Massive Attack - Hove, Hovescenen
Et massivt nei, takk
Massive Attack anno 2010: Bakgrunnsmusikk som mest av alt forklarer hvor mye ecstasy folk tok på 90-tallet.
Massive Attack. De fleste på purunge Hove tenker nok mer på hitten til den langt mer fremadstormende og relevante Nicki Minaj enn på en Bristol-duo som ikke har betydd noe på 12 år. Stordriftsfordelene er helt klart av økonomisk art, og ved siden av Arcade Fire står Massive Attack som årets Festival Republic pakkeløsning – lett pussige navn på plakaten til en festival som av og til er mer ”på” enn selveste Steve Jobs.
Massive Attack var 90-tallets triphops fanebærer, en sjanger basert på slowrap-reggae fusjon, med fiffig programmering. Slik sett passer det at de overtar scenen etter at fusjonen Nas/Marley har bergtatt hoppende glade festivalgjengere. Hvor det ble av den stemningen vet ingen.
Foran en LED-skjerm som med bitteliten skrift predikerer 90-tallsdop, går bandet på scenen og fyrer av en slapp ”United Snakes”. Ikke før under godlåta ”Angel” er det tilløp til klapping blant all plapringa i publikum. Og da er mesterverket ”Teardrop” allerede unnagjort, med en litt uengasjert Martina Topley-Bird på vokal. Savnet etter Elizabeth Fraser er stort.
For et band som i så stor grad lener seg på andre artisters vokalprestasjoner, er Massive Attack live en ekstremt light versjon av seg selv. Og de gjør heller ingenting for å kommunisere med de relativt sett få som hadde møtt opp. Horace Andy leverer vokalt, men fremstår unektelig mer som en vis fyr enn en scenepersonlighet.
Showgrepet der avisoverskrifter er kjørt gjennom Google Translate er småartig, men ord som ”naken-kutter-barberblad-tortillaer-Rybak” ville kanskje slått bedre an om Hove også i år hadde hatt noen emo-band på plakaten. Skjønt, de ville vel ikke sett konserten uansett. Koristen Deborah Miller er Massive Attacks fremste våpen, og hun gjør ”Unfinished Sympathy” på glitrende vis. Men det blir med dette ene øyeblikket i en konsert som for publikum ellers består i å prate om Pendulum, Gallows og andre relevante band.
Det forblir en gåte hvorfor bandet går hen og dropper signaturlåta ”Karmacoma”, men det er sikkert bedre for oss å leve med studioversjonen av låta uansett. Det eneste relevante og vitale med Massive Attack på Hovescenen torsdag kveld er og blir kallenavnet til Robert ”3D” Del Naja. #avatar.
Dette spilte Massive Attack:
United Snakes
Babel
Rising Son
Girl I Love You
Psyche
Futureproof
Teardrop
Mezzanine
Angel
Safe From Harm
Inertia Creeps
Splitting The Atom
Unfinished Sympathy
Atlas Air
Tags: anmeldelse, anmeldelser_uke26, hove, Hove2010, konsert, Live, Massive Attack, Mats Borch Bugge
Begynner å nærme meg kronisk uenig med anmelderene i Lydverket (en gjeng jeg tidligere har satt stor lit til). Synes Massive Attack har vært den mest positive overraskelsen på Hove hittil, ved siden av Florence + the Machine i går. Begge har fått slakt av lydverket… Massive Attack leverte, etter min mening, en stor og god totalpakke, med en veldig god bruk av tv-skjermer, lys og sterk musikk. Svært mye bedre enn den intetsigende neandertaler-rocken them croucked vultures stod for i går, der mangelen på kvalitet ble forsøkt kompensert med varighet på de unødvendige solopartiene. Jeg foretrekker vanligvis gitarrock, men blant Hoveheadlinerne har foreløpig det programerte vært det beste så langt. Etter min mening…
selv er jeg fan av Massive A og Them Crooked selv om MA som band og TCV som individer har levert sine beste prestasjoner i lyd tidligere i karrieren. Å kalle TVC «neandertaler-rock» med «mangel på kvalitet» faller på sin egen tåpelighet (urimelig blir her et for mildt uttrykk!). Greit å ikke ha sansen for bandet, med å plapre i vei om «mangel på kvalitet» viser utelukkende mangel på innsikt!
den verste konsertopplevelsen under hele festivalen. dopa, trøtte, unispirerende, blaserte musikere som bare holdt på med sceneonani. waste of time. kjempeskuff.
Unfinished symphony? Er det den ukjente Verve-remixen av UNFINISHED SYMPATHY kanskje? Musikksjef Borch Bugge da…
En gang er trykkfeil, men to…?
Hei Moosa! Det gikk litt fort i svingene. Du har selvsagt helt rett. Jeg er nok for glad i Verve, et band som har gått mange runder her i gården. Takk for årvåkenhet!
Og så fikset du det? Fillern, nå blir jo jeg seende dum ut…;)
Det slo meg nå at de to låtene faktisk har ganske like videoer også, bare å bytte ut en skinny, hvit dude med en kraftig, svart dame.
Haha, der har du noe å tipse Ashcroft og Del Naja om – i denne mashupens tid.
[...] Et massivt nei, takk (2/6) [...]
Synes det er litt drøyt å gi denne konsterten en toer. Stemningen var god i det området jeg sto og de leverte en veldig fin pakke av lys og lyd. Men de spillte på feil sted og for feil publikum denne gangen og det er kanskje det som trekker mest ned.
Kanksje hadde det blitt bedre hvis de hadde fått nattkonserten på Amfiet i steden for.
Nei, da hadde vi ikke fått Pendulum der…
Pendulum var en like fin avsluttning i år som Prodigy var i fjor, men MA hadde ikke trengt å avslutte selve festivalen, bare den ene kvelden
Ellers synes jeg flere av artistene burde spille på mindre scener så det ikke blir så tomt foran scenen. Hold Hovesenen til kveldens store headliner, flytt de andre over på Amfiet og få på plass en scene som er en mellomting mellom Amfiet og Teltet.
Må stemme i de som er uenige i slakt av denne konserten. Riktignok er ikke Trip hop på topp (heh, rim) lengre, men man må da ha med som forutsetning for en konsert at bandet spiller den musikkstilen de faktisk har. At Massive Attack ikke drar de helt yngste er ingen overraskelse. Uansett var det mange av de godt voksne som koste seg. Sceneshowet med gode 90-tallshenvisninger og en passe nerdete løsning passet godt til musikken og det hele fortonet ser nærmest magisk mot slutten. Massive Attack leverte bedre enn forventet, så for meg var dette Hoves beste konsertopplevelse.
PS: Ser du har fått rettet en av låttitlene, kanskje du fikser Risingson også
Mvh Tor Arne
Men kjære anmelder, jeg forstår ikke helt hva du mener. Du sier at du ikke likte konserten og sånn, men hva er det som gjør dette? utenom at publikum ikke virket til å like det og at musikeren ikke stod riktig på scenen eller hva det er du mener. Jeg bare syns det er litt rart å lese en anmeldelse hvor det er masse kritikk, men hvor jeg ikke klarer å finne innholdet i kritikken. Kanskje har jeg ikke forstått hva du mener.
Og forresten, det hadde vært veldig hyggelig neste gang om du ikke publiserer påstander som at noen musikere er vesentlig og andre ikke, det får meg til å oppfatte deg som en ignorerende taper, noe du sikkert ikke er. Generelt sett å snakke om relevans og betydning uten å sette det i noe som helst perspektiv, bare en hel masse påstander slik jeg ser det. Dette må jo bare være elendig journalistikk.
Jeg var der selv, og i en alder av 18 år, så må jeg si at både meg og resten av gjengen jeg var med (16-18 år) stordigget konserten. Oppmøte var som sagt relativt dårlig, noe jeg tror er på grunn av at bandet er mindre relevant nå til dags enn på 90-tallet. Når det er sagt, så hadde det ingenting å si på hva jeg og resten opplevde. En sterk 4′er av 6 mulige poeng hos meg.
HÆ???
Ok, det er åpenbart fra første avsnitt i denne anmeldelsen at anmelderen har bestemt seg for å mislike Massive Attack. Så jeg gidder ikke engang å lese denne anmeldelsen: Den har null verdi.
Men for de som faktisk lurer:
Massive Attack hadde en av de ALLER beste konsertene på Hove, hvis ikke det var DEN beste! KONGE konsert! Helt rå! Utrolig stemning og sjel, og fancy budskap og grafikk på skjermen i bakgrunnen i tillegg! Konserten var ekstase fra ende til annen.
For en idiot denne anmelderen er… Heldigvis er det fler enn meg som irettesetter ham ser jeg.
[...] Les hele anmeldelsen her: Et massivt nei, takk [...]
[...] og gir en klar merverdi til musikken. Det er i alle fall bedre enn da de andre 90-tallsheltene i Massive Attack gjorde noe av det samme på Hovefestivalen i fjor. Spesielt tydelig er samspillet mellom visuell og audiell stimulanse under ”Storm 3000”, da [...]
[...] Gallows og Them Crooked Vultures fikk Lydverkets anmeldere til å trille sekser på terningen. Massive Attack imponerte derimot ikke, og anmelder Mats Borch Bugge gav terningkast [...]
Jeg får da stemme i med anmelder. Halvveis ut i konserten sovnet jeg, tok en pils, og gav opp. Det var rett og slett dritkjedelig og tamt. Til og med «teardrop» som jeg faktisk hadde gledet meg til å høre live, ble bare et eneste stort blaff.
Dette var uten tvil en av de dølleste konsertene på Hove’10, oppmøte var 100% fortjent. GJESP.