Purified in Blood kommer fra Hommersåk utenfor Sandnes, og det er nå åtte år siden de ga ut sin første EP. Samme år vant de Zoom-prisen og turnerte landet rundt, og i 2006 slo de veteraner som Madrugada, Kaizers Orchestra og Turboneger da de vant Alarmprisen for beste liveband. I 2007 tok det tidligere straight edge-bandet en pust i bakken, men allerede året etter var de tilbake og fortsatte å brøyte seg vei fremover.

Les også: Purified In Blood – Under Black Skies (5/6)

I dag er det to år siden Purified in Blood slapp kritikerroste Under Black Skies. Bandet uttaler at Flight of a Dying Sun er den manglende puslespillbiten mellom debuten Reaper of Souls og Under Black Skies. Det intense og harde er blandet med det groovy, albumet er variert og tungt, og er i så måte en verdig oppfølger.

Åpningssporet «The Absolute» er en dronete og flygende intro med mystisk strupesang fra Albert Kuvezin. Lydlandskapet brygger på en tøff igangsettingslåt og selveste gjæret i stouten: ”Storm of Blood”. Tjukke trommebrekk, midttemporytmer og en Mastodon-aktig vri legger grunnlaget for ei plate som peiser på fra start til slutt.

Siden forrige utgivelse har vokalist Glenn Reaper sluttet, og Hallgeir Skretting Enoksen står igjen med mikrofonen alene. Han gjør en bra jobb på growlefronten og har utviklet stemmen mye de siste årene. I knallfete «Mot Grav” har han fått hjelp fra Kvelertaks Erlend Hjelvik. Hjelviks lysere skriking bidrar med velkommen vokalvariasjon, og er med på å vise at Purified in Blood gjerne kan skrive tekster på norsk.

Purified in Blood – Mot Grav by IndieRecordings

Apropos Mastodon – det virker som guttene har hørt en del på dem, for “Iron Hands” tripper i de samme fotsporene (uten at Mastodon skal ha enerett på moderne metal). Her gjester Purified in Bloods eks-vokalist Glenn Reaper ensemblet, og gitaristene Sander Loen og Tommy Svela thrasher, riffer og spiller soloer til den store gullmedalje. Trommis Anders Mosness fyrer av gårde på “Mind is Fire”. Her er det fullt kjør fra første tone, og drivet sender en tilbake til Reaper of Souls. Purified in Blood blir neppe et kjedeligere liveband med denne på setlista.

“Escape to Solace” er en relativt rolig og seig, men fortsatt ekstrem låt som preges av orgel fra Ådne Sæverud. “Void” er noe mer anonym, mens tittelsporet og avslutningen “Flight of a Dying Sun”, platas lengste låt, låter massivt og alternativt. Orgelet starter moroa og leder inn i et hardrockaktig parti før thrashinspirerte toner flyr forbi. Soloen mot slutten er dog altfor lang, og de kunne også ha kuttet ned på det seige partiet som avslutter det hele.

Lydbildet er til tider noe polert og flytende, men det låter likevel tungt og stemningsfullt. Instrumenteringen er interessant, og Purified in Blood klarer å blande moderne metal og metalcore med elementer fra thrash, death og klassisk rock uten at det låter påtatt. Bruken av gjestemusikere der bandet kommer til kort trekker også opp.

Denne typen metal er ikke det jeg normalt hører mest på, men når Purified in Blood gjør det såpass mye bedre enn sine likemenn og kolleger innen sjangeren, er det på sin plass å belønne dem for det. Fortsett sånn.

Helle Stenkløv

Tags: Fligth of a dying sun, Helle Stenkløv, Purified In Blood