Brødreparet Abner og Harper Willis utgjør to av de tre medlemmene i det New York-baserte bandet Two Lights. De har til nå kun gitt ut singelen «Summer». I en kronikk kalt «Want to be a rock star? You’ll need $100,000«, som tidligere i uka ble publisert på Time Magazines nettsider, tar de for seg de store ulempene og kostnadene som ligger bak det å skulle nå den store drømmen deres: å bli ordentlige rockestjerner.

De to brødrene åpner kronikken med å fortelle om hvordan de i løpet av det siste året har ordnet seg både bookingagent og manager, fått singelen deres spilt på radiostasjoner i New York og i hjembyen i delstaten Maine, «posert på bandfotografier» og ikke minst – «hengt ut med modeller» – men at de likevel er helt blakke.

Etter deres desillusjonerte beskrivelser av bandlivet, har trioen blitt så overveldet av negative tilbakemeldinger på Facebook-siden deres at de tilsynelatende har valgt å slette den.

Det er imidlertid kanskje ikke så fryktelig rart at mange mangler sympati for guttene, særlig med tanke hvordan de beskriver øyeblikket der deres naive og rosemalte bilder av magien som foregår backstage blir knust i tusen biter:

Vår manager har gitt meg et ekstra VIP-pass til en konsert med en Grammy-prisvinnende britisk popstjerne hun også er manager for. Vi brøyter oss gjennom publikum og mot døren som fører til backstage-området. Dørvakten som vokter døren ser VIP-passene våre, og åpner døren for oss. Dette er det gode liv, tenker jeg.

Det som møter meg backstage er på ingen måte det jeg forestilte meg: ingen fontener av champagne, ingen elegante salonger. Det er like snuskete som klubben i seg selv, med et skilt limt til stjernens garderobedør. Bandet hennes slapper av i en sofa som noen åpenbart har funnet på gaten, og på bordet er det er snacks som ser ut som de kunne ha kommet fra matsalen jeg prøver å unngå på New York University.

Det slår meg at hvis noe i meg gjør dette for det gode liv, burde jeg gi det opp. Jeg er sikker på at popstjernens turnébudsjett er betydelig større enn vårt eget, men det samme gjelder hennes utgifter. Hm…

Videre gjør de unge indierockerne et grovt anslag over hvor mye penger de så langt har tapt i jakten mot stjernehimmelen. Ser du bort fra de mest opplagte momentene, som leie av øvingslokale, transport av utstyr, samt innspilling og produksjon av plater, trekker de også frem flere ganske besynderlige utgifter.

Blant annet peker de på alle de tapte inntektene for tiden de må bruke på bandet, samt den store forskjellen på boligprisene i New York – sammenlignet med kompisens hjem i Atlanta. Avslutningsvis trøster de seg med at: «hvis vi skulle fullføre på «The School of Rock», vil vi tjene langt mer enn både leger og advokater. Det er i hvert fall det vi sier til oss selv.»

Les hele kronikken til Two Lights ved å følge denne lenken.

http://www.youtube.com/watch?v=8DsjzTfeQAc&feature=player_embedded

Tags: desillusjonert ungdom, rockestjerner, Two Lights