Popens flotteste bart har endelig fått sin egen TV-serie. På tide å minne om et mesterverk fra 1974. Denne bloggposten inneholder både superlativer og altfor lange setninger.

Daryl Hall & John Oates brukte to album på å bygge seg opp en stødig platform som singer/songwriterduo med dyktig visefolk og perfekt harmonisang. Den vestlige verden venter på hiten som skal gjøre dem til verdens mestselgende duo. Produsentgeniet Todd Rundgren driter i det, og lager en fantastisk plate du ikke bør være uten. 

War Babies er en velorganisert orgie i sinnsutvidende gitararbeid og virkelighetssprengende harmonier. Klimaksene kommer tett og alt henger sømløst sammen på klassisk Rundgren-vis. Daryl Halls flotte låter har aldri siktet så høyt, eller så langt ut, verken før eller etter denne utrolige plata.

War Babies ga ingen kommersiell suksess, og vurderes fremdeles som et feilsteg av Daryl Hall og John Oates, som skal ha hatt fint lite å si under miksingen (og foredlingen) av materialet som skulle bli deres, i mine ører, beste album (historien gjentok seg i 1986, da XTC besøkte Utopia Sound Studio, og ble sendt hjem mens Rundgren laget deres aller beste plate, Skylarking).

Her er «Beanie G. and the Rose Tattoo» fra Tysk Fjernsyn 1976.

Til slutt, mere tøys: i et åpenhjertlig intervju forteller John Oates om barten sin.

Tags: Bart, Bloggpost med altfor lange setninger, Daryl Hall, Daryl Hall and John Oates, Hall and Oates, John Oates, Sak uten referanser til Michael Jackson