-
Gubbete garasjegufs
The Sonics, Enga Er vi på Øyafestivalen eller Seljord Dansebandfestival? Fjorårets Roky Erickson-konsert beviste utvetydig at Øyas fetisj for musikalske storheter som er over sin kreative middagshøyde kan ha noe for seg. Kultlegenden leverte som faen, og omvendte i slengen nye generasjoner musikkentusiaster såvel som å gi aldrende rockeelskere en opplevelse å leve lenge på. […]
The Sonics, Enga
Er vi på Øyafestivalen eller Seljord Dansebandfestival?
Fjorårets Roky Erickson-konsert beviste utvetydig at Øyas fetisj for musikalske storheter som er over sin kreative middagshøyde kan ha noe for seg.
Kultlegenden leverte som faen, og omvendte i slengen nye generasjoner musikkentusiaster såvel som å gi aldrende rockeelskere en opplevelse å leve lenge på. Men hvert år bookes også gamle knarker som ikke har noe på en scene under Oslos beste musikkfestival å gjøre. I år var det The Sonics.
Å få låter som «Strychnine», «The Witch», «Louie Louie», «Boss Hoss» og «Have Love, Will Travel» – hjørnesteiner i enhver garasjerock-dannelse – til å høres ut som impotent surring, kvalifiserer i seg selv til en fortjenestemedalje. Bandets vingling mellom daff blues og musikalske fakter som ligger i et nabolag faretruende nærme et hvilket som helst danseband man kan høre på lokalet rundt om i vårt langstrakte land hver lørdag, er imidlertid ikke dårlig nok til å bli verken morsom eller trist. Den er bare overveldende middelmådig.
Bandets oppsyn skal ikke brukes mot dem; en lang og tro tjeneste i rockens navn setter nødvendigvis spor etter seg. Men nå er det jaggu på tide å gi seg, gutter.
Marius Asp
Flere bilder fra konserten:
Tags: anmeldelse, Festival, sonics, øya08
Tsja, det har vært mye annet «nytt» some er rester av en annen tid (gammelt) Gode låter hjelper mye. Sjegg og annet lager ikke god musikk. Synes du er litt hard i lakten. PS alle disse foran scene likte det..Mmmmmm…
stephan
Nå var du streng. Jeg er enig at det vippet mot danseband-fakter innimellom, men herregud, de er hundreogfemti år gamle, jeg synes de gjorde en mer enn respektabel figur. En firer fra meg (fasit).
Var ikke helt det jeg hadde trodd jeg skulle få da jeg leste «garasjerock», men når jeg bare kom inn i det var det veldig gøy
Føltes litt som å høre danskebåtmusikk, bare at den var bra og fremført av noen som kunne det de drev med. Men etter hva øya skrev i det tykke programbladet sitt om bandet infridde det ikke.
Gøy å se de fremføre, hadde gnist!
det var nok den eneste konserten på hele Øya hvor jeg sto helt stille…
Herregud, Marius Asp, du tuller noe jævli når du kallerThe Witch, Boss Hoss og Strychnine for impotent surring. Konserten hadde sine dødpunkter, men gamlingene leverte da i hvert fall sine egne låter med bra trøkk. Punchlinen avslører at dette bandet og dets historie har du null bakgrunnskunnskap om: «lang og tro tjeneste i rockens navn setter nødvendigvis spor etter seg». Disse gutta har ikke akkurat levd rockelivet de siste 40 åra, det burde du vite. Tenker vi også gir denne anmelderen en svak 2′er for dårlig research
Sukk…
Det er jo dessverre ingen overraskelse at «Petre» og det synkende skipet Blabla (http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/10/543131.html) på død og liv skal være så «kule» og annerledes at de ender opp uten noen som helst rot i virkeligheten og med å gjøre seg sjøl irrelevante. Kanskje de burde ha kred for å i det hele tatt skrive en anmeldelse av Sonics-konserten (ingenting i VG – så langt, i hvert fall. Vi får håpe de sitter og jobber i skrivende stund med en velfundert og intelligent anmeldelse). Men det burde jo være et tankekors når det er «trauste» Aftenposten som viser seg å faktisk ha skjønt noe: http://oslopuls.no/musikk/article2583990.ece
Her syntes jeg anmelder har vært alt for raus. Det er kanskje den kjipeste konsertopplevelsen jeg har hatt på mange mange år. Skjønt noe? Nei vettu hva. Terningkast 1.
Herre min hatt! Her får Petrespirrevippen oppleve et stort band fra rockehistorien og så takker han for audiensen med dette røret. Er Marius Asp montro misunnelig fordi herrene i Sonics åpenbart har bedre drag på damene enn han har? Eller ryster det kulhetsterskelen hans når et helt publikum smiler, danser og koser seg konserten igjennom? Dette var ett av de definitive høydepunktene i løpet av festivalen, og hvis alle hadde bestefedre som dette hadde verden jaggumeg vært et bedre sted.
Uff, enda en sensasjons-hungrig journalist med store ord…- har du egentlig peiling på The Sonics historie ?
De startet i 1964 og ga seg i 66. På den tiden spillte de inn noe av det villeste låtene i rock´n´rolls historie.
I tiden fra de oppløste seg og de 40 årene fram til comeback-opptredenen på garage-rock-festivalen Cavestomp i New York, november 2007 var de omtrent ikke aktive musikere.
Konserten igår var muligens den 5 eller sjette i rekken siden da.
Med den bakgrunnen bør man egentlig gi Sonics kredd for den gjennomføringen de gjorde.
Grunnen til opphausingen av The Sonics kommer nettopp av at deres gamle innspillinger var revolusjon i måten de helte bensin og tente på Rock´n´Roll med røtter i 50-åra med enda mer villskap, ved å bl.a. i skjære høl i membranene på gitar-forsterkerne sine og spille inn alt i et såpass voldsomt høyt lydbilde at alle nålene i studio pekte på forvrengt rødt.
I de 2 årene Sonics eksisterte på 60-tallet ble de aldri så store som de legendene de i ettertid nå har blitt, fordi band som bl.a. The Cramps har gjort de kjente ved å presentere de som sine forbilder, og som igjen har gjort at musikkarkeloger av gode plateselskap siden 80-tallet har greid å re-utgi alle deres innspillinger på både vinyl og CD.
Disse låtene sitter alle som eksplosive raketter i taket på enhver fest hvor hæla sitter i taket.
Således blir også forventningene skrudd altfor store opp, for et band som da selv ikke før nå, har fått med seg den vanvittige populæriteten deres gamle innspillinger, sakte men sikkert har opparbeidet seg de siste 15-20 årene.
På et tidspunkt har de av fans på garage-rock scenen tydeligvis blitt overtalt og valgt å ta imot tilbud om å re-starte bandet og gjøre nye konserter. Det blir patetisk å se andre skulle nekte dem det.
Det var stor grunn til å frykte det værste igår pga av at de har vært så lenge borte. Personlig klapper jeg bare i henda og mener at de gjorde en svært god og hederlig innsats iforhold til å være tro mot sine original-innspillinger. Noen få glipper var det muligens, men sammenligningen med danseband blir helt malplassert av nok en, av sommerens agurk-journalister som bare må ty til å bruke store kontroversielle negative ord for å tøffe seg og holde seg selv i rampelyset.
Det gikk riktignok saktere enn på original-inspillingene, men spelle kunne de definitivt fortsatt. Med enda noen konsert-opptredener til kan nok Sonics bli riktige så varme i trøya, men like bra som i glansdagene kan det aldri bli. Å få en rockehistoriens villeste rockevokalister til å blåse ut de samme primalskrikene som han spøy ut i tenåra er vel noe mye forlangt.
Denne konserten var nok for de som fra før har et nært forhold til bandets legendariske låt-materiale og det pleier å hjelpe skal man ha max ut av en konsert.
Skal bli fett å se om Marius er like tøff med blyanten når han blir pensjonist.
Pensjonistalder ser ihvertfall ikke ut til å bry The Sonics!
PSYCHO!
En grei anmeldelse, men første gang jeg er uenig med Marius Asp etter en konsert vi begge har vært på. Selv om Sonics overrasket etter hva jeg hadde lest, så likte jeg bedre det inntrykket jeg hadde av dem før konsert, enn etter. Keep it up, antar jeg
Oi, her er det mange gøyale hersketeknikker ute og går. Og kanskje ikke så mye kritisk sans?
Uansett: Om det å påpeke at The Sonics i utgangspunktet livsfarlige rock n’ roll – som jeg forøvrig har elsket i en årrekke, på plate – føltes bleik, baktung og tappet for relevans på Øya, gjør meg til en sensasjonshungrig spirrevipp, lever jeg godt med dét. Det ville vært verre om jeg tviholdt på forventningene mine og på forhånd bestemte meg for hvor godt bandet greide å formidle sitt klassiske låtmateriale (som visse andre har gjort, mon tro?). Nostalgi-bonanza kan være OK i visse sammenhenger, men her føltes The Sonics – i mine ører – som om et fordums kremband hvis momentum og råskap ble skuslet bort i et jovialt ingenting.
PS. At Aftenpostens anmelder gir 5 (med samme overskrift som jeg brukte på Sonic Youth-anmeldelsen min, interessant nok), er vel ikke særlig overraskende – vi snakker om en av landets mest svorne garasjefanatikere. En viss miljøskade må vel kunne påregnes.
PPS. Det heter P3, ikke Petre eller «Petre».
Det er måten du drar sammenligningene ut av en hver relevans som irriterer meg.
Måten du bare er nødt å fornedre ting du selv ikke liker ved å putte det i søla.
Tror ikke danseband-folket er spesielt imponert over slik journalistikk heller….
Det er ikke første gang jeg ser slik skittkasting i dine anmeldelser.
Er ikke det en slags hersketeknikk…..??
Hersketeknikker og bombastiske konklusjoner kan vel musikkanmeldere (ikke minst i Dagbladet og P3) generelt mye om? Du skal ha kred for å tørre å gå inn i diskusjonen i det hele tatt. Forøvrig ser jeg fortsatt ikke mye i anmeldelsen din som tyder på at du faktisk VAR der. Det er greit med meningsforskjeller, men det blir noe annet når en ikke engang befinner seg på riktig planet.
P.S. Aftenpostens anmeldelse (stjålet overskrift eller ei) ser jo ut til å beskrive virkeligheten. Så også med Dagavisens (http://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/article363266.ece). Med P3 og Dagbladet er det første ordet som faller inn i hodet, «blasert». Og det gjelder ikke bare denne anmeldelsen, eller bare musikkjournalistikken som sådan…
P.P.S. Jeg har også alltid ment at det burde hett «P3″. Det var vel «Petre» sjøl som, etter de första ljuva åren, i sin iver etter å være kule og hippe begynte å skrive «Petre». Jeg er klar over at de senere har gått bort fra dette, men «Petre» har liksom blitt ensbetydende med «kul» fjortis»journalistikk».
Steinar: «Fornedre», «trekke ned i søla» og «skittkasting» er sterke ord. Det gjør ingenting om du på et eller annet vis begrunner dem, ettersom dette tydeligvis er noe du har bitt deg merke i også tidligere.
Grunnen til at vi går på konserter, kjøper skiver, graver i arkivene og leser musikkblader og -blogger, er nettopp engasjementet og de svære følelsene musikk er i stand til å frembringe, enten man lar seg filleriste av glede eller skuffelse. Det er alltid mitt håp at det vi skriver her pirker borti disse tingene, uten at vi på død og liv må være enige hele tiden. Som i dette tilfellet.
fønni at aftenposten trekkes fram som pålitelige konsertanmeldere. de sto for den kleineste anmeldelsen under hele festivalen, av my bloody (funny) valentine:
http://oslopuls.no/musikk/article2582951.ece
en spøk, eller WTF?
Kallander – du driter deg jo helt ut her. Viser en gang for alle at du er totalt blind i forhold til banda du spammer oss med til enhver tid gjennom dine mails. Sonics kunne stått på scenen og prumpa i en time og du hadde fremdeles slått deg helt til ro om at dette legendariske bandet leverte varene. Gangsyn er sjelden vare hos såkalte rockentusiaster som forfekter sine band, på tross av at, som i dette tilfellet, The Sonics- ikke klarte å overbevise verken folk som aldri hadde hørt dem eller de som faktisk har et sterkt forhold til skivene deres. De er gamle og har mista det. Get with the program, dude.
The Cramps for et par år sida var samme greia. En gang i tiden et nydelig band som hadde noe for seg. Idag – tja, lite annet enn nostalgi og febrilsk mimring for folk som deg og muligens Egon Holstad. På tide å dra frem denne igjen: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1423222.ece
Hva er det nå galt med å syntes en konsert med de gamle helte er bra..? Jeg smilte hele konserten og syntes de gamle guttaboys var helt på toppen..
Og Freddy surpromp. Cramps har altid og vil altid være de største..
Det er vel det som er poenget. Man har såklart lov til å syntes at en konsert med de gamle heltene er bra, men da må man vel for pokker få lov til å syntes at en konsert er dårlig også?
The Sonics rocks:
Said Kurt Cobain, of Nirvana in an interview with Nardwuar the Human Serviette on CITR-FM, discussing drum sounds,»I, I have to admit… The Sonics recorded very, very cheaply on a two track you know, and they just used one microphone over the drums, and they got the most amazing drum sound I’ve ever heard. Still to this day, it’s still my favorite drum sound. It sounds like he’s hitting harder than anyone I’ve ever known.»[1]
«Oh, dude, you gotta go see the Sonics! First off, you’re gonna see exactly where the Hives’ ‘Veni Vidi Vicious’ was directly ripped off from. But you’re going to get it at the source. It’s basically the dudes that inspired the Stooges. From ’64 to about ’69, they put out two great records, ‘Here Come the Sonics’ and ‘Sonics Boom’…it’s actually a toss-up between them…probably ‘Sonics Boom’ (is the better one), because it’s got «Shot Down» on it. But it’s white dudes obsessed with Little Richard, and they create something called punk rock.» – Jesse Hughes, Eagles of Death Metal
meningsløst, håpløst irrelevant innlegg. hvem faen bryr seg om hva cobain mente? vi diskutererer en konsert, ikke en jævla tatovering.
Selvsagt må man få mene at en konsert er dårlig. At Sonic ikke leverte like intenst og energisk som i forhold til gammel storhet er det vel liten tvil om, men måten dette skal formidles videre på fortjener mer slakt enn det som ble levert!
Hva som er ren meningsytring og hva som er skittkasting kan vi sikkert være uenig om til Dovre faller!
For min del blir bombastiske overskrifter som “Er vi på Øya-Festivalen eller Seljord Danseband-Festival”-skittkasting. Man fornærmer publikum i 2 leire faktisk.
Et annet etterlyst eksempel er anmeldelsen av Ida Maria-skiva tidligere i år med overskriften “Fyllepromp på folkehøgskolen”!
I beste fall barnslig morro av en overskrift, men og journalistens måte å drite på annen manns verk, laget med tanke på provokasjon (f…- der gikk jeg 5 på igjen…), men som på trykk ser mer ut som utdriting.
Det som irriterer meg er at noen musikkanmeldere må se alt gjennom det bombastiske svart/hvitt-filteret snarere heller enn å være noe mer objektive.
De fleste klarer det faktisk.
Det er i det øyeblikket artister bikker litt bort fra gammel storhet at slakterkniven nådeløst og overdrevent skal hamres løs med noen skikkelige fordummende og slitsomt overdrevene overskrifter. I mine øyne blir det skittkasting og da anmeldelsene mister troverdighet og snarere blir mer irritable enn opplysende.
Ja det «er nettopp engasjementet og de svære følelsene musikk er i stand til å frembringe, enten man lar seg filleriste av glede eller skuffelse» som gjør at jeg irriterer meg over anmeldelsen av The Sonics…
Jaja, det blir vel alltid krangling på sånne debattbrett. Men jeg syns absolutt at Steinar Kallander har et poeng her, i alle fall i sitt føste innlegg. Når Marius Asp skriver at «Bandets oppsyn skal ikke brukes mot dem; en lang og tro tjeneste i rockens navn setter nødvendigvis spor etter seg. Men nå er det jaggu på tide å gi seg, gutter.» er det ikke rart at trofaste Sonics-fans løfter på øyenbrynene, det gjorde tilogmed jeg. Kanskje lurt å fjerne setningen fra anmeldelsen?
Det er ikke nødvendig å dra ut innlegge, men jeg syns nok at The Sonics var en av topp 10-konsertene på årets festival.
Jeg innrømmer glatt at det siste avsnittet var slurvete tenkt og skrevet i forhold til det som var poenget mitt; nemlig at karene rent utseendemessig fremstår preget av å ha levd rocka liv (uavhengig av Sonics’ kortlivede karriere). Om da tupé kan regnes som rock n’ roll.
Jeg er som sagt glad i bandet og kjenner, som de fleste, utmerket godt til historien deres (man må vel ha levd under en stein for ikke å ha fått med seg at dette comebacket fant sted etter en laaang, uavbrutt pause?), men dette var ikke spesielt elegant formulert av meg, nei. Det går fort unna på festival. Jeg kommer imidlertid ikke til å endre et ord av anmeldelsen – ikke bare på grunn av alle kommentarene her, men også fordi jeg står 100% inne for konklusjonen.
Ja ja, Marius. Da fikk du en ny sjanse til å ta til fornuft på Rockefeller i går kveld. Tar det som gitt at du møtte opp, og er spent på konklusjonen.
Eller Vulkan Arena nå sist fredag – var du der?
Jeg kunne skrevet mye om det, men jeg trur bare jeg skal konkludere med at jeg er VELDIG glad for at bandet ikke hørte på Marius Asp og andre «eksperter» i 2008 («nå er det jaggu på tide å gi seg, gutter»). Isteden kan jeg glede meg over at jeg fikk med meg av et av 2014s største høydpunkter og se se fram til den nye skiva som kommer til høsten.
Det er nå seks år etter Øya. Jeg trur vel at vi endelig kan sette punktum nå, med en klar konklusjon. Og til dem som ble skuffa og avskrev Sonics etter Øya-festivalen og ikke gadd å gå på Vulkan-konserten: Tough!