Grinderman, Enga

Nick Cave finner etterhvert den energien han demmer opp når han ikke får seg noe.

«No Pussy Blues» er nemlig den beste låta med Nick Caves Grinderman. Også denne kvelden, når de avslutter Øyafestivalens første dag. Bandet kan vel kalles et sideprosjekt, sjøl om det gir en befriende styrke å se Barte-Sam uten press om å levere hits. Og bandet er særs stødig i sin rasling og hamring; Grinderman gir Cave nok rastløs fuzz og vreng til å rasle og raspe. Innimellom er han innom Jim Morrisons minnegater.

Selvsagt er det aldri dårlig. Heller ikke middelmådig. Bandet er rått som bare det – kanskje er felespilleren som blir høy på sin egen maracas-spilling og sure koring mest underholdende. Men gjennom hoveddelen av konserten står jeg uberørt.

Den timeslange konserten er nest best på andrelåta «Get It On». Her kommer predikanten i hvit skjorte ridende med sitt orkester! En fuzzende frisk start. Og som sagt: Det kommer i mål på sin skeive måte, også uten fitte. Det er i mellomtiden det går treigt.

”When she just doesn’t want to” og han higer etter tilfredsstillelse, ledes både band og publikum noe nærmere det samme. Dermed blir de siste låtene, inkludert to ekstra, en fin avslutning på Øyas første kveld. Men jeg forventa mer anstrengelser fra festivalens største navn.

Siri Narverud Moen

Flere bilder fra konserten:

Tags: anmeldelse, Festival, Grinderman, Nick Cave, øya08