-
Hold kjeft!
Katzenjammer: Le Pop [Propeller/Universal] Angstfremkallende rølp. Etter de to ordene og utropstegnet i overskriften kunne egentlig denne anmeldelsen stoppet. Det er fristende, men jeg feiger ut og skal heller forsøke å gjøre rede for hvorfor jeg opplever en blanding av angst, frustrasjon og redsel når jeg hører på debutplata til Katzenjammer. For det første […]
Katzenjammer: Le Pop
[Propeller/Universal]
Angstfremkallende rølp.
Etter de to ordene og utropstegnet i overskriften kunne egentlig denne anmeldelsen stoppet. Det er fristende, men jeg feiger ut og skal heller forsøke å gjøre rede for hvorfor jeg opplever en blanding av angst, frustrasjon og redsel når jeg hører på debutplata til Katzenjammer.
For det første er dette hektisk – veldig hektisk – og derfor også slitsomt. Her trakteres det ene instrumentet etter det andre i et forrykende tempo. Balalaikabass, mandolin og trompet i det ene øyeblikket, klokkespill, vaskebrett og harpeleik i det andre. For all del; dette er både fantasifullt og energisk, men det holder ikke bare å traktere kårni instrumenter. De bør trakteres med stil, og det er en soleklar fordel å beherske sine instrumenter til fingerspissene før man begir deg ut på et musikalsk maraton som Le Pop.
Albumet kan i beste fall forsvares med ord som spilleglede, sjarme og kreativitet. Kvartetten er fullstendig blottet for blygsel og overskrider den ene sjangeren etter den andre. Et sammensurium av bluegrass, blues, folkemusikk, rock og balkanpop. Hissige koringer og uvørne vokalprestasjoner gir det hele et rølpete preg av en efterfest du helst skulle vært foruten.
Flere av låtene hadde sikkert egnet seg utmerket i en av de mange oppskrytte norsk filmene om dagen – ”Virginia Clemm” er et godt eksempel, ”Der Kaptain” et annet. De har begge et tydelig filmatisk preg, med eventyrlig stemning som leder tankene til Montmartre, Jugoslavia og Romerike Folkehøyskole. Noen spor senere, i låta ”Wading In Deeper”, får jeg tvangstanker og klarer ikke riste av meg Rolf Løvland, Secret Garden og Enigma.
«Wading In Deeper»
[youtube t3u1uPxBvM0]
Riktignok er denne kjedsommelige sangen langt roligere enn Urørt-hiten ”A Bar In Amsterdam” og brorparten av de andre låtene på plata. I så måte kan det konkluderes med at Katzenjammer paradoksalt nok fungerer aller dårligst når de forsøker seg på variasjon i form av ballader, uten å ha den nevnte, utmattende energien å lene seg på.
Trine Sollie
Tags: anmeldelse, Katzenjammer, le pop, plate
Syltetøyet hadde god smak, det så meget bra ut.. smakte friskt og spennende på samme gang, det hadde perfekt konistens, men siden jeg bare liker løk så får det terningkast 2.
hmm apropo å beherske sine instrumenter.. bob dyland har aldri vært kjent for å beherske stemmen sin, eller være en av tidenes beste gitarister, alikevel har han kommet rimelig langt.
the beatles var ikke de beste artistene i starten heller.. men de kom også ganske langt.. mener jeg å huske…
Katzenjammer har kanskje de bese flerstemte koringene jeg har hørt i norge… nå skal det jo sies at jeg liker band som Crosby, stills nash and young som er kjent for rimelig bra koringer, og band som the Eagles.
så klart kan det ikke forventes at alle skal like Katzenjammer, fordi lydbildet kan virke rotete. men melodilinjene er meget fine.. det som kommer ganske godt frem av dette bandet, er at de har særpreg, og det er da virkelig noe vi burde takke for her i landet. ikke skyve ned..
synes det er litt dumt at de får pepper her fordi de ikke passer inn i Idolsirkuset som vi alle liker så «godt»
mvh meg
Jeg kan med en gang si at jeg ikke er enig med anmelder, men noen av disse kommentarene fra uenige protesterende Katzenjammer elskere er rett og slett helt useriøse. Det å gå til person angrep på anmelder er rett og slett for dumt!
Jeg er selv en Katzenjammer elsker og har fulgt de siden jeg først hørte de på urørt. Jeg synes det er ett spennende og virilt band og da jeg for første gang hørte de live på Kaizers Orchestra konsert kan jeg trygt si at jeg var frest. De er et supert live band som lager til et ‘heidundranes’ liv. De har sjarm, spenning og viser noe nytt, det er en flott kraft over stemmene deres og når de synger flerstemt gir det meg gåsehud. Det er noe groft og uferdig eller ‘raw’ over instrumentene, det er dette som gjør hele opplevelsen så stor.
Grunnen til at jeg nevner dette er rett og slett for å ha en bedre forklaring til hvorfor Le Pop rett og slett ikke holder mål. Selve kraften er borte fra plata, det er puttet inn så mange smådetajer som anmelder også nevner at det blir rotete og også derfor mister noe av sin råhet og sjarm. Alt er blitt mykere og renere og for meg blir dette mer kjedelig for det som før var spennende og innbydende er nå blitt flatt, jeg får ikke lenger gåsehud av stemmene deres når de synger i kor nettopp fordi du nesten ikke kan høre det! Nei, det er en helt annen opplevelse å gå på konsertene deres, de er et band som passer til små intime typiske ‘låve’ lokaler eller kjellere (rockefeller var ikke bra! men det er nok mye lydmann sin feil). De er grenseløst bra live og deres innspill av Ronja Røverdatter ‘themes’ er morsomt og lager show, jeg kunne bare ønsk de kunne kommet ut med en live plate. Igjen jeg er ikke helt enig med anmelder, dette er ikke en 2′er, men det er ikke stort bedre enn en svak 4′er heller mener jeg.
Sjekk denne: http://www.popmatters.com/pm/review/67391-katzenjammer-le-pop/
La spesielt merke til uttryllet «four exceptionally talented female multi-instrumentalists»!
Hei alle.
Må si det er moro å lese disse engasjerende innleggene.
Selv har jeg en mening…ikke nødvendigvis sannheten i andres øyne, men i hvert fall slik jeg ser det.
1. Musikksmak er personlig.
2. Anmeldere har alltid vært, er, og vil alltid være arrogante. Det er jobben deres å virke hovmodige…man må bare lære seg å ta det de sier med en klype salt ettersom deres mening er en av mange.
3. Musikkbransjen er ingen edens hage hvor alle lever under de ti bud. Den er beinhard og sterkt knyttet til populær opinion. Det finnes faktisk komiteer i alt av media og dikterer hva som er hørbar og selgbart…det er ikke personlig, men pur business.
4. Forstår du hva som skrives eller sies, hvorfor lage en egen post til å rette på andres ubetydelige skrivefeil (kårni skjønte jeg faktisk)? Kommunikasjon krever ikke en sekser fra norsk rettskriving i skolen.
5. Katzenjammer er like unik som Carola eller Eminem…De er et band som forsøker å skape noe. Det blir originalt for noen som ikke har hørt deres type vinkling før, og uoriginalt for de med tusenvis av plater og nesten autistiske Arne Scheie-kunnskaper innenfor musikk.
6. Til sist…noen av kommentarene her antyder at «ekte» musikere har gått jazz-linjer eller lignende, og at det er en sammensetning av slike musikere som skaper «ekte» musikk. Hva f…?!?!? Hurra Torpedo – musikk. Rolf Harris – musikk. Bjelleklang – musikk…eller?
En musiker spiller musikken akkurat som man selv vil…med alle kjente og ukjente noter man vil bruke. Når man først har en fasit til «ekte» musikk…hvordan i all verden kan man forsøke å skape noe nytt? Der ligger vel mye av dillemaet for en låtskriver…ALT HAR ALLEREDE BLITT GJORT.
For å sitere en vis mann: «Uansett hvor flink man er, finnnes det alltid en million mennesker som er bedre.» Tenk på den i et større bilde dere.
mvh
Martin
[...] og sommerslager.” Den nye låta blir sluppet som singel også i utlandet, og deres album “Le Pop” (som Lydverket ga terningkast 2), lanseres internasjonalt over [...]
Katzenjammer er stress!
Høres ut som en gjeng med ADHD som har fått tak i instrumenter de ikke vet hvordan de skal bruke…
Om duste-Moslet a-lister dem igjen er P3 dødt for meg…
For alltid…
Kankje ingen stor overraskelse, men jeg er langt på vei enig med deg Tom Rio. Hva vil du ha på a-lista?
Du verden for en lang diskusjon! Jeg mener dette illustrerer at å sette terningkast på musikk er en meningsløs øvelse. Selv liker jeg mye som er vindskjevt, skrikende, psykedelisk, kaotisk, slurvete og har liten sans for overprodusert glatt musikk som egner seg til å ha i bakgrunnen. Enten må jeg være 100% i musikken eller så foretrekker jeg stillhet. Sånn sett liker jeg Katzenjammer fordi det til tider er noe ekte og uaffektert ved dem. Men jeg vil aldri påstå at musikk er dårlig eller at noen har dårlig smak fordi de ikke føler det samme som meg selv. Øyet som ser, øret som hører.
Hektisk og slittsomt? Var det ikke det som ble sagt om rock da det kom også? Kjære, kjære Trine, dersom du blir sliten av dette burde du kanskje begynne å se deg om etter et passende gamlehjem. Må si meg enig med mange oppforbi, det virket rett og slett som om du på forhånd hadde bestemt deg for å ikke like musikken. Det er bare en ting og si, synd for deg.
[...] lot heller ikke vente på seg da Lydverkets anmelder Trine Sollie ba Katzenjammer om å holde kjeft i anmeldelsen av plata “Le Pop”.Norske brats fikk gjennomgå i en radioreportasje laget [...]
[...] har selvsagt noen svin på skogen selv når det kommer til nådeløs slakt. Anmeldelsen av Katzenjammer-skiva Le Pop fikk sinnene i kok i 2008, og i dag er det Michael Jacksons siste dødsklynk som får [...]
smaken er som baken.. synes de er originale, freshe og dyktige live. Noen hører på bethoven, andre på sputnik. Å kaste gi en karakter på musikk blir bare for dumt. Blir det samme som å si at blå er bedre enn rød.
[...] anmeldelse av Swedish House Mafia – Until One Lydverkets anmeldelse av Katzenjammer – Le pop Lydverket: Fire plater som forandret [...]