Mew - Enga, Øyafestivalen
Glir forbi
Mew, Enga Det låter stort, seriøst og tidvis smukt, men som selvutnevnte riddere av stadionindie har Mew fortsatt et stykke igjen å gå. Drengene i Mew har en rekke ting som taler imot dem. La meg kjapt nevne tre: De er dypt, nærmest kokett pretensiøse, de gir platene sine uutholdelig daffe titler og er attpåtil […]
Mew, Enga
Mew på Øya. Foto: Kim Pierre Erlandsen, NRK P3
Det låter stort, seriøst og tidvis smukt, men som selvutnevnte riddere av stadionindie har Mew fortsatt et stykke igjen å gå.
Drengene i Mew har en rekke ting som taler imot dem. La meg kjapt nevne tre: De er dypt, nærmest kokett pretensiøse, de gir platene sine uutholdelig daffe titler og er attpåtil danske som Kim Larsen svøpt i rød salami, med alt det innebærer av dårlig musikalsk karma. Det er fristende å kalle dem indierockens Pink Floyd, med tjukke lag av ambisjoner smurt utover skjortebrystet og seintflytende «magi» (merk gåseøynene) murrende i hver avkrok av deres gigantomane univers.
Samtidig er det umulig å ikke føle en viss respekt for dette befriende egenartede og lite hipsterorienterte orkesteret. Episk, allsangbar og smart albumrock kommer vi til å trenge til krampa tar oss, og på sitt beste leverer Mew en utsøkt tapning av nettopp dét. Formtoppene inntreffer imidlertid for sjeldent på denne Øya-onsdagen, og i sum etterlater trioen både venner og fiender uberørt.
Låter som «Am I Wry? No» og «Special» boltrer seg side om side med sanger fra den (etter noen gjennomlyttinger) svært lovende kommende platen No More Stories…, der særlig den smått geniale singelen «Introducing Palace Players» stikker seg ut som en bærekraftig vei videre for bandet. Men i det store og det hele er vokalist Jonas Bjerre verken interessert i eller kapabel til å etablere noen reell kontakt med publikum, og det hele avleveres såpass stort, majestetisk, ukarismatisk og iskaldt at tanken på Satyricon-konserten hundre meter lenger borte varmer, tro det eller ei.
Pluss i boka anføres for en mektig avslutning (digre «Comforting Sounds»). Problemet er ikke først og fremst at bandet har forsvunnet inn i sin egen vakre boble lenge før den tid, men at de mangler muskler til å dra oss inn sammen med dem.
Marius Asp
Bilder fra konserten:
Tags: anmeldelse, enga, konsert, mew, øya, øya09
Latterlig dårlig anmeldelse….. Minst 5′er for denne konserten!
Det eneste dårlige med anmeldelsen er terningkastet. Dette var en terningkast 2 konsert. Jævla smurfeband!
Helt enig med anmeldelsen. En konsert som hadde noen virkelig fine øyeblikk, men i lengden smått kjedelig, og jeg gikk før den var ferdig…
HVA? Det var jo nesten rett igjennom magisk. 5′er minst.
Tre? Som i én mer en Donkeyboy?? Hvem er det som anmelder dette?! Jeg var hvertfall ikke uberørt. 5 fra meg! Den konserten som fikk meg til å hoppe og synge mest!
Hadde gåsehud under nesten hele konserten, en klar 5 fra meg!
Det er jo heilt klart at denne anmeldaren hadde eit dårleg inntrykk av Mew frå før av, og at det har farga terningkastet enormt. Idiotisk! Eg gjekk inn som 60 % Mew-fan, kom ut som 100 %. Dette var ikkje ein konsert verd terningkast tre.
Bandet både ser og høres ut som P3 – støtter terningkast 3 – LOL
det var magi.
uten tvil.
og gåsehuden har fortsatt ikkje forsvunnet. .
Som alltid har du rett i hva du sier. konserten var fin den, men aldri noen høydare. Og i motsetning til Aftenposten greier du å skjønne comforting sounds sin enorme storhet! Kunne jekket karakteren opp et hakk, men poengene blir de samme!
Stor fan av Mew, men bandet savner fremdeles evnen til å kommunisere med publikum live, dessverre. Det blir litt som å sette på en cd og kjøre en film. Men bandet spilte kjempebra og er et utrolig spennende band!
Så ikke konserten, har visse sympatier med bandet. Uansett er dette frydefull lesning av den enkle grunn at det er en latterlig bra anmeldelse. Om man er aldri så enig eller uenig.
Bra skrevet men det var alt.
5er konsert uten tvil
[...] Mews forrige utgivelse er skiva med det merkelig lange navnet No more stories, are told today, I’m sorry, they washed away, No more stories the world is grey, I’m tired, Let’s wash away fra 2009. Den gangen mente vår anmelder at det var bandets til da beste album, til terningkast fire. I juli 2010 stod de på scenen under Slottsfjellfestivalen i Tønsberg, også til terningkast fire. Året før spilte de på Øyafestivalen, til terningkast tre. [...]
[...] Mews forrige utgivelse er skiva med det merkelig lange navnet No more stories, are told today, I’m sorry, they washed away, No more stories the world is grey, I’m tired, Let’s wash away fra 2009. Den gangen mente vår anmelder at det var bandets til da beste album, til terningkast fire. I juli 2010 stod de på scenen under Slottsfjellfestivalen i Tønsberg, også til terningkast fire. Året før spilte de på Øyafestivalen, til terningkast tre. [...]