døgnflua Oassis er i ferd med å bli glemt og bra er det.

  6. Hogweed sier:

    Som Innerspace sier, det var 1970 – 1975 perioden til Genesis som virkelig betydde noe. Da Gabriel sluttet etter ‘The Lamb’ gjorde bandet 2 veldig gode album i ‘A Trick Of The Tail’ og ‘Wind And Wuthering’. Også live albumet ‘Seconds Out’ som var Steve Hacketts siste står det respekt av. Fra ‘ And Then There Were Three’ og videre utover 80 tallet ble det til tider uhyggelig å oppleve en ny Genesis skive. Fra å bruke Hammond og Mellotron benyttet Tony Banks seg nå av ‘kalde’ Oberheim synther og låter som ‘That’s All’, ‘Illegal Alien’ har ingenting av det ‘magiske’ Genesis vi kjente fra ’70 tallet. Blåserekka fra Earth Wind & Fire ble benyttet på ‘Abacab’ plata og på ‘Invisible Touch’ spiller Collins synth-trommer….. Jeg hadde heldigvis ‘hoppet av’ mange år før det. Men det skal være sagt at jeg har utrolig sans for Phil Collins som trommeslager, både i Brand X og med Tobben og Ero ! :-)

    • Innerspace sier:

      Som jeg såvidt var inne på, har de to kvartettskivene noen ålreite låter. Dance On A Volcano er vel den flotteste, etter mitt sjønn. Men denne stemmen til Collins, som jeg aldri har hatt sansen for, ødelegger altfor mye. Når det gjelder Seconds Out, så får jeg VONDT av Collins’ tolkninger av eksempelvis Firth of Fifth og Supper’s Ready. Steve Hackett redder jo selvfølgelig stumpene i denne overgangsfasen, men så forsvinner også han, og det som fulgte bør helst forbigås i øredøvende stillhet:-) Jeg kunne ha beskrevet hva jeg følte når jeg hørte et konsertopptak av 80- tallsbandet der de gjorde Fountains Of Salmacis (fra 1971), men det gjør jeg ikke. Det blir FOR grovt.

  7. I sjokk!! sier:

    Drit i han gamle gubben der!
    Han er ikke kontroversiell nok!

    Det viser seg nemlig nå at en «rocker» har SJOKKERT folk med å fri til verdenen.
    Phil Collins er ut! Denne rebellen er inn.

    Nå mangler det bare at han innrømmer å ha røyka hasj eller noe så lyder overskriften fort:
    «NARKO-SJOKK PÅ DIREKTEN!!!»

    • I sjokk!! sier:

      Øh! Åh faen!

      *SJOKKERT folk med å fri til kjæresten

      Men SJOKKERENDE uansett!! Tenk å gjøre sånt!
      Det er jo helt nytt og banebrytende! Og tankeprovokativt!
      Og tabu! Og norm-brytende! Sensasjon! Sensasjon!

  8. [...] Vakler du fremdeles i ditt syn på Phil Collins? Sett deg inn i mannens liv og musikk her. [...]

Legg igjen en kommentar