Raga Rockers - Shit Happens
Fritt fall
Raga Rockers: Shit Happens [Pilot/EMI] Ikke alt var bedre før. Men Raga Rockers? Yeah, yeah, yeah. Nye grep og innfallsvinkler må prinsipielt ønskes velkommen fra et band som har holdt det gående i snart tredve år, ikke minst når den soniske paletten – tre grep over fire flate – er såpass sparsommelig utrustet som i […]
Raga Rockers: Shit Happens
[Pilot/EMI]
Ikke alt var bedre før. Men Raga Rockers? Yeah, yeah, yeah.
Nye grep og innfallsvinkler må prinsipielt ønskes velkommen fra et band som har holdt det gående i snart tredve år, ikke minst når den soniske paletten – tre grep over fire flate – er såpass sparsommelig utrustet som i tilfellet Raga Rockers. Det er ikke dermed gitt at denne viljen, som finnes i et visst monn på Shit Happens, gir avkastning – blåserbidrag fra i utgangspunktet flinke folk som Jørgen Munkeby og Mathias Eick fremstår som påklistrede, og reggaeflørten ”Nestbest” faller pladask til jorden allerede innen ”Oslo vest” har blitt rimet med ”best”.
Og nettopp tekstene til Michael Krohn har med tiden blitt Ragas største problem – både verdenssyn og rimpresisjon føles håpløst datert i kjølvannet av unge artister som på ny har pumpet relevans og liv inn i den norskspråklige rocklyrikken. Krohn blir til sammenligning stående på stedet hvil – her messes det fortsatt lakonisk om statuspress, eskapisme, politisk dårskap og sivilisasjonens nært forestående sammenbrudd, men med en hang til plattheter og lettvinte rim som ville fått selv den tålmodigste niendeklasselærer til å knekke rettepennen i ren frustrasjon.
Hva sitter man så igjen med? Jo, to gode låttitler (”Jenter som kommer”, ”Antitrist”) og magre tilløp til musikalsk og lyrisk inspirasjon. Personlig er jeg svak for linjene ”lammet spiser ulvene / yeah yeah yeah” (selv om jeg innser at det må godskrives nostalgikontoen), men bandet låter gjennomgående seigt og uinspirert, uten tilstrekkelig sterke melodier i bunnen. Helt på tampen av platen begynner ting å skje – ”Antitrist” løfter frekt nok hooket fra Steely Dans ”Night By Night” og teksten fra Stones’ ”Sympathy For The Devil”, mens (den riktignok altfor lange) singelen ”En vakker dag” overbevisende rister løs over rytmemønstret til sistnevnte.
Dermed er konklusjonen like enkel som den er sørgelig: Raga Rockers anno 2010 er best når de ikke høres ut som seg selv – særlig ikke den velfødde og baktunge utgaven som får boltre seg over Shit Happens. Dette begynner å gå på ettermælet løs, intet mindre.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, marius asp, plate, Raga Rockers, Shit Happens, skive
Raga Rockers bør få terningkast 5 uansett hva de gir ut
[...] ANMELDER Raga Rockers Shit Happens Ellie Goulding Lights Joanna Newsom Have One On Me Marina [...]
Historieløs anmeldelse!
Det skal du få lov til å mene (og husk; du blir ikke uglesett her inne av å argumentere for påstandene dine). Personlig tror jeg enkelte rett og slett har blitt litt tunghørte på nostalgi og gode minner (gudene skal vite at jeg har tilbragt mine timer med Krohn & co. gjennom årenes løp), men som anmelder er det en luksus det ikke er mulig å unne seg.
Stiller meg veldig bak anmelderen her. Har masse respekt for Raga som rocke-ikoner – og er en gammel fan – men stikker man fingeren dypt nok i jorda, er det vel strengt tatt bare å innrømme følgende:
- det siste helstøpte albumet var Blaff (for tjue år siden!)
- live-opptredenene siste ti år virker mildt sagt uinspirerte
- Michael Krohn har lite eller ingenting å bidra med som tekstforfatter i dag.
Det høres kanskje ut som jeg disser Raga her, men det er heller et forsøk på å si at de burde ha gitt seg mens de var på høyden. I likhet med anmelderen synes jeg det de presterer nå for tiden er i ferd med å ødelegge legendestatusen de en gang hadde.
Musikken er grei, tekstene faller litt gjennom her synes jeg.
Har hørt bedre før, men synes de det er gøy å holde på så kan de vel fortsette.
Dumdum fortsetter som før selv om jeg mistet interessen for lenge siden. Jokke fikk også ganske elendige anmeldelser for «billig lykke» feks, selv om den platen også har noen bra låter. Så lenge det ikke kommer frem noe nytt og spennende, så er det vel greit at gamlegutta fortsetter. Utdatert, kanskje, men synes ikke akkurat de «nye heltene» rocker så veldig heller. Kan jo fortsatt høre på de gamle platene, selv om det hadde vært kult om det kom noe nytt som var litt kult å høre på.
Mulig jeg begynner å bli gammel, men jeg synes det svinger vanvittig bra av «shit happens», selv om det gode gamle punk-drivet er borte. Jeg sier meg også totalt uenig i utsagnet «håpløst datert i kjølvannet av unge artister som på ny har pumpet relevans og liv inn i den norskspråklige rocklyrikken». Hvilke artister snakkes det her om? Jon Olav Nilsen & gjengen er sikkert noe av det anmelderen mener her. Og skal jeg være ærlig så skjønner jeg ikke hva denne Bergenske skranglegjengen har tilført Norsk rock. Tekstene deres dreier seg om mye av det samme som deres forgjengere skrev (og fremdeles skriver) om. Musikken gidder jeg ikke kommentere engang, men populariteten og hypen rundt dem er totalt uforståelig. Michael Krohn er fremdeles Norges største låtskriver. Ikke kritiser riminga hans. Den er genial.
Jeg har ikke hørt plata, men syns Krohn har kommet med mye bra, også etter Blaff( som er et mesterverk) Rocken Roll party var og en bra plate, med humor lekenhet og nerve, som ble underkjent i tiden, – enklete låter på nyere Raga og Krohn plater har brakt det flere skritt videre, selv om kanskje helhetene ved platene er mindre lysende som det visjonære for 20-år siden, På samme måte var Joakim Nielsen faktisk også i enkektsanger på det beste helt mot slutten, modning og reflesjon gjorde han til noe av en Bellmann eller Wresvijk, Prøysen, på samme måte er Krohn blitt en bluesmann på sanger som «Normal industri» Plata Krohn og co og Oslo city blues har mange veldige gode låter, jeg har tro på bloggeren ovenfor her sin vudering, men jeg får heller avvente, plata må man jo høre først.
Enig m Haga
Men fikk aldri skaffet meg rocknroll party, får se å skaffe den og.
Hvis det er så masse ny musikk som er så vanvittig mye mer relevant i samtiden, så skulle jeg gjerne hørt det. Kanskje det er hemmelig informasjon som bare ungdommen sitter på? Kanskje det finnes et vanvittig bra band et eller annet sted. I mellomtiden hører jeg på «utdaterte artister som har mistet sin relevans i samtiden».
Jeg synes det i seg selv er litt spennende at plata har fått så blandede kritikker. Det gjør meg enda mer lysten til å gjøre opp min egen mening. Jeg tror man skal være forsiktig med å avfeie Krohns ofte tilsynelatende enkle tekster, det ligger ofte en dyp klangbunn og refleksjon bak. Tror ofte et av grepene hans er nettopp å gjøre ting tilforlatelige for å «Kødde» litt med tilhøreren, altså det er tilhørerens grunnhet som blottstilles ved at han/hun ikke forstår og evner å lese mellom linjene. Raga er et veldig unikt band som faktisk har klart på mest ærlige vis å bygge opp en stor tilhengerskare.
Syns det er både låter og tekster her som står seg veldig bra i Raga-katalogen, En vakker dag er nok sterkest på begge deler. Seighet er et honnørord i sammenhengen spør du meg, men så er Litt av en gjeng en av favorittene mine også
syns generelt Raga har vært kjedeligst når det har blitt for mye rock og for lite raga…
)
Som tidligere nevnt har tekstene alltid vært spekket med klisjeer og nødrim, MK’s geni ligger i å vri akkurat nok på dem til at man ikke kan avskrive han samtidig som det sitter spikret i minnet på første gjennomlytting.
Når de befaler/dekorerte generaler/til å gå på befaring/i Johannes åpenbaring – hva skal du gjøre da?
det sitter som ei kule (tilgi klisjeen
Er uenig i absolute alt av denne anmeldsen asp kommer med fra shit happens. Syns personlig låter som rocker, nerd, paradox, nestbest og snegle er de beste låtene på det nye albumet til raga rockers. Dette er et annenledes raga album enn tidligere album, så dette ønsker jeg veldig velkommen og ikke minst veldig gledelig fan som har fulgt med raga siden 13 års aldern. At asp har sine meninger om shit happens det skal han få lov til å ha, men en 2 på dette albumet. Hallo våkn opp a! Dette albumet kommer til å selge som hakka møkk. Å gudskjelov er michael krohn fremdeles i rockeverden, for det er magisk det kællen klarer å komme med hvert 3 år
Eskapisme, politisk dårskap og sivilisasjonens nært forestående sammenbrudd… Selve grunnlaget for Lydverkets eksistens : ) Rimpresisjon? niendeklasselærer? rettepennen? Ettermælet? hmm!
Statuspress?
Jeg synes den forrige plata til Raga var knallbra, har ikke hørt noe videre på dem siden Rock n Roll party, men denne svingte skikkelig. Har bare hørt gjennom den nye et par ganger, men jeg følte ikke at den rocka like bra. Den satt ikke i øret med en gang. Kan hende den tar seg opp. Håper det.
hvis marius asp mener dette ikke er bra, så skal jeg sannelig kjøpe denne utgivelsen!
Enig med anmelderen. Jeg er Raga-fan, men på Shit Happens fremstår gutta som uinspirerte. Übermench var en fin plate, men jeg var i tvil på at de skulle greie å holde samme nivå på Shit Happens. Desverre fikk jeg rett, terningkast 2 er passende.
Jeg er Raga fan av hele mitt hjerte, å jeg elsker virkelig Krohn`s musikk, hver enkel plate han har lagd, alt fram til übermench , via krohn &v co, å easy riders.
men «Shit happens» får jeg ikke til å like, det er ikke engang enkelt sanger som setter seg noe merkeverdig.
det kan jo være at det kommer seg med flere gjennomhøringer (har hørt 3-4 ganger gjennom nå)
er vell som nevnt det at det hele er blitt så rolig som er problemet mitt i allefall, trenger raga-rock!
er DESSVERRE enig med anmelderen.. det er synd, men sant. håper plata kommer seg med tiden..
«til helvete med raga rockers»!!!!
Jeg er stor fan av norsk rock på norsk, Raga og jokke har det vel gått mest i.
jeg syns denne skiva var desverre litt for kjedelig.
Raga var nok best før. Dumdum er heller ikke det samma lenger.
(«Anders» ikke prøv å påstå at jokke tapte seg mot slutten. personlig synes jeg tekstene hans ble bedre og bedre. billig lykke ser jeg på som en av de beste. men det er jo ikke mulig å rangere låtene. alt er knallbra, kommer an på dagsformen.)