Fat Joe, Amfiscenen -
Elefanten har landet
Fat Joe, Amfiscenen Ikke vær sinna på de i sør. Minuttene før Fat Joe entrer Amfiscenen tilbringer jeg i selve amfiet. Rundt meg står Arendals minst skremmende gangstere, lett sprekkeferdige over tanken på at Joey Crack velger å verdige et lite skogholt utenfor byen et besøk. Dialogen er morsom; som om Scarface har blitt oversatt […]
Fat Joe, Amfiscenen
Fat Joe. Foto: Tom Øverlie, NRK P3
Ikke vær sinna på de i sør.
Minuttene før Fat Joe entrer Amfiscenen tilbringer jeg i selve amfiet. Rundt meg står Arendals minst skremmende gangstere, lett sprekkeferdige over tanken på at Joey Crack velger å verdige et lite skogholt utenfor byen et besøk. Dialogen er morsom; som om Scarface har blitt oversatt til norsk og kjørt gjennom Lille Lørdags ændals-kvern (og dessuten urovekkende sentrert rundt ”Lean Back”, tilsynelatende den eneste av den korpulente Bronx-rapperens arbeider den unge forsamlingen er fortrolig med).
Ikke en kjeft av de mange hundre foran scenen – ikke så mange i publikum heller – er over 20. Det er på mange måter et vakkert syn, som om en hemmelig, magnetisk ungdomskilde suger deler av publikum mot seg. Magnetisk er også tjukken selv, og det før han entrer podiet: Skuddlydene introduserer José Antonio Cartagena fortreffelig nok, og gangsteroide drømmer låner energi til en konsertstart som er forrykende, mannens beskjedne kommersielle suksess her til lands tatt i betraktning.
Lyden er vrengt og swaggeren er karikert, og tempoet er – heldigvis – likeså: Fat Joe gir aldri noen anledning til å strekke ut i kjedsommelighet, enten det dreier seg om gammel storhet eller nyere glød. Han har aldri gitt ut et ordentlig godt album i min bok, men han vet å forvalte høydepunktene i karrieren, og det i omgivelser som står i en fantastisk kontrast til Bronx-romantikken som gjennomsyrer rapperens lyriske univers.
Og til tross for at det å følge opp nevnte Lean Back” med ”Make It Rain”, og deretter drøye ut konserten ytterligere, vitner om skral dømmekraft: Fat Joe er en artist som trosser åpenbare begrensninger og tendenser mot klisjeer med en sannferdighet og en energi som er umulig å overse – selv for en gammel skalk over 17.
Marius Asp
Tags: amfiscenen, anmeldelse, fat joe, Hove09, konsert, Live
[...] ANMELDER Franz Ferdinand, Hovescenen The Ting Tings, Hovedscenen Fat Joe, Amfiscenen White Lies, Hovescenen Haust, Teltet Dinosaur Jr [...]
[...] ANMELDER Franz Ferdinand, Hovescenen The Ting Tings, Hovedscenen Fat Joe, Amfiscenen White Lies, Hovescenen Haust, Teltet Dinosaur Jr [...]
[...] Amfiscenen var på sin side viet hiphop den første delen av kvelden (PS: vi kommer til rock/metal-biten). Fra Trondheim kom en gjeng frekke pøbelunger som rapper om politi, narko og fæst, og kaller seg Bromstad Billionaires. Herlig obsternasig, tungt og arrogant. Flott gjeng. Når det gjelder Fat Joe og Jadakiss, er det bare å sitere Robert Goulat: ”why let some hooligans tear down the biz”. Begge to er høyt oppe på lista mi over gode rappere, men settene de gjorde på Hove var rotete, kaukende og preget av overstyrt lyd. Skjerpings, selv om Lydverkets Marius Asp ikke er helt enig. [...]
Herre! Jeg ble utrolig skuffet av å se denne anmeldelsen. Fat Joe var antakeligvis festivalens største skuff! Å spille ett minutt av hver sang kan virkelig ikke klassifiseres som «å aldri gi noen anledning til å strekke ut i kjedsommelighet,» som det heter i anmeldelsen. Jeg sto som en av de unge under 20 på konserten, men satte ikke pris på sceneshowet som for det meste besto av noen Fat Joe kopier som ropte og skreik litt for å få med seg publikum. Det som gjorde det enda verre var at ingen ble særlig engasjert i løpet av konserten, og jeg ble personlig mer engasjert i å få trent opp kondisen til denne rapperen så kanskje han kan holde ut mer en ett minutt per sang!
Kjære Asp.
Du kan ikke utdype ditt karaktervalg litt mer?
Gje deg!
Elendig gig hele greien Fat Joe var på mic`en 20 sekunder pr. låt.
Lyden var kjempedårlig.
Dj`en amatørmessig.
Lydeffektene utspillt.
Hypemannen som var irriterende superspeedet.
Produksjonen 2 cd-spillere, en mikser og 4-5 mic`er.
Namedropping.
Skittslenging.
Og ikke minst krevde han ekstremt mye av et ungt og lite publikum.
Han kunne tjent på en annen approach.
Setlisten hans var fantastisk alle de rette låtene i den rekkefølgen!
Skuffet Fat Joe-fan
terningkast 2
Takk, Simon !
HELT ENIG
[...] Les også anmeldelsen fra Hove i 2009 – Elefanten har landet. [...]