I vår nye nettspalte Gjesteliste overlater Lydverket podiet til mennesker som på høyst ulike vis har én ting til felles: Lidenskap for musikk. Her skal fortidige favoritter, ferske forelskelser, overraskende kjepphester og universelle tips deles til folket.

Førstemann ut i spalten er Anders Danielsen Lie, som i disse dager utvider kan føye «plateartist» til sin allerede imponerende CV. Skuespilleren, legen og skribenten slipper nemlig albumet This Is Autism på mandag (følg med for anmeldelse på disse sidene), en plate som tar utgangspunkt i opptak gjort gjennom oppveksten og i stor grad har blitt ferdigstilt av hovedpersonen selv i nyere tid.

Men hvilke plater og låter har definert musikeren Anders Danielsen Lie, og hvilken musikk tyr han til i situasjoner som krever et ordentlig lydspor? Hvilket album fortjener mer oppmerksomhet, og hvilket er det mest oppskrytte han kan tenke seg? Vi overlater ordet til mannen selv.

Hvilken plate betydde mest for deg da du var 14 år gammel?

Det vekslet mellom Daydream Nation av Sonic Youth og Blood Sugar Sex Magik av Red Hot Chili Peppers. Jeg syns begge to fortsatt er veldig bra.

Hva hører du på lørdag kveld, før du skal ut og slåss?

Hvis jeg vet at jeg skal slåss, må det bli Extreme Aggression av Kreator. Eller noe gammel black metal, f.eks. A Blaze In The Northern Sky med Darkthrone.

Hva med søndag morgen, når du slikker sårene?

Veldig dårlig form: Star Is Just A Sun med The White Birch. Er man litt mer gla’-bakfull syns jeg det gjør seg med Rolling Stones’ Exile On Main St. eller hva som helst av tidlig Bruce Springsteen.

Hvilken plate eller låt skulle man ikke tro du likte?

To Mega Therion med Celtic Frost, kanskje? Jeg har hørt ganske mye på metal, det er nok vanskelig å spore i min egen musikk. Hørte også mye på triphop og drum’n'bass en tid. Mye av det låter nok litt kleint nå, men om noen år tror jeg vi kommer til å se på det som veldig spesifikt for sin tid.

Hvilken låt egner seg best til sex?

Den må jo være lang, f.eks «The Diamond Sea» med Sonic Youth eller «Morning Dew» med Grateful Dead (versjonen fra Live Europe ’72). Eventuelt noe Lindstrøm hvis man ikke er så glad i gammel hasjmusikk.

Hvilken låt får deg til å grine?

Det er flere typer låter. Noen fordi de vekker sterke emosjonelle minner, andre på grunn av stemningen i musikken eller fordi de bare er utrolig bra. Aller første gang jeg hørte «The Golden Core» av Motorpsycho (tror det var live på Kalvøya 1993?) begynte jeg å grine da vibrafonen kom inn.

Hvilken låt skulle du ønske at du selv hadde skrevet?

Jeg skulle ønske jeg klarte å skrive en låt som var både kompleks og kommers på samme tid, f.eks. «What A Fool Believes» med Doobie Brothers og Michael McDonald. Hele Bad av Michael Jackson skulle jeg også gjerne hatt på cv’en.

Hvilken plate er tidenes mest oppskrytte?

Ikke helt kosher, dette, men Voodoo med D’Angelo syns jeg faktisk er et oppskrytt album. Låtene er litt anonyme. Og så er det veldig langt, nesten 80 minutter. Jeg hørte mye på svart funk i oppveksten (Parliament, Funkadelic osv), men antakelig for lite bakpå soul til å forstå hvor bra dette er.

Og mest undervurdert?

Å det er mange! De fleste av Grand Funk Railroads plater fikk mye tyn da de kom, men jeg syns de låter veldig kult, f.eks. E Pluribus Funk (1971) og Phoenix (1972). Ellers har jeg en spesiell forkjærlighet for album som er litt rare eller hvor ting har «gått litt skeis». Et eksempel er Dog Eat Dog (1985) av Joni Mitchell, hvor en kommers 80-tallssynth-produksjon møter Mitchells politiske tekster om vestens forbruk og sultkatastrofer i Etiopia. Det er litt med musikk som med sex noen ganger, at det frastøtende av og til kan være litt tiltrekkende.

Hvilken plate har du hørt mest på det siste halvåret?

Lastet ned alle Haydns symfonier for en stund siden (106 stk). Fortsatt ikke ferdig med dem. Prøver å høre meg opp på vestlig kunstmusikk.

Hvilken ny artist eller hvilket nytt band falt du for sist?

Out av Turns var en stor opptur. Skulle ofte ønske jeg hadde mer tid til å forske på nye ting. Det går for mye i gamle slagere. Men det er godt det alltid fins musikk man ikke har hørt!

Tags: Anders danielsen Lie, gjesteliste, Lydverket