- Man leverer fra seg musikken – barnet sitt – fra miksepulten. Så lever den sitt eget liv og man har ingen kontroll på hvor den farer hen.

Sangerinnen Helene Bøksle snakker av erfaring. Nå vet hun hva den verste konsekvensen av å dele musikken sin kan være. 22. juli i år dukket stemmen hennes opp i en Youtube-video massemorderen Anders Behring Breivik la ut på nettet.

Les også: Helene om hvordan det var å bli lydspor til en massemorder

Men Bøksle er langt fra alene. Hun føyer seg inn i en rekke av band og artister som ufrivillig har blitt dratt inn i grusomme sammenhenger. Enten det er massemordere som bruker musikk i propagandavideoene sine, drapsmenn som sies å være inspirert av låttekster, eller musikk som beskyldes for å ha forårsaket selvmord.

Manson fikk skylden

20. april, 1999 gikk to tenåringsgutter inn på Columbine High School i USA og drepte 12 av sine medelever og én lærer.

I dagene som fulgte ble både fritidsaktiviterer og musikksmak analysert, i håp om å finne ut hva som hadde fått disse guttene til å bli massemordere. Dataspill, internett, slapp våpenkontroll og gothkulturen kom i søkelyset, men sjokkrockeren Marilyn Manson krystalliserte seg som syndebukken.

- Jeg skjønner hvorfor de valgte meg. Jeg representerer det alle er redde for, sier Manson i dokumentaren «Bowling for Columbine».

Han kansellerte sin kommende turné etter tragedien, men tok fullstendig avstand fra beskyldningene.

- Presidenten slapp bomber i utlandet, men jeg er the bad guy fordi jeg lager noen rockelåter? Hvem har mer innflytelse; Presidenten eller Marilyn Manson?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gothmetalrockeren Marilyn Manson. (Foto: AFP/NRK)

- Det føltes forferdelig

Det viste seg imidlertid at Columbine-drapsmennene ikke var fans av Manson. Men de hørte på det tyske industribandet KMFDM, som en av guttene skal ha sitert tekstlinjer fra på nettsiden sin. KMFDM ble også satt i gapestokken.

- Det føltes forferdelig. Musikken vi lager er på ingen måte ment å inspirere til vold. Det er helt motsatt, sa frontfiguren i KMFDM, Sascha Konietzko, til NRK for tre år siden.

Og Columbine-massakren skulle ikke bli siste skolemassakren KMFDM ble knyttet til. For i 2007 la finske Pekka-Eric Auvinen ut en Youtube-video han kalte «Jokela High School Massacre», som hadde KMFDMs «Stray Bullet» som lydspor.

Hør låten:
KMFDM – Stray Bullet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tyske KMFDM. (Foto: Promo)

Videoens tittel ble et faktum på den lille skolen i Finland. Og det var ikke bare KMFDM som ble rullet opp som massemorderens musikalske favoritter. Norske Cornelius Jakhelln, med artistnavnet Sturmgeist, fikk straks en telefon. Auvinen hadde kalt seg «Sturmgeist89″ på Youtube.

- Først reagerer man med vantro. Man sitter der og har vondt for å tro at det skjer, sier Jakhelln om sine første tanker da han fikk den telefonen.

Senere fant han ut at drapsmannen også hadde brukt Sturmgeist-låten «The Unknown Soldier» i en av sine videoer.

Hør «The Unknown Soldier»:
Sturmgeist – The Unknown Soldier

- Dette vekker jo ekstremt sterke følelser selv om linken mellom meg og han kun består av musikk. Vi har aldri utvekslet noe. Det er en ekstremt tynn linje.

Se intervju med Cornelius Jakhelln og Helene Bøksle på NRK2 kl. 21.30 i kveld.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Cornelius Jakhelln og Helene Bøksle under intervjuet med Lydverket. (Foto: Skjermdump)

Se også: Jakhelln om norsk black metal

Cornelius Jakhelln kommer snart med en bok hvor han forteller om sin egen fortid som sint, ung, hvit mann, og beskriver hvorfor han kan kjenne seg igjen både i Breivik og den finske drapsmannen.

Les kommentar i Morgenbladet her.

Massemordere liker industri

Den finske massemorderen skrev i manifestet sitt at man ikke skulle skylde på musikken han likte, men skaden var allerede skjedd. Koblingen hadde oppstått.

I ettertid har Jakhelln stilt seg flere spørsmål: Hvorfor tok drapsmannen akkurat Sturmgeist-platen ut av hylla? Og hvis platen hadde hatt et mer organisk black metal-uttrykk og ikke vært så industriell, ville han i det hele tatt likt den?

- Hvis du ser på band som blir dratt inn i skolemassakrer så er det alltid industrielle band, altså band som har programmerte, suggerende rytmer, påpeker Jakhelln.

Og historien underbygger hans teori. Et av de nyeste eksemplene er finske Matti Saari som drepte 10 stykker på sin skole, et knapt år etter den forrige skolemassakren i Finland. Saari brukte kallenavnet «Wumpscut86″ på Youtube, etter industriartisten :Wumpscut. Han skal også ha sitert tekstlinjer fra låten «War».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pekka-Eric Auvinen og Matti Saari som stod bak hver sin skolemassakre i Finland, og la ut Youtube-videoer med musikk i forkant av de grusomme handlingene. (Foto: Scanpix)

Så hvorfor Helene Bøksle?

Låten terroristen bruker i Youtube-videoen er hentet fra spillmusikken til Age of Conan.

- Jeg syns det er ekstra trist at det er en artist som Helene som står der. Sturmgeist kommer fra kunstens dystopiske avdeling hvor katastrofen er normaltilstand, der man dyrker heroiske fantasier. Det er musikk med meget høyt aggresjonsnivå som skal fungere til hard trening. Helene er jo til daglig en artist som opptrer i Ravnedalen i Kristiandsand for barnefamilier og sånn, sier Jakhelln og legger til:

- Grunnen til at Behring Breivik valgte lydsporene fra Age of Conan som Helene har lånt sin stemme til, er veldig åpenbar. Det er nydelig musikk. Det er stor musikk.

«The Dreaming – Ere the world crumbles» fra Age of Conan:
The Dreaming – Ere the World crumbles…

Hva er det med musikk som gjør at det knyttes til slike grusomme handlinger?

- Musikk er en snarvei inn i sjelen. Noe musikk kan åpne rom i oss mer effektivt enn det meste annet. Og det er derfor den også er så mektig, sier Jakhelln.

Bøksle tror også det har noe med den emosjonelle effekten å gjøre.

- Musikk er jo følelser. Musikk blir brukt til alle nyanser og spekter i livet. Og det har blitt misbrukt opp igjennom historien i så utrolig mange eksempler.

Fra «Helter Skelter» til Collective Soul

Columbine-massakren i 1999 er langt fra det første tilfellet hvor musikk og massemord har blitt knyttet sammen. Internett har kanskje gjort linken enda tydeligere og mer håndfast i ettertid, men lenge før nettets inntog ble musikken til den klassiske komponisten Richard Wagner kontroversiell fordi Adolf Hitler var fan. Wagners musikk skal også ha blitt spilt i konsentrasjonsleirene.

Charles Manson som eldre fange. Hans navn var forøvrig inspirasjonen til artistnavnet Marilyn Manson. (Foto: Scanpix)

På 60-tallet herjet Charles Manson og hans «familie» under overbevisningen om at en apokalyptisk rasekrig skulle oppstå. Han kalte det «Helter Skelter» etter navnet på en låt av The Beatles, og hans tolkning av låttekstene. Manson hadde også et veggmaleri med ordene på.

Massemorderen på Virginia Tech, som i 2007 drepte 32 mennesker, skrev også låttekster på veggen på studenthybelen sin. Det skal ha vært fra en låt han i følge sine romkamerater hørte på igjen og igjen: «Shine» av Collective Soul.

I 1996 ble metalbandet Slayer saksøkt av foreldrene til en drept tenåringsjente, da de mente Slayers tekster hadde inspirert drapsmennene.

Til og med irske U2 har blitt trukket inn i en drapssak. Deres låt «Exit» skal ha blitt nevnt som inspirasjonskilde av Robert John Bardo, som i 1989 drepte skuespiller Rebecca Schaeffer.

- Skal ikke få lov å stjele musikken

Men sjelden har koblingen mellom musikk og massemord vært så eksplisitt som i manifestet til Behring Breivik. Han beskriver i detalj hvordan han ønsker å bruke musikken under sine grusomme «operasjoner», og nevner ikke bare Helene Bøksle, men også den svenske artisten Saga, som en av sine favorittartister.

Cornelius Jakhelln er glad hans band ikke ble nevnt, men mener man aldri kan vite hvem som rammes neste gang.

- Den musikken som tonesetter sjelens store dramaer, den har en appell også til de skrøpelige blant oss, det er vel egentlig blitt min konklusjon. Og det kan man som opphavsmann ikke kontrollere. Kanskje man tenker at vi har et ansvar for å ta et moralsk blikk på verkene våre, men jeg vil være litt forsiktig med det, for det kan kompromittere den kunstneriske kvaliteten.

Jakhellns musikk har allikevel blitt påvirket av det som skjedde på Jokela i 2007. På album han ga ut to år etter, tok han et oppgjør med drapsmannen i låten «Sturmgeist_89″.

Sturmgeist – Sturmgeist_89

- Helene, kommer dette til å endre måten du lager og fremfører musikk på?

- Jeg tror at det som har skjedd gjør at man blir enda klarere på hvordan man ordlegger seg. Og så tror jeg det er viktig at man ikke skal la en sånn mann ta ifra deg muligheten, at musikken skal være fri. Jeg har følt det på den måten i ettertid, da jeg har stått og sunget, at jeg synger kanskje enda sterkere.

Jakhelln er enig:

- Hvis du lar hans valg styre hvordan du forholder deg som musiker, så får du på en måte en veldig ond manager med i bagasjen, og det vil du ikke ha. Så jeg tenker at det å forholde seg helt fritt er den rette måten å gjøre det på.

- Han har stjålet musikken og misbrukt den, men det skal han ikke få lov til, understreker Helene Bøksle.

Tags: Breivik, Columbine, Cornelius Jakhelln, Helene Bøksle, Jokela, lydspor, marilyn manson, massedrap, massemord, Musikk, skolemassakre, YouTube