Da Lydverket traff Deathcrush før deres konsert under årets Iceland Airwaves stod bassisten og gitaristen bak scenen og sloss.

- Vi må det. Det er et innarbeida ritual for å få blodsirkulasjonen rundt i kroppen. Du trenger å være litt på. Vi hater band som varmes opp mens de spiller. Så det blir mye slåing, forteller bassist Linn Nystadnes (gitar/vokal) sekunder før hun sammen med Andreas Larssen (trommer) og Åse Bredeli Røiset (bass/vokal) entret den lille scenen i Reykjavik sentrum.

Tidlig i år utpekte Lydverket Deathcrush til et av de bandene som ville prege det norske musikkåret 2011. Og slik ser det ut til å ha blitt. Etter at bandet imponerte under by: Larm i februar ble de umiddelbart booket til flere utenlandske festivaler. Blant annet Iceland Airwaves, en festival som tiltrekker seg musikkjournalister og konsertarrangører fra hele verden. Gjør du det bra på denne festivalen kan det generere flere spillejobber, men Deathcrush vil helst ikke bry seg for mye om hvem som befinner seg blant publikum.

- Det har ikke noe å si for oss hvem som står blant publikum. Det er like viktig hver gang. Vi kan aldri hvile på noen laurbær.

Deathcrush på Hove '11. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Før konserten i Reykjavik hadde Deathcrush store utfordringer under lydprøvene. Likevel var attityden i behold og scenenervene på en armlengdes avstand. Eller?

- Plutselig begynner hjernekapasiteten å skrenke seg inn, og enten du vil det eller ikke klarer du kun å tenke på en ting av gangen. Jeg klarer ikke følge med på samtalen og snakke med folk jeg ikke har snakket med på lenge. Da tenker jeg at jeg skal trekke meg tilbake, for nå mister jeg fokus.

Det der høres ut som nerver?

- Ja, det er nerver, men jeg er ikke nervøs.

Hør hvordan det gikk da Deathcrush spilte for musikkbransje og islendinger:

DEATHCRUSH

Les også: Lydverkets anmeldelse av Deathcrush på Hovefestivalen

Tags: by:Larm, deathcrush, iceland airwaves, Lydverket, nerver, Trine Sollie