Lydverket har fått godtfolk fra radio-, DJ- og journalistmiljøet til å uttale seg om det alle tenker på når varmen kommer snikende; festivalsommeren. Noen holder seg i landet, mens andre drar til Spania, Danmark og Kroatia for å få med seg sine favoritter.

Les: Lydverket har plukket ut ti festivaler du ikke vil gå glipp av!

Se vår store festivalguide her!

Vi håper du drar nytte av disse tipsene – både fra Lydverket-redaksjonen og de du leser lenger ned i artikkelen – slik at du slipper å ende opp på en festival som ikke passer dine behov i det hele tatt. Eller i verste fall, at du blir hjemme og sturer foran skjermen og titter på Tour de France mens festivalene er i full effekt.

Hvilken festival gleder du deg til i sommer og hvorfor?
Hva er ditt beste festivalminne?
Hva er ditt verste?

Mari Garås Monsson. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)

Mari Garås Monson, programleder NRK P3 Urørt

1) – Jeg gleder meg veldig til flere festivaler i sommer, men det er et par som stikker seg ut. Øya blir, som alltid, er fin avslutning på festivalsommeren med et legendarisk bra program! Før den tid gleder jeg meg til en gjensyn med min store forelskelse fra i fjor – Slottsfjell. Det er en unik perle av en festival. Akkurat passe stor, fin balanse mellom nye og etablerte artister og en atmosfære som bader i en idyll du skal leite lenge etter. For ikke å glemme klubbnettene på Slottsfjell – Kastellnatt gir følelsen av å være på undergrunnsklubb i Berlin! P3 Urørt tar i tillegg med seg noen av de mest spennende artistene vi har å by på for tida, og jeg lover pur festivalhygge i en liten hage hver dag under festivalen. Og så får jeg endelig se mine etterlengtede helter i New Order – jeg har allerede finpusset på dansinga til Blue Monday!

2) – Herregud, så mange å ta av. Jeg har praktisk talt levd på festivaler hver sommer siden jeg var 15 år og dro på Quart for første gang. Selv om både solskinns- og gjørmeår på Roskilde står sterkt, må jeg nok trekke frem sommeren for to år siden i Barcelona. Sonar stod for tur, festivalen som aldri tar slutt. Det var spesielt å traske rundt i de store lagerhallene på nattestid, føle seg knøttliten i en enorm folkemengde og oppleve små elektroniske perler, blandet med Dizzee Rascal, Hot Chip og Chemical Brothers.

3) – En av de første sommerne jeg var på Roskilde og hadde vært litt for ivrig på whiskeyflaska før The Cardigans og Blur. Våknet opp dagen etter, med sorte hull, i et altfor varmt telt med den dundrende hodepinen som bare brunt brennevin kan gi. ”Var vi på Blur, i går?”, spurte jeg. ”Jada, vi var på Blur. På Orange scene. Og du stod feil vei, hele konserten”. Er det mulig? Ganske morsomt i seg selv, men den blemma der lærte jeg godt av..

Martin Bjørnersen og DJ Quik. (Foto: Privat)

Martin Bjørnersen, Morgenbladet-journalist og DJ

1) – Får bare krype til gubbekorset og innrømme at jeg vurderer Notodden Bluesfestival STERKT i år etter at jeg hørte nye singelen til headlinere ZZ Top. Ellers ryktes det om noe mer enn gjennomsnittlig severdig kraut på Ultima i år. Også liker jeg å hate på Øya og har skrytt av at jeg skal innlede en ny tradisjon med å dra til Midtøsten hvert år under Øya, men det er vel brukbare odds for at jeg havner der i år også, og kanskje til og med koser meg. Spesielt når Frank Ocean spiller.

2) – Et ferskt ett var å få skryt av DJ Quik for Thin Lizzy-tskjorten min i fjor. Pharcyde på Roskilde i 93 eller 94, hvis vi skal ta det tilbake. Rettere sagt freestylesessionen på slutten av House Of Pains konsert rett etterpå, hvor Pharcyde kom ut. Fatlip begynte å le midt i verset sitt, og fortsatte å le samme latteren PÅ BEAT i ca ti minutter etter det mens de andre freestyla ferdig (han endte opp på rygg under platespilleren).

3) – Roskilde 97. Ikke først og fremst fordi det regnet hele tiden og jeg fikk øyebetennelse og måtte holde meg i teltet med bind for øynene for ikke å få smerter av lyskasterne. Men på grunn av hvordan det føltes når jeg var hjemme i Oslo en dag før planen etter å ha kapitulert, når betennelsen hadde gitt seg, og få beskjed om strålende solskinn og nær religiøs stemning på Isaac Hayes sin konsert.

Eirik Kydland. (Foto: Rune Mortensen)

Eirik Kydland, redaktør for musikkmagasinet ENO

1) – Programmet på Øya, Hove, Punkt, Pstereo og Slottsfjell ser unektelig veldig sterkt ut i år. Gleder meg til å se Frank Ocean, Thurston Moore, The Congos, Mac Miller og DjangoDjango, for å nevne noen. Men alvorlig talt, det er vanskelig – om ikke umulig – å tenke på noe annet akkurat nå enn Kollen-festivalens booking av The-Dream. Hjerter vil åpne seg, dører vil åpne seg og kilder vil utspringe når monstertrucken ruller inn på skiarenaen. Det var jo den draumen vi bar på!

2) – Det sier seg selv: Å se Sonic Youth som 16-åring på Roskilde i 1998.

3) – Øyafestivalen 2000 på Kalvøya. Jeg hadde satt av noen dyrekjøpte timer – skulle opp i muntlig eksamen i fransk mandagen etter – og tatt bussen ned til Sandvika for å se en sjelden liveopptreden med den da så interessante popmusikeren Påsan. Hadde jobbet noen ekstra kveldsskift som tilsynsvakt på Bærums Verk skole for å tjene opp penger til billetten også. Uansett: Påsan kommer på scenen, spiller en og en halv låt, som er umulig å høre på grunn av lydforholdene, før han drar luggen foran øynene og forsvinner. Merde!

Christian Teisnes. (Foto: Privat)

Christian Teisnes, programleder XO Hip Hop på Radio Nova

1) – Gleder meg aller mest til Roskildefestivalen. Har fått spenn til å bygge en mobil radiosender på hjul og satser på å få med meg mange venner fra Radio Nova for å kombinere noe av de beste jeg vet. Lage radio og rave rundt i halvsvime i en uke uten noen form for bekymringer. Se på damer, drikke tam boksøl og freake ut folk på sopp. De tingene der. Setter en kasse Tuborg på at AraabMuzik blir årets festivalopplevelse.

2) – Jeg var på noe som heter Dunedin Winter Solstice i New Zealand tilbake i 2007. En helt magisk 24 timers festival/rave i noe av det vakreste landskapet du kan tenke deg. Store fjell på alle kanter og verdens hyggeligste mennesker som vet og oppføre seg selv om rusmidlene flyter. Masse bål og hemmelige stier i skogen. Klokken 04.30 kom et av verdens beste liveband, dessverre totalt ukjente Taos fra New Zealand på scenen og med sin unike form for Pacific Dub så bergtok de vel 100 menneskene som hadde klart å løsrive seg fra technoteltet. Den neste timen vil jeg beskrive som en nær-religiøs opplevelse.

3) – Når det gjelder mitt verste festivalminne så kommer jeg ikke utenom min festivaldebut på Quartfestivalen i 1999. Jeg var pur ung og skikkelig festivalrookie og sto helt foran på Massive Attack-konserten da en ekstremt freidig homo stikker fingrene sine i øret mitt mens han med svært tydelig mimikk gjorde det klart for meg hvilke intensjoner han hadde. Har ikke noe i mot homoer altså, men de der gestene han duden kom med kan fritte ut hvem som helst. Forlot konserten og brukte resten av kvelden foran en Indiana Jones-spillemaskin i Kristiansand sentrum.

Daniel Gude. (Foto: myspace.com/kidslovewax)

Daniel Gude, DJ

1) – I år skal jeg på Sonar i Barcelona, Suncebeat i Kroatia, Dimentions i Kroatia og kanskje Wordwide festivalen i Seté i Sør Frankrike. Gleder meg til alle selvfølgelig, men har høye forventninger til Sonar som jeg ikke har vært på før. Har vært keen på å dra dit i mange år, men jobbing har alltid kommet i veien. I fjor hadde jeg til og med booket flybilletter og leid kåk, men fikk noen alt for bra betalte spillejobber som ikke hadde råd til å si nei til. Denne gangen har jeg chippa inn på en kåk sammen med Lot Lot-gjengen Mattis With, Jonas Wiik, Lars Hvidtsten og «Mr. Hey Man» Ed så det blir nok noen historier å ta med hjem. Eller «what happens at the party stays at the party»? Hehe.

2) – Jeg har vært så heldig å spilt mye på festivaler rundt i Norge i mange år nå så det er mye å ta av der. Quart og Hove har alltid vært bra for meg. Men for å plukke noen kan jeg ta de siste jeg hadde i fjor med bl.a. Tony Humphries DJ-set på Suncebeat, Chaka Khan, Prince og Janelle Monae på NPG i Køben og Digital Soundboy Soundsystem på Notthinghill Carneval med Shy FX, Redlight, D Double E, Skibadee, Navigator (Original Nutta’!), Breakage, Ms. Dynamite, DJ Die og mange fler.

3) – Hm, hva kan det være? De «døve» minnene er jo i ettertid bare morsomme i dag. Kanskje de gangene jeg har pint meg gjennom dårlige konserter som f.eks Kany West på Øya i fjor. Nei, jeg kommer ikke på noe. «Focus On The Dopeness Not The Wackness» – The Wackness (Film 2008)

Tags: Christian Teisnes, Daniel Gude, eirik kydland, Festival, Festivalsommer, Mari Garås Monson, Martin Bjørnersen