Susanne Sundfør. Foto: Per Ole Hagen, NRK

Susanne Sundfør. Foto: Per Ole Hagen, NRK

Susanne Sundfør - "White Foxes" (singel)

I ensom majestet

Norges viktigste popartist løfter forventningene til sitt kommende tredjealbum himmelhøyt.

Skrevet av:
Publisert 13:32 24 februar, 2012

Susanne Sundførs kompromissløse grep om sin egen artisttilværelse og hennes manglende vilje til å by på utenommusikalsk plapring har gitt henne et stempel som vanskelig, tverr og selvhøytidelig. I realiteten fortjener hun en medalje for å nekte å innrette seg en stadig mer servil, skvaldrete, konsensusherjet og fattigslig norsk offentlighet. Og heller ikke denne gangen gir hun ved dørene.

En dump, ribbet og illevarslende rytmeseksjon innleder «White Foxes», første smakebit fra tredjealbumet The Silicone Veil, som slippes i slutten av mars. Og låten, som hun for øvrig spilte i en langt mer naken versjon på Lydverkets intimscene for snart to år siden, er av et sjeldent kaliber: Radiopotensialet er definitivt tilstede, men det fulle utbyttet av sangen høstes først etter gjentatte avspillinger, med en rekke glitrende detaljer som står i kø for å åpenbare seg underveis.

Den umiskjennelige stemmen lyser i begivenhetenes sentrum, og den gjør fortsatt sterkt inntrykk, enten den hviler i det nedre registret eller strekker seg mot de øvre sfærer. Produksjonen, signert Sundførs faste makker Lars Horntveth, er effektiv, dynamisk og briljant, med piano og synth som de dominerende elementene. Kryptiske, foruroligende tekstlinjer som «all the pretty tulips will disappear» og «you gave me my very first gun» blir liggende og dunke i tinningen lenge etter at de har tonet ut.

Susanne Sundfør – White Foxes (Official video) from Susanne Sundfør on Vimeo.

«White Foxes» er likevel mer umiddelbar enn noe du finner på den imponerende, men til tider noe lukkede forgjengeren The Brothel, med melodiske vendinger som hinter tilbake til den selvtitulerte debuten fra 2007. Vi bys altså på det beste fra begge verdner her, samtidig som en ny og tidligere uhørt kontemporær nerve har sneket seg inn i lydbildet. Og den fortsetter å vokse. Det er bare å begynne å telle ned til albumet.

Marius Asp

Tags: , , , ,

Del "I ensom majestet"
 

27 kommentarer på “I ensom majestet”

  1. kukkleif sier:

    Interessant dette. Jeg tror denne må lyttes gjennom noen ganger før den sitter, men slik er det stort sett med låter man husker.

  2. Anonym sier:

    Sjela legges naken for alle som vil vil høre. Det er synd på menneskene. Vi skal alle dø: Gi til de du møter.

  3. Anonym sier:

    begynte å gråte første gangen jeg hørte den.

  4. Anonym sier:

    begynte å gråte første gangen jeg hørte den.

  5. Anonym sier:

    begynte å gråte første gangen jeg hørte den.

  6. Så vakker at det gjør fysisk vondt. Jeg må være masochist, for jeg hørte den over 30 ganger i går natt.

  7. kukkleif sier:

    Hvilket ord er det hun synger på 2:23 etter ‘Empty church and a crowded ……?’

  8. NA NA sier:

    Hva er telefonnummeret til Thom Yorke? Noen mår ringe ham og sette igang et samarbeid mellom Radiohead og Susanne Sundfør.

  9. Anonym sier:

    Det er bare noe så ulidelig forutsigbart og kjedelig sundfør-dramatisk dette. Får tvangstanker om å være nødt til å se dette live. Vil da heller foretrekke finsk fjernsynsteater!

  10. eiriklar96 sier:

    Perfekt

  11. Anonym sier:

    Sikkert grei anmeldelse av produktet.

    Men journalisten holder seg for strengt til Vær varsom-plakatens punkt 4.18:
    «Anmeldere skal i størst mulig grad gjøre bruk av ordene prinsesse, konge, dronning, stjerne, verdens beste, viktigste, folkekjær, majestetisk, episk og helter.»

    Det går an å fravike denne regelen – men det krever at hodet røskes ut av Twittertåka.

    «Radiopotensialet»: begrepet som sier at lytteren ikke takler låter over 2’50 med mer komplisert harmonikk enn en gjennomsnittlig leirbålgitarist får klimpret fra seg på en konfirmasjonssamling.

    V

  12. Øystein H sier:

    Er det tilfeldig at alle de mest spennende musikerne i Norge har bakgrunn innen jazz?

  13. Øystein H sier:

    Er det tilfeldig at alle de mest spennende musikerne i Norge har bakgrunn innen jazz?

  14. [...] Les hele anmeldelsen: I ensom majestet (6/6) [...]

  15. [...] Les anmeldelsen: ”White Foxes” (6/6) [...]

  16. [...] Lydverkets egen anmelderkonge har selv tydd til royale metaforer om både Susanne Sundfør “i ensom majestet”, og om Margaret Berger som en “prinsesse på [...]

Legg igjen en kommentar