Nick Cave & The Bad Seeds, Norwegian Wood 09

Energisk Nick Cave. Foto: Kim Erlandsen NRK

Nick Cave ga alt, men et seigt publikum hemmet opplevelsen noe.

Om ikke en norgesvenn så har Nick Cave alltid hatt en høy stjerne her til lands. Få kjente nok til han på slutten av 70-tallet da han frontet det ustyrlige postpunk-bandet The Birthday Party, men gjennom hans plater på 80- og 90-tallet har han rukket å bli både en viktig inspirasjonskilde for noen av Norges største band samt fast innslag på stereoanlegget til rødvinsmarinerte voksne damers vorspiel.

Idet han entrer scenen på Norwegian Wood foran flere tusen mennesker som har trosset duskregnet for å se sin gamle helt, er han tent og klar for oppgaven. Og det merkelige er at – på tross av en 30 år lang karriere med utallige plater og en endeløs rekke konserter bak seg – regjerer det fremdeles et slags kaos mellom han og hans medsammensvorne i The Bad Seeds. Den mer sofistikerte Nick Cave – den vi kjenner fra delene av hans katalog som omfavner mørke og sakrale ballader – må vike til fordel for en løsere kanon.

Bandet, hjulpet av to mindre samspilte trommeslagere, snubler av gårde over Caves mer utagerende låter. Tittelsporet fra sisteplaten ”Dig, Lazarus, Dig!!!” føyer seg naturlig inn blant eldre låter som ”Tupelo” og storslagne ”Mercy Seat”. Samtidig virker det som mange i publikum blir noe tatt på senga av den voldsomt høye lyden, de flimrende strobelysene og ikke minst den hengslete australierens innslagsvis poserende gitarspill. Dette er ingen kosestund i Frognerbadet, og når Cave etterlyser dansing og mer energi fra publikum omstiller omsider folk seg noe idet det demrer for dem at dette er et rockesirkus de bør ta del i.

Nick Cave jobber iherdig i samspill med sitt skjeggete og aldrende band for å formidle denne store energien, og primalskrik kan endelig høres på gressplenen idet en dynamisk versjon av ”Stagger Lee” skaper konsertens første ordentlige klimaks.

Ekstranummeret ”Into My Arms” senker pulsen noe og gir de fremmøtte en kjærkommen pustepause, mens ”Get Ready For Love” igjen blåser liv i rockeflammen. Men etter andre runde med ekstranumre forlater jeg amfiet med følelsen av at en spillekåt Nick Cave ikke fikk full uttelling fra sitt publikum. Det er strengt tatt ikke hans skyld, for han gjorde virkelig alt han kunne, men litt synd er det.

Flere bilder fra konserten: