Historien om Robyn Miriam Carlsson (31) kan ganske enkelt leses som et av de velsignede unntakene som bekrefter regelen om at verden er et urettferdig, mørkt og jævlig sted.

Det har blitt lepjet noen hundre tusen liter champagne på Stureplan fra hun som purung, uerfaren og knøttliten brikke i et gigantmaskineri ble internasjonal dansepopstjerne i 1997 til i dag, med tårer og tenners gnissel underveis, men fra Robyn ble sluppet i 2005 og fram til årets ambisiøse Body Talk, som med dette avsluttes, har det meste gått Robyns vei, uten at hun har firet på verken kommersiell appell eller kunstnerisk sta- og særegenhet.

Anmeldelse: Robyn – Body Talk Pt. 1 (6/6)
Anmeldelse: Robyn – Body Talk Pt. 2 (4/6)

At del tre av prosjektet i sin snauklipte form fremstår som noe av en attpåklatt gjør det i utgangspunktet fristende å mistenke disse fem låtene for å være oppsop; materiale som rett og slett ikke var sterkt nok til å plasseres på de to første utgivelsene. Det er en mistanke som gjøres til skamme selv ved overfladisk lytting, og som det er lett å skamme seg over noensinne å ha følt på idet låtene gradvis går fra å være vage bekjente til å bli nære venner.

Førstesingelen «Indestructible» tilhører riktignok ikke høydepunktene blant de knapt 25 sangene Robyn har gitt fra seg i år, men låten skjuler ikke bare en real vokser bak sin kjølige, golde overflate; den er også representativ for følelsen som snor seg gjennom EPen.

«Indestructible»:

Dette er Robyn på sitt stolteste og mest livsbejaende, og de akustiske øyeblikkene har måttet vike for lyd rettet mot et – i beste forstand – kyssesykt dansegulv. Max Martin-produserte «Time Machine» er svakest i dette selskapet, mens «Call Your Girlfriend» (især!), «Get Myself Toghether» og «Stars 4-Ever» alle tilhører kremen av damens katalog.

Som femspors-EP utgis siste installasjon i Body Talk-serien eksklusivt i Skandinavia; resten av verden får ferskvaren servert sammen med høydepunktene fra de foregående utgivelsene, under den lett forvirrende tittelen, eh, Body Talk. Men uavhengig av format, lanseringsplan og eventuell Robyn-metthet i denne omgang: Det er vanskelig å forestille viktigere popmusikk i denne størrelsesordenen enn den Robyn har foret oss med gjennom et langt år. Tack.

Marius Asp

Tags: anmeldelse, Body Talk Pt. 3, Lydverket, marius asp, plate, Robyn