Ida Maria: skummelt å spille i Norge
I fjor spilte Ida Maria på Vikascenen på Øyafestivalen, men i år har hun tatt steget over til hovedscenen. Men Ida Maria mener det er mer skremmende å skulle stå på en stor scene i hjemlandet enn i England, hvor hun for tiden gjør det sterkt. Hun gleder seg til kveldens konsert på Enga, men er […]
I fjor spilte Ida Maria på Vikascenen på Øyafestivalen, men i år har hun tatt steget over til hovedscenen. Men Ida Maria mener det er mer skremmende å skulle stå på en stor scene i hjemlandet enn i England, hvor hun for tiden gjør det sterkt. Hun gleder seg til kveldens konsert på Enga, men er mektig lei av fokuset på hennes utagerende stil på scenen.
Å skrive om musikk er som å danse OM arkitektur, unge frk. Sivertsen. «En eller anna fyr» er i dette tilfellet Elvis Costello. Om man ikke vil bli typecasta er det en klar fordel å slutte å kaste seg i gølvet på akkaurat samme tidspunkt under nøyaktig samme låt hver gang, selv om det sikkert gjør jobben lettere. Med forbehold om at jeg ikke så Øya-konserten; for alt jeg veit greide hun for en gangs skyld å holde seg på beina.
For å ha nevnt det: Costello sin påstand er jo helt på trynet (han har sikkert ikke samme oppfatning lenger) – klart det er mulig å danse om arkitektur, på samme måte som det er fullt mulig å skrive bra om musikk, for ikke å si nødvendig. Dette føyer seg iinn i en lang rekka av utsagn som får meg til å tvile på om det foregår så mye i topplokket på Ida Maria.