The Strokes - Angles
Det var det?
The Strokes har vanskar med å forklara kva som eigentleg er poenget med The Strokes på fjerdealbumet Angles.
Året var 2001, og The Strokes var over natta blitt opphøgd til rockens framtid. Med debutplata Is This It hadde dei fem gutane frå New York City drege gitarbasert musikk opp av ein sump av nu metal og brutte illusjonar, godt hjulpne av stramme riff, ein finger trygt plassert på samtidas hovudpulsåre og ein ganske fordelaktig utsjånad.
No, ti år etter, er framtida her. Den prikkar bandet på skuldra, og spør: Treng eg dykk, eigentleg? Svaret frå The Strokes kjem altså i form av fjerdeplata Angles, som i språkelege termar kanskje kan omsetjast til: Same for oss.
The Strokes har ein eigen teft for album-opnarar, og også Angles byrjar bra. Den reggaeinspirerte – og ein anelse Vampire Weekend-lydande – «Machu Picchu» viser fram rytmegitaristane Nick Valensi og Albert Hammond Jr. på sitt bortimot beste, og er sympotmatisk nok kreditert både Valensi og vokalist Julian Casablancas. Sistnevnte har nemleg løsna sitt tidlegare svært så stramme kreative grep, og Angles er eit resultat av ein uvanleg demokratisk prosess. Singelen «Under Cover Of Darkness» og tredjesporet «Two Kinds Of Happiness» følgjer opp, og spesielt tilhengjarar av tidleg Strokes vil nok nikka anerkjennande i takt til desse spora.
Etterkvart sklir diverre Angles ut i det som kjennes som eit uferdig og til tider kaotisk produkt. Frå ein trygg og sjølvsikker start endar bandet opp med å vingla mellom ulike musikalske retningar, utan at dei greier å hosta opp eit ektefølt engasjement for nokon av dei. Frå å høyrast ut som The Cars på «Taken For A Fool», hoppar dei over til ein uorganisk bossanova-rytme på «Call Me Back», og vidare til ein lite kledeleg Muse-pastisj på «Matabolism». Det heile framstår så lite koherent at ein tek seg sjølv i å lengta tilbake til tida der Casablancas styrte skuta nærmast eigenhendig.
Det mest vellukka eksperimentet er faktisk «Gratisfaction», eit djupt nikk til Thin Lizzy, der Valensi og Hammond Jr. igjen får til eit godt gitarsamspel, og Casablancas sin vokal i mindre grad enn elles på plata avslører at han slett ikkje var i same studio som resten av bandet då albumet vart spelt inn. Også på sistesporet «Life Is Simple In The Moonlight» er det tilløp til godt spel, i alle fall om ein ser forbi den horribelt grautete vokalen.
Som svar på det betimelege spørsmålet om kva funksjon The Strokes eigentleg ynksjer å fylla i 2011, sviktar likevel Angles som album. I ein marknad der konkurransen er ein heilt annan enn for ti år sidan, verkar det som bandet har tatt alt for lett på oppgåva med å rettferdiggjera sin eigen ekstistens. Rykta om eit nytt album innan kort tid har allereie byrja å svirra, og det er berre å kryssa fingrane for at The Strokes legg ein betre strategi ved eit slikt høve.
Maria Horvei
Tags: albert hammond jr, angles, anmeldelse, julian casablancas, nick valensi, The Strokes, under cover of darkness
uenig. synes det er ei veldig bra skive. terningkast 5 fra meg.
såklart har vi vell bruk for the strokes!
Støtter island etc. Selv om albumet fremstår som ‘lite koherent’, så har det da så absolutt mange bra låter.
Jeg synes at gitarsamarbeidet er såpass bra at det hever terningkastet ihvertfall over en treer. Og det lover bra for fremtidige album hvor alle parter forhåpentligvis befinner seg i samme studio.
Hører på dette albumet nå. Synes faktisk det er meget bra, mer polert enn tidligere plater, men det blir vell litt for mainstream og average for anmelderne da. Jeg gir det en sterk 4′er
Elsker albumet jeg !:)
Det er så sinnsykt kreativt! Det viser jo til at de har utviklet seg på flere måter.
Album coveret passer på en måte til selve musikken ! Litt sånn «spill» lyder innimellom! sykt rått!
Machu picchu, taken for a fool, life is simpel in the moonlight og gratisfaction er vell de beste etter min mening. De har hvertfall brukt kreativiteten sin sterkt på taken for a fool. De skuffer ALDRI
6′r bitchs !!
6′r it is min gode mann
Om ti år kommer Maria Horvei til å se på denne anmeldelsen med følelsen av at hun tok blodig feil
Is this it? Not by a long shot
LYDVERKET HAR IKKE PEILING!
“As to all the ‘tension and lack of communication in the studio’ charge – there’s always tension when The Strokes are in the studio together. It certainly wasn’t anything like Abbey Road or Let it Be . There was actually a lot of love and joy in the studio, and it does leave you feeling a bit confused when you read all these reports. We’re all very fond of each other. Recording this album was uplifting for us, because we learnt so much doing it, and we found we had a real belief in each other.”
Les resten her : http://www.irishtimes.com/newspaper/theticket/2011/0318/1224292446348.html
the strokes er ferdige
helt uenig med anmelderen her. Jeg tror du kan for mye om musikk og tenker for mye ;P
Synes det er et helt konge album, og digger egentlig alle sangene!
men nå er jeg en rimelig stor the strokes fan så veldig objektivt
Je elsket til og med 3. albumet som tilsynelatende alle hatet 
[...] De største navnene som ble lagt til festivalplakaten under dagens seanse er nok Arctic Monkeys og The Strokes. Førstnevnte slipper sitt fjerde album Suck It And See 6. juni, mens Julian Casablancas & co. presenterte etterlengtede Angles i forrige måned – uten å imponere vår anmelder Maria Horvei nevneverdig. [...]
[...] Casablancas og resten av The Strokes tar med seg sin nye plate Angles til skogen på Tromøya 29. juni. Se musikkvideo til singelen “Under Cover of [...]
[...] og alle folkene som koser seg i sola. God musikk gjør det også bra å være på festival. 3. The Strokes gleder jeg meg til å se. I år er det mange ukjente band her, så jeg skal gå rundt på en del av [...]
[...] Mathias gleder seg minst til er at Iron Maiden, Kings Of Leon og The Strokes skal [...]
[...] skal ikke bare ha vært så greit i bandet som ga ut albumet Angles tidligere i år og som spilte på Hovefestivalen i sommer. Men nå skal de ha det bra [...]
[...] Det er kanskje mindre trolig at årets The Strokes-album, Angles, får et tributealbum. Les anmeldelse av plata her [...]