- Den ondeste kvinnen jeg har møtt
Mötley Crüe-vokalist Vince Neil langer ut mot Sharon Osbourne i selvbiografien Tattoos & Tequila. Osbourne kvitterer med å kalle Neil en fyllekjørende koneplager.
De to møttes for første gang da Mötley Crüe var med som oppvarmingsband på Ozzy Osbournes USA-turné i 1984, der manager Sharon styrte sin mann med jernhånd, ifølge Neils biografi Tattoos & Tequila: To Hell And Back With One Of Rock’s Most Notorious Frontmen:
- Hun nektet oss å ha det moro. Ingen jenter, ingen sprit, ingenting.
Han legger til:
- Hun er den ondeste, mest bedritne kvinnen jeg har møtt i mitt liv.
- En 50 år gammel partygutt
Sharon Osbourne tar øyensynlig anklagene med fatning, og hevder grunnen til hennes strenghet skyldtes at hun ikke ville at ektemannen som endte opp som trommeslageren i hårmetallbandet Hanoi Rocks, Nicholas «Razzle» Dingley, som omkom i en bilulykke der nettopp en dritings Vince Neil satt bak rattet.
I en pressemelding kommenterer hun Neils påstander på følgende vis:
- Han er en patetisk, 50 år gammel partygutt som fortsetter å sette uskyldige menneskers liv i fare ved å kjøre i fylla og blir arrestert for å mishandle kvinner.
- Husker feil
Vince Neils privatliv har da også vært preget av trøbbel, med en dom for fyllekjøring i Las Vegas i sommer som det ferskeste tilskuddet til et over gjennomsnittet flekkete rulleblad.
Men han mener Osbourne blander kortene i dette tilfellet, ettersom dødsulykken hun refererer til fant sted etter turneen med Ozzy, og at hun dermed ikke hadde noen grunn til å være så kontrollerende som hun var (det var, for ordens skyld, den samme turneen Ozzy vant konkurransen med Nikki Sixx om være eklest, kronet med sniffing av levende maur og drikking av urin).
Slik ser uansett Neils selvbiografi ut; et brukbart alternativ om du har lest den allerede klassiske Crüe-biografien The Dirt fillete, skulle jeg tro:
Tags: 1984, kjip fyr, ond kvinne, ozzy osbourne, Sharon Osbourne, Tattoos & tequila, Vince Neil
Sharon Osbourne? Hva er galt med henne? Om jeg var jøde og hadde en dement gammel gubbe som dreit seg selv i buksa og trengte hjelp med å gå og snakke samtidig som masse gæmliser og shitkids betalte i bøtter og spann for å se og høre drittmusikken til ville jeg også solgt fyren ut for hver eneste krone han var verdt før han daua.
Slik snakker man ikke om the Prince of Fucking Darkness!
Nå er det vel faktisk Alice Cooper som skrev (og er) Prince Of Darkness….
Sharon Osbourne virker som en svært oppegående kvinne. Det er vel liten tvil om at hadde det ikke vært for henne så hadde det ikke vært noen Ozzy i live fremdeles. Mannen bør i sitt stille sinn takke skjebnen for at Sharon finnes og at han er gift med henne, og jeg har en mistanke om at det er akkurat det han gjør, og har gjort veldig lenge.
All honør til Sharon.
Helt enig der… Og Ozzy har jo selv sagt at uten Sharon så ville han ikke vært i live idag.. Og det sier jo ikke lite om hvor tett de har holdt isammen over åra, særdeles når man tenker på hvordan han var da han rusa seg..
for oss som sliter i å det hele tatt komme i kontakt med lydverket-redaksjonen angående ny norsk musikk er det utrolig frustrerende å se hva dere velger å fokusere på…
hva er dere egentlig lydverket, se og hør?
når jeg ser sånne saker og skjønner hva dere bruker tida deres på virker dere sinnsykt arrogante, og lysten til å PRØVE å skape noe i norsk musikkbransje når jeg vet vi er AVHENGIGE av redaksjonell omtale (fra blant annet dere) blir bare mindre og mindre.
Hei Lars.
At du velger en dag med anmeldelser av tre norske debutplater + presentasjon av et purungt hardcoreband for å fremføre kritikken din, er unektelig litt pussig. Og den indie-obligatoriske Se & Hør-sammenligningen får deg til å fremstå som både bitrere og mindre skarp enn du trolig er: Sett det før, hørt det før, preller fortsatt rett av.
Ved siden av Urørt tror jeg tvert imot du skal jobbe ganske godt for å finne en musikkredaksjon her til lands som er mer opptatt av ny, norsk musikk enn det vi i Lydverket er. I tillegg er vi opptatt av helt andre ting, noe selvsagt nettsiden vår til enhver tid kommer til å reflektere. Om det blir for tungt å svelge, er nok ikke dette stedet for deg. Men jeg håper du blir hengende her – vi prøver stadig å bli bedre, også på norsk og uhørt lyd.
Ha en fortsatt god kveld!
Mvh, Marius
Hei Marius og takk for at du tok deg tid til å svare
Hvis du leser det jeg skrev litt nøyere ser du sikkert at jeg ikke ikke var muggen for at dere ikke skrev om norsk musikk, men at det er frustrerende å ikke engang få kontakt med dere mens saker som denne prioriteres.
At dere har noen saker i kveld er vel og bra, men for oss som aldri får svar på den minste henvendelse, for oss som kan måle og analysere hvor aktive lydverket-redaksjonen er på utsendt materiale i forskjellige former og opplever at ting ikke en gang åpnes, virker dette en smule demoraliserende.
At du har hørt Se & Hør sammenligningen før og legger vekt på at «den preller fortsatt av» får stå for din egen regning. Det er jo eventuelt trist at heller ikke kritikk, om enn så «bitter» eller «lite skarp» den fremstår for deg, bare preller av.
Hva skal i så fall vi som kjemper med nebb og klør for å i det hele tatt å bli sett og hørt av deg gjøre, når heller ikke kritikken blir hørt (en kritikk jeg selv synes er berettiget) ?
Skal vi bare ta til takke med at lydverket ikke svarer, uansett type henvendelse, og være happy med at Vince Neil har kalt Sharon Osbourne noe?
For meg er det et hån, et signal om at det jeg prøver å bygge opp er mindre verdt enn totalt meningsløse «nyheter», som denne.
Når da dette har vedvart i flere år, og jeg først velger å skrive noen ord om dette nå, rett og slett fordi å skrive noe på disse sidene har vært den ENESTE måten å få noe konstruktiv tilbakemelding fra dere på, er det kanskje ikke så rart at man fremstår som litt bitter allikevel?
At dere er opptatt av ny norsk musikk skulle bare mangle; nå gjenstår det bare å gjennomføre det i praksis fremfor å smykke seg med ordene. Generelt presenterer dere spissen, populærkulturen, den homogene masse. Dere har bundet dere til et lite antall sjangre i tillegg til å prioritere major-selskapenes utgivelser i alt for stor grad.
Jeg tror nok at du personlig vil slite med å hevde at dere gir norskeide små selskaper nok med sjanser. De fleste norske artister dere presenterer og spiller på radio kommer ikke fra eksempelvis DaWorks, C+C eller andre indieselskap. De kommer fra Sony, Warner, Universal eller EMI. Tok nettop en liten titt på de 100 mest spilte her. Jeg talte 14 norske artister.
Sjekka også listen deres over platehøsten; majors, majors, majors. Etablerte norske.
Ingen norske debutanter.
Jeg skjønner at dette virker bittert for deg Marius, men jeg kan samtidig garantere deg at du hadde vært like oppgitt og desillusjonert hvis du jobbet for et norskt indie-selskap og ikke i lydverket.
Uansett, ønsker deg en god kveld og sorry for at det ble litt langt.
Kanskje dere ikke får svar fordi musikken dere sender inn er bare dritt? Mye norsk musikk der ute som absolutt suger og aldri burde vært lagd. Kanskje musikken dere prøver å promotere er for snevert til å interessere så veldig mange? (for all del, mye bra norsk musikk der ute også) Skulle gjerne vært foruten idol artistene, men det er jo min egen mening.
NRK må sile ganske kraftig regner jeg med, ettersom det kommer inn utallige eksemplarer av ny musikk. (regner også med at de aller mest lydinteresserte ikke bruker NRK for å holde seg oppdatert.)
Men jeg skulle jo gjerne ønske at det var mye mer variasjon på radioen enn det er. De samme sangene spilles om igjen og om igjen. (og jeg er veldig irritert for at dere har begynt å spille mye rap og r&b på p3.. Jeg kan ikke fordra denne typen musikk. Men det er jo andre som liker det så jeg får fortsette å høre på min egen blanding på mp3spilleren)
PS: NRK satser jo mye på urørt avdelingen sin. Denne delen promoterer jo absolutt mye norsk musikk (men det som plager deg er vel at dette som oftest er artister som ikke har platekontrakt med dere?)
Og ja jeg prøver å provosere deg litt ettersom du er bitter fordi NRK ikke gjør jobben din for deg.. (det er plateselskapene sin oppgave å promotere sine nye artister. NRK kan ikke omtale alt som eksiterer der ute så de må bare plukke litt her og litt der)
Tror du erklærte elefanten i rommet nå. Man vil jo ikke spille dritt på TV/radio, selv om man gjør det når en bøyer seg for massene og blander inn RnB på petre. Lag noe som er verdig tv og radio så får du sikkert svar
Det ennerkå skulle hatt var flere radiokanaler, og mer sjangerspesifikt innhold. Hvorfor har ikke vi en egen kanal for black metal? Og en egen for psykedelisk full-on trance? Og en for Hip hop for dem som ville like det? Det er alt for dyrt for enkeltpersoner å starte sin egen radiokanal, da burde Statskanalen gripe inn og gi folk et bedre radioalternativ. Jeg vil gjerne høre radio, men klarer bare høre P2, for der er det sjeldent dårlig musikk. Problemet er at det er vanskelig å lese til P2. Alle andre kanaler flyter i den samme suppen av «stoff for alle» i to aldersgrupper: godt voksne og unge.
Begynner å bli på høyde med dagbladets forum det her nå. Så fort man våger å være litt kritisk tilbake er man både «bitter»og «mindre skarp», og musikken er «dritt» uten at dere vet hva slags musikk det er…
Hvis musikken «er dritt» eller «ikke verdig», så hadde det vært fint å få den tilbakemeldingen fra lydverket for meg som ihvertfall forsøker å skape noe i norsk musikkliv. Det hadde vært mer verdifullt enn ikke noe svar. Kjipt ja, men da vet jeg ihvertfall at det jeg sender blir hørt og vurdert.
Tove: «men det som plager deg er vel at dette som oftest er artister som ikke har platekontrakt med dere?» Du kunne ikke tatt mere feil, men jeg velger å ikke la meg provosere særlig mer enn å svare at jeg ikke forventer at nrk skal gjøre jobben min. Tvert imot. Min jobb er (blant annet) å kontakte Nrk (noe jeg gjør ukentlig). Man får svar fra P1, P2 og diverse programer veldig kjapt. Nrk er fortsatt best i klassen og kan ikke sammenlignes med (eksempelvis) P4, som er totalt katastrofale for norske interesser i musikkbransjen. Lydverket, derimot, er ufattelig vanskelige å i det hele tatt komme inn døren hos. Elitistisk? Muligens. Kameraderi? Åpenbart.
Jeg gir ut alt fra jazz til rock og elektronika og sender selvfølgelig ikke alt dette til lydverket. Ting jeg VET ikke har nubbesjangs til å bli omtalt/anmeldt/spilt sendes ikke deres vei; hensikten min er ikke å kaste bort tiden deres eller min. Men, når jeg derimot har noe som BØR være av interesse, eksempelvis en norsk debutant innenfor pop/americana/rock, sendes dette til lydverket. Når da posten ikke åpnes engang, er det kanskje ikke så rart at denne artisten ikke er med i oversikten over aktuelle utgivelser til platehøsten?
Da blir man litt bitter når artikler som denne, med den nyhetsverdien den har, prioriteres.