Hank Von Helvete som Jesus på Det Norske Teateret.

30.000 nordmenn har allerede kjøpt billett for å se Hank Von Helvete i Jesus Christ Superstar. De kan se fram til Pete Doherty, pelskåper, Bono-jubel og en Judas man bare må elske.

Hank Von Helvete har snudd om til nynorsk for Det Norske Teateret sin oppsetning av Andrew Lloyd Webbers berømte musikal Jesus Christ Superstar fra 1970. Tidligere har artister som som Ola Salo, Ian Gillan og Sebastian Bach (!) gjort rollen, men ingen av dem med samme pondus som Turbonegro-vokalisten.

Gårsdagens premiere var kjendistett med så vel Fabian Stang og Ari Behn som Noman Mubashir og Morten Harket i salen, og i løpet av de knappe to timene fikk publikum se og høre blant annet dette:

— Jesus Christ Superstar er modernisert på en ”rocka” måte. Jesus har bling-beltespenne og pelskåpe, mens apostelen Peter kjører joggedress med gullsmykke.
— Judas er formet i Pete Dohertys bilde. Rar hatt, hvit Fred Perry og heroinsminkede øyne. Kult grep.
— Bandet låter litt mer hvit funk enn den hippierockvibben som er på filmen fra 1973.
— Scenen er dyp og gir enormt spillerom for scenografene. Imponerende hvordan enkle og effektive grep satte rammen på de forskjellige sekvensene, spesielt i andre akt. Overraskende og lekkert med sengen som faller ned, f.eks.
— Jesus Christ Superstar har ikke så mange giganthits, slik musikaler av dette kaliberet gjerne har. ”I Don’t Know How To Love Him” og ”Gethsemane” er strengt tatt de eneste slagerne, og begge kommer i versjoner som ikke lever helt opp til tidligere utgaver. Så ikke forvent allsang fra andre enn de på scenen.
— Hank Von Helvete sitter eller ligger mye, mens Judas spretter rundt og bruker hele scenen.
— Nynorsk fungerer bra, men noen av søringene som satt rundt meg falt litt ut på grunn av språkbarrierer. («Hva sier han nå? Hva betyr korkje?»)
— For Turbojugends er det haugevis med referanser til favorittbandet. Seilerhatter, å-ååå-ååå-synging osv.
— Veldig sterkt når ensemblet tar hele salen. Du skjønner det når du er der.
— Hildegunn Riise, ja hun fra Søndagsengler, spiller Pontius Pilatus! Dresset opp som en slags SM-utgave av Ingelin Killengreen. Alle var enige om at det fungerte meget bra.
— Charlotte Frogner leverer en sterk birolle som Maria Magdalena.
— …det må være sagt: Hank Von Helvete har et smalt register å gå på som vokalist i denne sammenhengen, vi snakker om en vokalrolle som originalt er svulstig og episk. Men det var åpenbart under premieren at Hank tok salen, og blandingen mellom rockestjernetilstedeværelse og naken sang fengslet publikum. Jeg er veldig spent på hvordan kritikerne vurderer innsatsen/tolkningen til Hank Von Helvete. Personlig har jeg vanskelig for å fri meg fra Ted Neeleys gåsehudfremkallende sang mens han klatrer opp fjellet i «Getsemane (I Only Want To Know)» i filmversjonen fra 1973.
— Frank Kjosås spiller Judas til toppkarakter. Dersom man ser bort fra medias forelskelse i Hank Von Helvete og konnotasjonene med ham i rollen som Jesus, så er Kjosås stjernen i Jesus Christ Superstar. Hans Judas-tolkning er stor, ydmyk, desperat og fascinerende. Det er jo også en poetisk  rettferdighet i det, siden Jesus Christ Superstar mer enn noe annet er fortellingen om Judas, ikke Jesus.
— Kitschdansescenen hos Herodes gir comic relief for alle pengene. Og alle lo og koste seg.
— Avslutningssekvensen er så storslagen og symbolladet at Bono sikkert hadde reist seg i vill, spontan applaus. Eventuelt foreslått å gjøre det samme Jesus-trikset på neste U2-turné.
— Og når du tror det er over, og det ikke kan bli mer grandiost, så kommer det mer. Akkurat slik man skal ha det på musikal.

30 000 billettkjøpere har altså et innholdsrikt show å se fram til, enten de er garvede Turbojugends eller Tante Grete på musikaltur til hovedstaden. Om noen av Lydverket-bloggens lesere som var tilstede i går, fortell gjerne hva du synes i kommentarfeltet under bildet. Vi er veldig spent på hva folk synes om denne nynorske Hank Von Helvete-oppsetningen av Lloyd Webber-klassikeren Jesus Christ Superstar.

Frank Kjosås som Judas, åpenbart modellert på Pete Doherty.