Tortoise - Beacons Of Ancestorship
Generasjonsskifte?
Tortoise: Beacons Of Ancestorship [Thrill Jockey/VME] Hva gjør et band som har definert en sjanger og en scene når de skal sette i gang med sitt sjette album? Tortoise velger å rykke tilbake til start. Gjennom fem album fra og med debuten i 1994 har Chicago-bandet skapt sitt eget univers – et sted som er […]
Tortoise: Beacons Of Ancestorship
[Thrill Jockey/VME]
Hva gjør et band som har definert en sjanger og en scene når de skal sette i gang med sitt sjette album? Tortoise velger å rykke tilbake til start.
Gjennom fem album fra og med debuten i 1994 har Chicago-bandet skapt sitt eget univers – et sted som er bare deres, men som mange naturlig nok har latt seg inspirere av. For ensemblet har tatt klare valg ved hver utgivelse –etter den luftige og eksperimentelle TNT (1998) kom det smellkomprimerte rytmemonsteret Standards (2001), mens den grovt underkjente It’s All Around You (2004) (med pluss i margen for et herlig cover) tok en avstikker inn i et mer harmonisk og underdrivende lydlandskap.
Det føles altså alltid som en begivenhet når det kommer en ny Tortoise- plate, men på Beacons Of Ancestorship er det forbausende få nye ideer å spore. Det var varslet en mer organisk og groove-basert plate, noe som delvis stemmer – ”Yinxianghechengqi” bidrar med støy og krautrock, mens ”Northern Something” også har et fint driv, på tross av den snikende følelsen av at gjengen her er mer entusiastiske for sin nye synthesizer fremfor selve låtskrivingen.
«Prepare Your Coffin»:
[youtube 6zRJftR_508]
Dessverre, må man kunne si, er retningen denne gangen verken klar eller innholdsrik nok til å definere en ny æra for Tortoise, for albumet fremstår som forbausende passivt. Det finnes lysglimt, som den hypnotiske og rytmesterke ”Gigantes”, klassiske ”Charteroak Foundation” samt rolige ”The Fall Of Seven Diamonds Plus One” – en låt som forøvrig ligner farlig mye på TNT-klassikeren «I Set My Face To The Hillside” – men oppturene er likevel tydelig i undertall.
Det sier dessverre litt når det beste materialet på sjettealbumet er det som lener seg mest på fortiden, hvilket unektelig strider mot konseptet om Tortoise som premissleverandører.
Idétørke er noe dritt.
Erlend Mokkelbost
Tags: anmeldelse, beacons of ancestorship, Postrock, tortoise
[...] funnet igjen den låtskrivingskjemien de mistet da de gikk solo, og det å hyre inn John McEntire (Tortoise, The Sea And Cake) som produsent er en genistrek; han har gitt låtene luftig, men samtidig [...]
[...] 90-tallets amerikanske indiescene. Deres foreløpig siste studioalbum, Beacons Of Ancestorship, skuffet Lydverkets anmelder da det ble sluppet i 2009 – rett og slett fordi bandet ikke fornyet seg selv i like stor grad [...]