Eminem - Relapse
Hveminem?
Pillene har visst sluttet å virke: Marshall Mathers anno 2009 snakker høyt, kjapt og grovt, men sier påfallende lite.
Eminem: Relapse
[Interscope/Universal]
Eminem. Foto: Promo
Pillene har visst sluttet å virke: Marshall Mathers anno 2009 snakker høyt, kjapt og grovt, men sier påfallende lite.
Det er både fåfengt og idiotisk å skulle rette noen indignert, moraliserende pekefinger mot den karikerte ultravolden, den blinde sadismen og tegneseriemørket som fortsatt er det bankende hjertet i Eminems lyriske korpus, ti år etter gjennombruddsplaten The Slim Shady LP.
Men etter fem års pause, med store problemer knyttet til pilleavhengighet, venners dødsfall og depresjoner, bør det være mulig å forvente noe mer fra den nå 36 år gamle rapperen enn den regressive og paradoksalt nok trygge turen tilbake til gamle, grufulle nabolag som Relapse har blitt.
Som rapper er Eminem fortsatt mer teknisk begavet enn 99% av sine mulige tronarvinger (ikke minst det genuint dølle college rap-alternativet Asher Roth). På The Marshall Mathers LP og Encore perfeksjonerte sin unike tapning av inspirert sinne, smart identitetslek, stilisert selvhat, maktkritikk og – ikke minst – hysterisk morsomme, altfor drøye voldsfantasier.
Til sammeligning kan innholdet av årets tilbakefall på rapfronten grovt deles i to kategorier: Seriemorder-flørtende misogyni, der kjendiser fra Jessica Simpson (hvem var hun, nå igjen?) til Hannah Montana får gjennomgå i ordets grimmeste betydninger, og referanser til ulike eksponenter for den gigantiske, amerikanske farmasinæringen (selve coverbildet viser Eminems ansikt satt sammen av en drøss tabletter). Som Slim Shady tramper han altfor ofte i horrorcore-fella Necro har lagt ut for ham; det som måtte finnes av potensiell brannfare (sjekk for eksempel den ubehagelige incest-historien ”Insane”) skusles bort i en tåke av utmattende plumphet.
Med nitten av tjue spor tilhører produksjonssiden Dr. Dre, som i stor grad fokuserer på det han perfeksjonerte for omtrent ti år siden – her er opportunistiske, allsangbare samples skiftet ut med Em-sungne, ofte lett enerverende refrenger, uten at det gir seg voldsomme utslag i noen hørbar retning: Showet tilhører Eminem. Det er bare ikke så fryktelig underholdende lenger.
Eminem – 3 AM from Ministar on Vimeo.
Og forresten, Marshall: Christopher Reeve ringte. Han har vært dau i en årrekke, hevdet han. Tenkte bare jeg skulle videreformidle det.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Eminem, plate, Relapse
Synes dette albumet er ti ganger bedre enn det siste. Et oppsving. Christopher Reeve køddingen hans er billig, men poenget er vel at det er kontroversielt å tulle med en «nylig» død rullestolkjører. Han synger da også personifisert som en død Reeve på sangen Medicine ball. (forøvrig et av de feiteste sporene på platen). Andre sanger jeg likte er Hello, Beautiful (til tross for den klissete teksten) og Underground.
Synes fremdeles det fins noe lyrisk bra i tekstene til Eminem og jeg mener han har fått litt hard medfart i Lydverkets anmeldelse. I min bok forjener platen en prikk til. Smaken er som baken osv.. Jeg likte eminems slim shady LP og Marshall matters LP, dette kan ikke måle seg, men det er fremdels en del bra låter. Bare ikke et helstøpt album på samme måte som de to sistnevnte. Liker du Eminem er det verdt å sjekke ut.
Jeg har vært fan av Eminem i flere år, og synes han er helt fantastisk. Javel, så var kanskje ikke dette hans beste album, men så har han jo gjort så mye bra før at det skal mye til for å overgå det. Selv om dette ikke nådde helt til topps, synes jeg ikke at det er noen andre rappere som kan stille seg over han, eller ved siden. Og jeg tror heller ikke noen etterkommere noen gang kan nå han igjen. Jeg synes absolutt samtlige låter var hørbare, og er fornøyd med kjøpet av plate
John-XL: Du virker veldig god til å skrive, og det virker også som du har gode kunnskaper om musikk. Har du vurdert å bli musikkanmelder?
Hehe, dersom lydverket ringer skal eg heller ta utfordringen..
Her er eg ikke enig i andmelderen ti Lydverket, Eminem’s comeback plate Relapse er en meget bra comebackplate i mine øre! Han har funnet igjen den fine flyten i sangene og beatsene er jo selfølgelig helt nydelig, som forventet når det er Doktoren som står bak!
Av låter som er verdt å trekke frem er Same Song & Dance,We Made You, min favoritt Old Time Sake og nevnte Insane!
Eg gir terningkast 5!
Ga Relapse ny runde i spilleren i dag. Står definitivt inne for karakteren.
Hey, Kan ikke lydverket linke opp en av de sangene som er lekket på nettet som ikke er på relapse? Tror den het careful what you wish for eller noe i den duren..
jeg har alltid hørt mye på eminem. jeg personli mener dette albumet var veldi veldi bra.. dette er en 2. plass av hans album mener jeg.. likte The eminem show litt bedre…. men Relapse var konge det og!!
[...] Marshall Mathers anno 2009 snakker høyt, kjapt og grovt, men sier påfallende lite. Les hele anmeldensen her! [...]
Klisjé – Skuffende og pinlig…
Enig i anmeldelsen.. Han har stappet så mye selvmedlidenhet i den CD-en at det er blitt patetisk. Man kan nesten begynne å lure på om dette er et kynisk forsøk på å plukke om Emo-kidsa, som er blitt en betydelig kjøpergruppe.
F. eks. 3 a.m. er jo helt tragisk dårlig, og musikkvideoen ser ut som en avaerage hjemmelagd you-tube-emo-crap. Masse blod, piller, bar overkropp og selvskading.. A cutting cliché!
Eminem er blitt en grinete liten drittunge.. Ikke noe å ha på en CD.
Jonas: Å basere din anmeldelse på musikkvideoen til 3.am er tragisk. Når det kommer til den mørke undertonen som går igjen i mange av sangene, synes jeg det kler ham for denne gang. Han er ikke redd for å få fram at han har gjort mange feil, og dekker det litt «overfylt mørke» med den geniale flowen han tilbyr as always.
Albumet er annerledes og spennende. Mye hadde jeg ikke forventet fra Eminem, men jeg liker det. Og han er fortsatt drøy…men det er vi vant med, så det kom ikke som noen overraskelse. Mange av refrengene er dog svake, og det trekker dessverre en god del ned på helhetsinntrykket.
Leste en annen anmeldelse av albumet, der anmelderen trakk fram at det er for mye tull på albumet. Vel, har Eminem noen gang ment at han er en dead serious fyr? Du kan jo bare se på låter som «Ass like that», «Just lose it» osv. Han trives med å være en «grinete liten drittunge», og når han går inn i den rollen så bra som han gjør, er det ingen grunn til å klage ; )
Alt i alt: Et fullverdig album å anskaffe hvis man forstår seg på duden og liker det han gjør, den han er og den han utgir seg for å være. Dog en smule for mye Slim Shady denne gangen, så vi får håpe at Relapse 2 har mer av Marshall og Eminem å tilby.
Anyway: Få som kan måle seg med Em når det kommer til lyrikk og flow! He ain’t just playing superman; he is…
Har hørt på CDen om igjen og om igjen de siste tre-fire ukene, og blir mer og mer overbevist om hvor fantastisk bra albumet faktisk er. Kun Marshall Mathers LP kan måle seg med dette. Gode beats, utrolige rhymes, en gjennomgående solid fortelling som binder de ulike sangene sammen, den gamle råheten – alt dette medfører at «Relapse» vil bli husket som et av Eminems store verk. Det er jeg overbevist om.