Joanna Newsom - Have One On Me
Joanna går og går
Joanna Newsom: Have One On Me [Drag City/VME] …og kommer forsåvidt til slutt til døra. Men det tar lang tid. Og hva er det egentlig som skjer på veien dit? Joanna Newsom yndet seg inn med harpa si og den spesielle vokalveven på sin forrige plate Ys, med lange vandringer ut på heden og inn i relasjoners fantasilandskap. […]
Joanna Newsom: Have One On Me
[Drag City/VME]
…og kommer forsåvidt til slutt til døra. Men det tar lang tid. Og hva er det egentlig som skjer på veien dit?
Joanna Newsom yndet seg inn med harpa si og den spesielle vokalveven på sin forrige plate Ys, med lange vandringer ut på heden og inn i relasjoners fantasilandskap. Det var skjønt og rart. Det er fortsatt skjønt og rart, men altfor langt.
Lett?
Første plate i den nye tripletten starter easy nok til at jeg lar meg lede av englevesenet og hennes eventyrtekster; ut i den engelske hagen full av overlevninger av folk, både som i amerikansk visefolk, og som i nyere freakfolk. Men du veit den der følelsen av at du hører noe, og er mett etter tre minutter – »ja dette var jo fint, en sjarmerende liten eventyrsang, kanskje har froskene noe å gjøre i det fruktbarhetsbildet i teksten.. Men hva, fortsetter den?.» Og etter det igjen tar sangen nok en ny vending og Joanna har sikkert tenkt at veien blir til mens jeg synger og dere går og går og «jeg fant jeg fant!».
Tungt?
Bevringene i stemmen og harpeklimpringa har allerede gnagd en del av tålmodigheta et stykke uti andre plate, og «You And Me, Bess», med sitt naive «la la la la»-tema får meg nesten til rive den vakre omslagskunsten i stykker. Misforstå rett: mye er vakkert og interessant, men den seksjonen som starter med «On A Good Day» bare fortsetter i samme vissvassende synkopelei som førstedelen. Det kreves en del for at et trippelkonsept som dette, med en artist som er et konsept i seg sjøl, ikke skal bli litt… mye, lissom (doh!).
Nei, bare langt ute
Fortellinger om nyfødte babyer, isfuglen, logrende haler og eventyrskapninger virvler opp i tekstene og før jeg veit ordet av det er jeg lost i en slags kunstmuzak med tverrfløyte i synkoper og det hele er egentlig ganske uttværende og ikke helt fullendt.
Er det dårlig gjort å sammenligne Joanna Newsom med seg selv? Hadde dette vært Ys ganger tre, hadde det nok bare vært en deilig overdose. Men melodiene og mønstrene er ikke like interessante denne gang. Og hvorfor trenger hun 18 sanger til å fortelle alle historiene sine? Hvis det finnes en grunn, mister jeg den av syne inni alle snirklene og eventyr-digresjonene. Den fascinerende seksualiteten/kjærligheten hun formidler er noe av det som tross alt skinner med et helt spesielt lys, og gjør Joanna Newsom til en vakker og viktig stemme – som i bildet av en bekk på «Ribbon Bows». Denne, og den lystige «Good Intentions Paving Co.», er blant de rundt halvparten av sangene jeg ville tatt med på utgivelsen. Resten kan alvefolket få gratis.
Siri Narverud Moen
Tags: anmeldelse, Have One On Me, Joanna Newsom, plateanmeldelse, siri narverud moen
Dette er noe av det mest fordomsfulle jeg har lest. Her sliter anmelderen!
Kim: Argument for det? Jeg syns anmeldesen er helt streit, egentlig.
Hun sa nettopp at hun ville rive omslagskunsten i stykker… Hørtes ikke særlig modent skrevet, ut.
Og anmelderen er altfor voksen for å forstå hva som er et godt eventyr, tydeligvis:D
Christoffer: Et grep. Et språklig grep, og ikke et fysisk grep så kraftig at det gikk ut over papp og papir, fra min side.
(og for all del: hvis man har sansen for lengden og mengden og klarer å se mer enn meg her, skjønner jeg godt at andre kan like denne plata bedre enn meg).
[...] ANMELDER Ellie Goulding Lights Joanna Newsom Have One On Me Marina and the Diamonds The Family Jewels The Pink Robots Bylarm, [...]
På meg virker det som anmelderen forveksler stemmen og fremtoningen til Joanna med musikken og dømmer på bakgrunn av det. Greit nok, men det blir jo fryktelig intetsigende. Og hva menes egentlig med at JN er et konsept i seg sjøl??
Veldig lite konkret. Så vidt jeg kan se, har anmelderen blitt overveldet av lengden på albumet, og dermed ikke klart å rettferdiggjøre det. Om du liker Ys, kan du vel ikke klage over lengden og vendingene i sangene.
Jeg syntes «veien blir til mens jeg synger» er en god beskrivelse. Er det noen som ville bytta ut «YS» med de engang fomlende skissene som den sikkert er basert på? Dette er kanskje en plate for alle som elsker å høre Newsom gjøre hva hun kan uten at de egentlig bryr seg innholdet. Kan ikke forstå at noen mener anmelderen er fordomsfull fordi hun har forventninger til artisten, eller er det fordi hun innrømmer at musikk påvirker sansene hennes?
Eller for å si det på en annen måte, den gnagete sangen og harpeklimpringa går gjennom marg og bein.
KKK: hva mener du «uten at de egentlig bryr seg om innholdet»? I don’t even.
Kanskje på tide at noen gjør litt research på denne artisten før de uttaler seg. Joanna Newson ble født med en kattelignende sangstemme på grunn av visse feil på stemmebåndene. Noe som gjorde henne til en spesiell artist på hennes forrige album i 2004 og 2006. Spesielt på albumet i 2006 ble dette veldig kult og særegent samt på de mange live konserter hun hadde da som en en fremragende syngende harpespiller som sjarmerte folk i senk. I 2008 fikk hun akutt problemer med sangstemmen og stemmebåndene og måtte gjennom en meget omfattende operasjon for ikke å ødelegge sangstemmen og talestemmen helt. Etter mye opp opptrening av sangstemme og stemmebåndene fram til midten av 2009 brukte hun tiden til å øve opp igjen sangferdighetene samt selvsagt komponere og skape masse musikk som har medført det nye albumet som nettopp er sluppet ut. Kattestemmen er nærmest borte og hun har også blitt litt mere voksen de siste årene. Jeg må siden jeg liker bedre slik hun var i 2006-07. Ser du på liveopptakene som ligger ute i bøtter og spann på Youtube er det ikke vanskelig å se hvorfor hun var noe helt for seg selv som en artist midt på scenen spillende på sin store harpe og med sitt sjarmerende og bedårende utseende og kattelignende stemme trollbant publikum. Jeg synes hun burde holdt seg til rendyrking av harpen og ikke søle til musikken med masse ekstra musikere som hun nå langt på vei har nå. Hvorfor søle til noe som er fantastisk bra fra før. Pianospilling er heller ikke så kuult som hennes harpespill. Det blir som om vår Rybak skulle starte opp med pianospill når han er så god med sitt felespill og kan det så godt. Faktisk bør mange av disse som sitter i plateselskapene holde fingrene sine fra fatet og ikke ødelegge det som er unikt og kuult.
[...] Sundfør – It’s All Gone Tomorrow Drive-By Truckers – Daddy Learned To Fly Joanna Newsom – Good Intentions Paving [...]
[...] Folkartist og harpeentusiast Joanna Newsom skal være med på The Roots-platen som kommer i juni. Hun skal legge på vokal, og på dette klippet, som er lagt ut på ?uestloves twitterprofil, kan det virke som om Newsom-låta “The Book Of Right-On” også samples. [...]