Da publikum ble hjemme
Hvordan er det å spille konsert når man er flere på scenen enn foran den? Razika, Datarock og Sergeant Petter deler sine erfaringer.
Selv artister i god medvind må av og til spille for ytterst få tilskuere. Noen tar det med godt humør, og ofte blir konserter som fort kunne blitt kleine en positiv opplevelse for både artist og publikum. Sergeant Petter og Razika brukte nylig Twitter for å beskrive konserter som ikke gikk som forventet, og la ut følgende meldinger.
@SergeantPetter
20% av publikum på Folken i går kjøpte plate etter konserten vår. Altså 1 solgt. Jeg beundrer folk som arrangerer konserter i Stavanger.
@Razika
Spilte for 13 stk i Indre Arna. Om vi regner med oss selv og oppvarmingsbandet.
Sergeant Petters konsert ble også omtalt i Stavanger Aftenblad som en av flere konserter under Ugå som fikk laber publikumsoppslutning.
- Vi spilte på et arrangement i regi av studentfestligheten Ugå på Folken. Da vi gikk på var vi like mange på scenen som i publikum. Riktignok var det også et kobbel teknikere og et uforholdsmessig stort antall vakter tilstede, men av de som kom for å se konserten talte vi kun fem. Men vi spilte og koste oss og det tror jeg også de fremmøtte gjorde. Den ene vinylen vi solgte etter konserten ga i hvert fall en meget god prosentandel på salg i forhold til antall publikummere. Det hører også med til historien at ingen av de fire navnene vi hadde på gjestelisten heller dukket opp. Det er litt sånn i Stavanger.
Razika har vært på en solid medgangsbølge helt siden i fjor, spiller vanligvis for masse folk, og får skryt fra utlandet. Men også Razika opplever av og til laber interesse. Blant annet i Indre Arna like utenfor Bergen sentrum for noen uker siden. Marie Amdam og Embla Karidotter fra Razika forteller.
- Vi hadde akkurat kommet tilbake fra Eurosonic-festivalen i Nederland, og hadde spilt for masse bransjefolk. Bransjefolk er alltid de kjedligste å spille for, ettersom de er mer opptatt av å twitre om konserten de er på, enn å faktisk følge med på bandet som spiller. Vi gledet oss derfor til å komme hjem til Norge for å spille på hjemmebane. Arna er jo tross alt bare ti minutter fra Bergen med tog. Konsertarrangøren fortalte at det ofte ikke var så mye folk på konserter, men vi tenkte ikke over det. Folk kommer jo uansett… Men ikke denne gangen!
Razika i full diskusjon.
- Vi skulle spille kl ni, og ti over halv ni var det ingen folk i lokalet. Vi sjekket alle klokker og lurte på om noe var galt med tiden. Hvorfor var det ingen der? Vi gikk ut for å sjekke om køen var så lang at ingen hadde kommet inn enda, men det var heller ingen folk utenfor. Kanskje det står feil dato på plakaten?! Feil tid?! Ingen av delene. Det var rett og slett ingen som hadde kommet for å se oss. Vi var helt sjokkert, og holdt samtidig på å le oss i hjel. Var det virkelig ingen i Arna som likte oss?
- Vi begynte å diskutere om vi skulle spille eller ikke. Vi fikk jo betalt, så vi kunne jo ikke bare trekke oss. Vi bestemte oss for å spille, og for å ta det som en øving. Vi sa til hverandre at dette var en utfordring, og det kom til å bli kleint å spille, men at det kom til å bli en morsom historie. Vi fikk endelig brukt spøken som Embla alltid har villet bruke: «Tusen takk for at det var så mange som kom på konserten!» Med lydmann, arrangør, lysmann og oppvarmingsband, var det to betalende! Vi hadde det faktisk veldig morsomt på konserten. Det var flere ganger vi så på hverandre og fikk latterkrampe fordi det var så absurd.
Les om Razikas konsert på Hove i 2011
Fredrik Saroea, Datarock.
Fredrik Saroea og Datarock har gjort fremstøt på flere kontinent, og i starten opplevde også de at publikum ikke helt hadde fått med seg bandet.
- Første gang vi spilte i New York City i 2004 var det bare syv personer på Knitting Factory, inkludert lydmann, bartender og dørvakt. Men de fire publikummerne var stålende fornøyd og trøstet oss med at The Police hadde hatt nøyaktig samme oppmøte på sin første konsert i New York. Når vi opplever slikt kjører vi bare på enda kraftigere, delvis i hysterisk selvforsvar, og det hender faktisk at nettopp disse konsertene blir de aller mest givende.
Petter Folkedal (Sergeant Petter) er enig i at konserter foran få ofte kan bli minneverdige.
- Konserter med et lite oppmøte kan like gjerne være blant de gøyeste. Man får jo en litt annen tone med publikum. De skjønner jo tegningen de også. Man kan fort miste litt hemninger i og med at det i slike situasjoner lettere oppstår en løsere tone mellom band og publikum. Da tar man seg gjerne litt flere friheter i form av løssluppenhet når man spiller. Det kan selvsagt slå begge veier, men helst i favør av det positive.
For band som er vant til at publikum alltid stiller opp kan også dårlig besøkte konserter i følge Fredrik Saroea være en grei måte å komme litt ned på jorden igjen.
- Absolutt. Alle artister som har opplevd litt suksess har vel også opplevd en periode der man gradvis blir mer og mer bortskjemt og blasert, eller i verste fall hjerneskadde divaer på egotripp, og da det er nettopp disse «vanskelige» konsertene som minner oss på hvem konserten egentlig dreier seg om. Den individuelle publikummer som har giddet å sette av tid og penger for å høre på gnålet vårt.
Razika er enig i at konserter for få kan være en grei påminnelse av og til.
- Veldig greit! Tror ingen har vondt av dette. Bortsett fra oppvarmingsbandet som kanskje så på dette som en viktig konsert, oppvarming for Razika, men så dukket det ingen opp. Det var litt pinlig for oss også, men det var jo virkelig ingenting å gjøre med det. Vi måtte fortsatt gjøre vårt beste og snu situasjonen til noe positivt. Noen ganger kan man bli for høy på seg selv, så denne konserten var et lite slag i trynet. Vi tenkte faktisk slik at det i hvertfall kom to. Det kunne jo vært verre, det kunne jo ikke ha kommet noen!
Det er ofte da de proffe viser seg som proffe og amatørene bare blir sure…
Det skal selvtillit og storhet til for å spille for få! All ære til de som klarer det
Også amatører kan takle fint, at det kommer lite folk på en annonsert konsert med billettsalg, det kan flgd lille historie være et eksempel på (sikkert mange som har opplevd lignende, kom igjen, fortell).
Skulle ha en «Beatles-kabaret» med band, 2 vokalister og et helt (voksen) janitsjarorkester. Arrangørens tabbe: To konserter på en lørdag. Hele fem publikummere møtte fram til konserten kl. 16.00 ! (konsert 2 var nesten utsolgt, lang tid i forvegen).
Vi brøt et lite «tabu»: Scene diskuterte med sal ! Lovte de 5 å gi «alt». Ble en fullverdig, artig, underlig og unik opplevelse for alle ! (sporty tilhørere da…).Neste forestilling sto stemningen i taket ! Slik kan denne typen «kleine» situasjoner vendes til et herlig minne !
Det er dessverre slik at av og til så kommer det nesten ingen, av forskjellige årsaker. I fjor på Bergenfest så vi tre band etter hverandre, The Sword, Dagoba og Cancerbats. Merket godt at Håkan Hellström spilte samtidig på en annen scene, for under Dagoba konserten så var vi vel en 20 stk i lokalet. Men respekt til franske Dagoba, de så ut som de ikke brydde seg og ga jernet så de fikk ihvertfall flere nye fans av oss som var der
Spilte Håkan Hellstrøm samtidig som Dagoba, var ikke det senere på kvelden? Var for øvrig brukbart med folk på resten av konserten.
Folk er vel lei av alle de 1000 vis av av de midelmådige som rauta og gneldra til en hver tid,finne seg noe anna å drive med, men det er vel ikke så enkelt i et overbefolka land.
Razika..dette er en fleip eller et veddemål ? Synes det låter som en gjeng med jentunger som har fått instrumenter i julegave..
så sant! ikke rart at folk ikke kommer på live-konserter lenger når de tror de får høre noe sånt som det her.
Jeg skjønner jo egentlig hvorfor det ikke kom folk på Razika-konserten i Arna, for etter å ha sett de live et par ganger før, så er det jo ikke noe kult å betale for å se folk stå rett opp og ned på en scene, for å klinke litt på gitarene sine, og synge sangene nøyaktig likedan som de blir sunget og spilt på radioen.
Det er noe som heter sceneshow, og det vil jeg mer enn gjerne betale for når jeg skal på konsert. Det er lov å lage litt show, og det er også veldig lov å gjøre litt mer ut av sangene enn å synge de kliss likt som man alltid hører de. Det er også lov å prøve å få med publikum litt. Det er ofte jeg opplever at sanger er bedre på konsert enn på radio, nettopp på grunn av disse tilleggstingene som skjer på scenen. Ta det med dere som konstruktiv kritikk, Razika. Dere har kule sanger, men hvorfor betale for konsert når man får det samme som på Spotify eller YouTube?
Regner med at det er noe som kommer etterhvert. Syns også det av og til kan bli litt vel stort fokus på at artistene skal gjøre så utrolig mye av seg selv oppe på scenen. En ting er jo fremføringen av sangene, men hvor utadvendte artistene er syns ikke jeg er så nøye.. Fleet foxes for eksempel
Regner med at det er noe som kommer etterhvert. Syns også det av og til kan bli litt vel stort fokus på at artistene skal gjøre så utrolig mye av seg selv oppe på scenen. En ting er jo fremføringen av sangene, men hvor utadvendte artistene er syns ikke jeg er så nøye.. Fleet foxes for eksempel
El-gitar e ikk noe kvinner skal spille det fr bare menn som skal kunne spille.. så hold dere unna fitter….det e min mening….
I:D:I:O:T
I:R:O:N:I
Hørt om det?
I:D:I:O:T
Rapiska eller hva dere kaller dere. Det var forferdelig dårlig. Amatører er vel ordet. Flaut.
Prøv selv, lille venn
Prøv selv, lille venn
De fikk da ganske god kritikk, også fra utlandet.
Og jeg synes da de er ganske flinke, Program 91 var jo et fint lite ska/indie-pop album det.
De fikk da ganske god kritikk, også fra utlandet.
Og jeg synes da de er ganske flinke, Program 91 var jo et fint lite ska/indie-pop album det.
Oi oi.
Rapiska ? Det var et krampeaktig forsøk, du.
Om man ikke har noe bedre å komme med så kan man holde det for seg selv
Det er dumt å skape grå skyer. Det sier alltid min mor.
Razika er dyktige og blir nok bare bedre og bedre
Var det ikke i The Last Waltz at The Band fortalte om en konsert de hadde hatt hvor det kom to personer? Og de begynte attpåtil å sloss!!!
Var det ikke i The Last Waltz at The Band fortalte om en konsert de hadde hatt hvor det kom to personer? Og de begynte attpåtil å sloss!!!
Det er tøft gjort å fortsette med musikk når man har så lite publikum. Det kreves jernvilje for å lykkes i norsk musikk!