En kollega i NRKs eminente spillmagasin Spiller ba meg være med å vurdere et utvalg spillmusikk, fra Zelda til Halo, som nettopp musikk, uten noen visuelle eller narrative støttehjul. Det var en tidvis smertefull affære.

Artikkelen, som fikk den noe spisse tittelen «Slakter spillmusikkfavoritter», kan du lese her.

Jeg fremstår muligens som en noe reaksjonær, eller i det minste nostalgisk, spillmusikklytter. Det er hevet over enhver tvil at moderne spillmusikk har blitt bedre, i betydningen mer effektiv, spisset og utbygd til formålet. Men det er samtidig ikke til å komme unna at deler av den frekke, uforutsigbare og faenivoldske primitivismen som herjet åttitallets spill ligger langt bedre i ørene enn mye av den nyere tidens mer storslåtte og gjennomproduserte, men samtidig ofte melodisk tilbakestående lydspor.

Disse ikke altfor høytidelige anmeldelsene tar altså utgangspunkt i musikken utenfor spillkonteksten, uten hensyn til hvordan den måtte fungere som stemningsskapende eller handlingsunderbyggende element. Og ja, det er stund siden jeg var en ivrig spiller.

Hva synes du?

Ny eller gammel spillmusikk?

Bløtkake eller chips?

Tags: anmeldelse, halo, lost odyssey, marius asp, metal gear solid, nrk spiller, portal, spill, spiller, spillmusikk, super mario, zelda