Robert Plant (Foto: NRK/Per Ole Hagen)

Robert Plant (Foto: NRK/Per Ole Hagen)

Robert Plant - Sentrum Scene

Ta imot den milliarden, da

Robert Plant har aldri posert. Det er bare sånn han står. Og han hadde fortjent et bedre band.

Skrevet av:
Publisert 4:54 17 oktober, 2010

En av tre har Zeppelinmotiv på trøya. Og trøya er utenpå genseren i kveld. Heldigvis har nok de fleste i Sentrum Scenes utmerkede konsertlokaler hatt stor glede av Robert Plants kreative opptur av de siste årene. Men det er likevel «Whole Lotta Love» og «Living Loving Maid» karen bak meg snakker om. Dette er tross alt låter som er så veletablerte i folks liv at du vil høres dum ut om du uttaler dem på korrekt engelsk, vi kunne Zeppelin før vi gjorde engelsklekser.

Plant og bandet kommer inn i motlys og starter med en mørk og tett «Monkey» som lover mer tyngde og sug enn denne kvelden skal gi oss. Plant har ullen lyd de første tjue minuttene, og er sparsommelig med stemmen gjennom halve konserten. Men han er god nok til å finne alternative ruter for sitt 62 år gamle stemmeleie når det trengs, og det fungerer fint.

Etter at den ellers knakende flotte låta «Please Read the Letter» har blitt spolert av et alt for raskt tempo gjesper trommeslager Marco Giovino og rister på hodet. Vi er i gang med «Misty Mountain Hop», og en stor del av publikum får omtrent det de kom for. Men kveldens Zeppelinlåter virker ofte ikke helt gjennomarbeidede, omarrangerte som de er til et forenklet og litt ensformig lydbilde. I beste fall er det lekent, men ofte blir det flatt og lite vellykket.

Buddy Miller blir presentert som lagkaptein, jeg har dermed ikke så lite å utsette på han. Han spiller på et vis som gjør at de tjukke strengene kan få hele rommet til å gynge, men det blir dessverre skjematisk og nesten mekanisk til tider. Han korer bra, og synger sin egen «Somewhere Trouble Don’t Go» slik at vi kan få høre Robert Plant spille munnspill.

Korist Patti Griffin og altmuligmann Darrell Scott slipper også til som frontfigurer, og under Scotts «Satisfied Mind» står altså Plant i bakgrunnen og korer på en sang som handler om at du ikke blir rik av penger. Lekkert bilde når man tenker på at Plant har takket nei til milliarden han kunne tjent på en turne med Led Zeppelin.

«Tangerine» og Plants stigende formkurve mot slutten av konserten, særlig på «Satan, Your Kingdom Must Come Down» og »Angel Dance», gir oss de fineste øyeblikkene. Dessuten er Plant jovial og morsom fra scenekanten, og ganske lik seg selv i grunn. Plant har aldri posert, det er bare sånn han står.

Robert Plant følger sine egne lyster og instinkter, men om denne kvelden var blant bandets vellykkede bør han stille høyere krav. Han fortjener bedre, og vi vil gjerne ha noen år til med, om ikke en «Golden God», så ihvertfall en sølvgrå en.

Jacob Krogvold

Tags: , , , , , , , ,

Del "Ta imot den milliarden, da"
 

28 kommentarer på “Ta imot den milliarden, da”

  1. Peder Bent sier:

    Litt mindre bittert å ha gått glipp av konserten etter å ha lest dette.

  2. Mannen sier:

    Personlig mener jeg at R Plant aldri har vært noen stor vokalist.
    Sammen med Bonham og resten av Zeppelin ble det (nesten) magisk. Men alene? Nei. Blir som å ta Jagger ut av Stones eller Stanley ut av Kiss = middelmådig (på det beste..)
    Kanskje burde Plant ta sitt eget råd, og holde seg i hagen…
    For enkelt sett er han en avdanket narkoman rocker som skal gjøre «sin greie», og som prøver å framstå som intelektuell og «dyp» på sine gamle dager.
    Vil vi det? Vil vi høre Johnny Rotten synge country?
    Nei, samle Zeppelin igjen, eller la musikken ligge.

    • Mick Plant sier:

      Heldigvis er musikk subjektivt, men etter en så klar melding må jeg parere med «fakta»:

      Noe av det bedre Jagger har gjort er uten Stones.
      Johnny Rotten suger.
      Robert Plant har mange bra plater i ryggen. Stor vokalist? Nja, men bedre en de fleste på banen. På eldre dager må man tilpasse stemmebruken til det den klarer, helt ok, så lenge man ikke prøver å treffe de gamle høyder i tamme forsøk på å ikke bli noe annent en de man en gang var.

      Når det er sagt så kan man dra frem mange gamle helter som ikke klarer å finne seg selv på gamledager. Men det er dems rett å fomle i mørke, for å så finne et spor de kan leve godt i, på alderens høst.

      Men når det er sagt, har mannen Plant levert glimmrende på de senere platene han har gitt ut. Synd konsertet ikke ble like bra som plata.

    • J. Page sier:

      Stor vokalist? Etter min mening er Robert Plant rockehistoriens beste vokalist. Han har en helt særegen stemme, ikke så høy i toneleie som i gamle dager, men du verden, han leverer hver gang!Håper han holder på i mange mange år til.

      • Mick Plant sier:

        Jeg er enig. Måtte mannen få lov å gi oss plater av den kaliberen han har i det siste. Så kan ingen ta fra han Zeppelin årene. Han var vokalist i ett av de feteste banda noensinne. Hvis du har lagt vokal på Stairway og Whole lotta love, så går du fri all kritikk på om du kan synge eller ikke.

        På scenen så er han seg lik, samme teite crossleggs og vinglete positur, døds fett :)

    • Rockorakel sier:

      Ingen har vel gitt mer til rocken enn Plant og Zeppelin. Å kalle ham en avdanket narkoman sier kun noe om din egen uvitenhet.
      Skaff deg kunnskap før du prøver å mene noe.

  3. Ledzep fan sier:

    her er dere helt på jordet! Igår kveld fikk vi høre røttene til ledzep sangene, sangene som inspirerte Robert plant og gutta til å skrive den fantastiske musikken de gjorde. Og konserten igår var ikke en ledzep konsert, det var det heller aldri meningen det skulle være. Med musikere i verdensklasse ble det en utrolig god konsertopplevelse. Terningkast 6!

    • Vidvandre sier:

      Kunne ikke vært mer enig!!! Magisk konsert! Og, ja, et rørende høydepunkt var Tangerine, men et lignende innblikk i Little Robert Anthony og Led Zeppelins røtter kan du ikke finne. Bortsett fra at NRKs anmelder ikke hadde på gps’en sin. Hvor har han sin musikalske arv? Historieløst.

    • Jonnern sier:

      Helt enig! Konserten var helt fantastisk, ikke minst pga et utrolig bra band. Et band som har backet de beste bluegrass/americana artistene i mange år. Anmelder er helt på jordet!
      I forhold til låtene som ble presentert var det fantastisk bra hele veien. Jeg er en svoren Zeppelin-fan og gledet meg stort over de gamle klassikerne, svøpt i en leken country, americana og bluegrass feeling!
      Sjekk ut anmeldelsen i dagbladet hvis noen vil se en anmelder som skjønte hva som faktisk skjedde på scenen der.
      Sjekk også ut mye av det de andre musikkerene der har gjort, blant annet noen glimrende samarbeid med Steve Earl og Emelou Harris, med andre ord snakker vi om de beste gutta i klassen!
      Konklusjonen. Robert Plant synger fortsatt drit bra, og bandet leverte en leken, drivende og solid konsert! 5+

  4. Kjell sier:

    Må si jeg er veldig glad for at Plant takker nei til den milliarden. Vi trenger ikke nok et band som skitner til sitt ettermæle ved å dra på den ene gjenforeningsturneen etter den andre, bare for å være helt sikker på at de har sugd hver eneste krone ut av sitt gode navn og rykte.
    Led Zeppelin er musikk med svære baller, noe som ikke lett kan formidles av en gjeng 60-åringer. Dessuten har Page etterhvert så mange musikalske svin på skogen at det er vanskelig å ta ham seriøst lenger. Like greit å la minnet om Led Zeppelin stå som det står.

  5. Ørving sier:

    Jacob Krogvold, skriver du for å virke interessant og kanskje skape debatt eller har du så dårlig musikkøre. Du kan jo umulig spille selv! Finnes det ikke andre plasser du kan jobbe, i arkivet eller lignende!

    Ørving

  6. Rolf sier:

    Lydverkets anmeldelse er helt på trynet. Konserten var fantastisk.

    Les heller Dagbladets anmeldelse. Den gir et riktig bilde av konserten.

    http://www.dagbladet.no/2010/10/17/kultur/musikk/musikkanmeldelser/konsert/led_zeppelin/13874255/

  7. Karen sier:

    «En av tre har Zeppelinmotiv på trøya. Og trøya er utenpå genseren i kveld. Heldigvis har nok de fleste i Sentrum Scenes utmerkede konsertlokaler hatt stor glede av Robert Plants kreative opptur av de siste årene. Men det er likevel “Whole Lotta Love” og “Living Loving Maid” karen bak meg snakker om. Dette er tross alt låter som er så veletablerte i folks liv at du vil høres dum ut om du uttaler dem på korrekt engelsk, vi kunne Zeppelin før vi gjorde engelsklekser.»

    Hva i all verden er det du forsøker formidle her? At karen bak deg liker Led Zeppelin?! Eller at flere burde ha hatt Zeppelin-tøyer, med eller uten genser?

    • Hei Karen.

      Dette er refleksjoner før konsertstart. Jeg beskriver publikum, og tenker på folks forhold til kveldens hovedperson. Han er en viktig fyr. Dessuten er det viktig for meg å fortelle at jeg setter stor pris på Plants seneste plater. Jeg har ingenting å utsette på klesdrakten til noen, tilogmed lua til Buddy Miller er ok for meg.

      • Karen sier:

        Hei Jacob.

        Takk for kommentar og oppklaring. Jeg slo meg nok litt vrang med vilje her – forstod egentlig hva du mente… Men det var uklart om det kanskje heller var ditt eget fremfor andres forhold til Led Zep du beskriver, og dermed reflektere på bakgrunn av.

        Ja, alle vet at Zep nærmest stod for et paradigmeskift i rockehistorien, men synes verken det er rettferdig eller meningsfylt at alt Plant gjør i ettertid (i større grad) sammenliknes med Zep-perioden (forholdsvis kort) av hans musikalske liv.

  8. eirik sier:

    Led Zeppelin er tidenes mest oppskrytte band. De har en tre-fire bra låter, that’s it.

    • Jonnern sier:

      Herregud man! Du aner jo ikke hva du snakker om. Led Zeppelin er kanskje det bandet i verden flest har hentet inspirasjon fra og det med meget god grunn! Du får sette på Donkeyboy skiva di en gang til og la resten av oss høre på musikk som funker

    • Eirikerdom sier:

      Eirik er høyst sannsynelig født seint på 80tallet ;)

  9. Vidvandre sier:

    Dagbladet har faktisk vært på samme konsert som meg. Det kan ikke Lydverket ha vært. Foreslår at denne krogvold retter ørene sine FREMOVER på neste konsert. Hvor er Dislike-knappen når du trenger den?

  10. Tarjei Øvrelid sier:

    Kommentar til en anmelder som jeg mener har misforstått:

    La oss få en ting helt klart fra starten av. La oss sjekke hvilket navn det står på konsertbilletten før vi går inn døra på Sentrum Scene. Der står det «Robert Plant & the band of Joy», ikke «Led Zeppelin» . Det virker likevel som om mange(om man skal dømme på t-skjorter og medbragte plater til signering) ikke har skjønt dette. Jeg må nesten spørre meg når jeg leser denne anmeldelsen, om det er slik at denne gjengen har sluttet å høre på musikk i 1982? Uten å trekke forhastede konklusjoner, kan det virke slik, og man kan legge til at de til tross for dette handikappet, likevel forventet å høre sine favorittlåter aktualisert på scenen når de går på konsert.

    Robert Plant er en av de musikerne som alltid har laget musikk fordi han elsker å gjøre det, selv om hans berømmelse kommer fra deltagelse i et stort men avsluttet bandprosjekt. Jeg skal ikke si at jeg sluker alt Plant har gitt ut like lett. Fra «Pictures at Eleven» til «Fate of Nations» skjuler det seg mye musikk som så mange ikke nødvendigvis klarer å nynne melodien til om de blir spurt. Men jeg mener at(om man har hørt seg gjennom denne back-katalogen) må man annerkjenne at ligger en stigende treffsikkerhet i det musikalske uttrykket mot «Dreamland» og «The Mighty Re-arranger». De to siste mer konseptuelle platene, «Raising Sand» og «Band of Joy», ikke kan sies å være noe annet enn et resultat av energimessig overskudd og musikalsk selvtillit. Attributter som ofte heller følger artister som verdsetter integritet og ærlighet mer enn det følger de som alltid har løpt etter pengene.

    Jeg blir så flau av de som ikke skjønner at det ligger stor integritet i å holde på dette prosjektet istedenfor å ofre musikken for en kommersiell gjenforening av et gammelt band. Plant som Cohen har alltid trodd på musikken som et medium for å formidle kjærlighet. Jeg tror ikke verken Cohen eller Plant hadde funnet energien til å gjøre konserter som gamle menn om de ikke trodde på dette. Her ligger mitt ankerpunkt. Å gjenforene Zeppelin for å lage et speilbilde av en svunnen tid, istedenfor å fortsette sitt prosjekt om musikk som en kureer for kjærligheten, er ikke noe godt bytte verken for Robert Plant selv, eller for oss som vil dra på konsert med han. La oss heller verdsette at han faktisk har denne innsikten. Da blir det også lettere å sette pris på Plants egen selvironi når han slenger med noen Zeppelin klassikere i ny drakt for å ha det moro.

    En venn av meg som liker å more seg med tidlige og sene perioder av både Led Zeppelin og Robert Plants karriere, sa en gang til meg: «Plant er aldri bedre enn det bandet har med seg…». Med dette mente han ikke nødvendigvis at Plant er avhengig av andre musikere som er bedre enn ham selv. Det jeg tror han mente er at Plant er en musiker som lager større energier gjennom synergier: en musiker som leter etter sjanser for å skape sammen med andre. Derfor trenger Plant musikere som deler en slik holdning til musikk. Jeg vil hevde at musikerne fra «Band of Joy» deler denne egenskapen, slik de som spilte i Led Zeppelin en gang gjorde.

    En ting er jeg enig med anmelder om. Lyden var ikke bra, som Plant selv kommenterte. Men musikerne lot seg ikke synlig påvirke av det, foruten den gangen feedbacken fra kontrabassen overdøvet Patti Griffin når hun skulle starte en låt på egenhånd, og måtte be bandet starte på nytt. Dette kan ikke Plant eller bandet klandres for. Hvis det er én ting jeg skulle ønske meg fra konserten igår, så var det at Zeppelin-slageren «Rock ‘n roll» ble byttet ut med for eksempel Plants egen låt «Shine on» fra 2005. Men med tanke på at mesteparten av det norske publikummet møtte opp i Zeppelin t-skjorter og ropte «We love Led Zeppelin» mellom låtene, kan jeg forstå prioriteringen fra bandets side.

    For meg var gårsdagens konsert full av inspirerende og store øyeblikk. Vi fikk se en avslappet og ærlig Plant som fortsatt har en fantastisk sangstemme. Vi fikk se et band som spiller sammen, der det er plass til at alle kan være med å bidra foran og bak på scenen. Jeg vil, som anmelder, trekke frem «Satisfied Mind» med Darrel Scotts nydelige sangstemme i spissen som et stort øyeblikk i konserten. Ved å la de andre i bandet slippe til foran på scenen ble det skapt en spenning og dynamikk i konserten som krever et sterkt lim i midten. Plants karisma og formidlertalent er dette limet. Konklusivt tror jeg at de som kom for å se Robert Plant & the Band of Joy hadde en fantastisk konsert, mens de som kom for å se Led Zeppelin kanskje ble en smule skuffet.

    • Vidvandre sier:

      Tiltredes!

    • Marius Asp sier:

      Fin rapport, Tarjei! Opplever nok Krogvolds spissede tittel mer som et retorisk grep, et uttrykk for skuffelse, enn en reell oppfordring. Mannen er i realiteten svært positivt innstilt til Plant som soloartist, og ikke bare de to siste platene.

    • Bjørn sier:

      Var på samme kosert som deg! Eneste jeg savnet var Silver Rider fra siste plate. den var med på konsertene i US og passer bandet som hånd i hanske.

    • Hei Tarjei

      Takk for innlegget.

      Vennen din har et godt poeng, og i og med at jeg mener bandet ikke overbeviste i går ble jeg jo skuffet over konserten. Synd om du tror jeg ikke kommer for å høre plant anno 2010, men det gjør jeg selsagt, jeg skriver om Plants kreative opptur de siste årene, jeg er veldig glad i de siste fire platene. Har sett han før, og går gjerne igjen, men i går ble jeg altså skuffet.

      Jeg likte også Scotts versjon av «Satisfied Mind», og den, for meg, åpenbare koblingen mellom teksten og Plants veivalg ledet meg til den litt flåsete tittelen.

      Vi er nok ikke enige om hvorvidt konserten var vellykket, nettopp derfor er det fint at du forteller veldig bra om din oppfatning av kvelden.

  11. Tony sier:

    Er nå mer keen på å se jimmy page jeg, men for å være helt ærlig vil jeg heller se Tony Iommi any day, any time!

    BLACK SABBATH !

  12. Reidar Øystein Samuelsen sier:

    Hvorfor i alle dager skal man bedømme en sangers konsertprestasjoner og aller siste plate ut i fra en skuffelse over at han ikke gir det vedkommende «kritiker» (eller «skriker») vil ha? Led Zeppelins tid er over. Det er noe Plant og resten av gruppa innså den gangen trommeslager John Bonham døde. Like lite som the Who greide å erstatte Keith Moon med Kenny Jones (Small Faces oppr) – så er det umulig å erstatte John Bonham. Jeg tilhører den delen av oss som tviler på om det ble noe særlig schwung med sønnen siste de spilte sammen på en scene (London for et par år siden). Robert Plant kjente Bonzo fra tida før Led Zep og er vel den beste til å vurdere om det er noe å hente med å tromme sammen de to andre (pluss sønnen). Jeg synes det står respekt av Robert Plant fordi han ikke faller for fristelsen. Da får bare hylekoret skrike så mye de vil. (Jeg tror dessuten ikke på vedkommendes «vurdering» av bandet han hadde med seg.)

  13. vanarve sier:

    Dere snakker om at Plant ikke leverer vokalmessig, da anbefaler jeg dere ikke å dra på Whitesnake konsert, Coverdale er kanskje det beste eksempel på en tidligere god vokalist som burde gitt seg for lenge siden, her snakker jeg om en som kanskje har vært elendig i 15 år, makan til feigsynging skal man lete lenge etter, vil man høre Whitesnake sunget bra så bør man dra på en Jørn Lande konsert, norges beste vokalist, Åge Sten Nilsen og Odd Rene Andersen blir mopeder i sammenligning. Jeg synes Mighty Rearranger plata var knallbra jeg:)

  14. Terje Good sier:

    Lyden var ikke bra ibegynnelesen…bandet startet 2 ganger hvor RB ikke var med(noe kan skyldes litt mye jazz tobakk eller vin eller
    uflakes eller en ukonsentret RB) og han mistet lyden i mikrofonen sin bak, hvor han skulle kore. Det var en bra konsert, men jeg synes at RB og bandet hans skulle tatt vare på den flotte stemningen som var i salen.
    Jeg har vært på en del konserter og dette er en av de bedre, men det skyldes mye at publikum ga vel mer en det RB ga fra
    scenen (selv om han prøvde). Så hvis de hadde bare holdt på 15-20 min. ekstra hadde blitt en klassiker av en konsert.

Legg igjen en kommentar