Trine lar seg ikke pille på nesen når det kommer til hva som er årets aller beste album.

Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Anmelder og researcher Trine Sollie.

Årets 5 beste plater

1: The Very Best – Warm Heart Of Africa

Årets definitive høydare for min del! En særdeles fornøyelig vandring over kontinentet. Energi, tilstedeværelse, tro, håp og kjærlighet i skjønn forening. Hvem hadde vel trodd at det skulle låte så bra når svensk-franske Radioclit kokte sine musikalske hoder sammen med den malawiske vokalisten Esau Mwamwaya.

2: Grizzly Bear – Veckatimest

Ingen overraskelse at denne gjengen kommer fra indierockens vugge Brooklyn.  Nydelige vokalharmonier og ypperlig fusjonering av gammelt og nytt. Melankolsk og rungende på samme tid.

3: Girls – Album

Kanskje årets internasjonale albumdebut! Med en frontfigur som evner å videreformidle sine sterke livshistorier med masse varme, bittersøt harmoni og et smårufsete rockepreg. 12 spor amerikansk indierock av ypperste klasse.

4: Alicia Keys – The Element Of Freedom

Jada, her kom det etterlengtede ny-soul-albumet jeg har savnet i snart et år. Digg at Alicia klarte å levere varene igjen. Singelen «Try Sleeping With A Broken Heart» er jo verdt alle penga alene. Gåsehud!

5: Grand Archives – Keep In Mind Frankenstein

Storslått og hjertevarmt fra Seattle. Nedstrippa, mykt og vakkert. Grand Archives gjorde høsten smidigere enn noen gang, og det viste seg å bli en sjeldent god musikalsk opplevelse å møte årets siste halvdel med Keep In Mind Frankenstein på øret.

Årets låt

Alicia Keys – «Try Sleeping With A Broken Heart»

Sykt gledelig overraskelse på tampen av musikkåret. Alicia Keys leverer varene og sørger for ståpels og mykt hjerte. Med sin sjelfulle vokal, nostalgiske og hardtslående beats har hun de siste ukene sunget seg til topps og rett inn i sjela.

Årets overraskelse

Robyn på scenen!

Vidunderet dukket først opp med Kleerup på Parkteateret, for så å fremprovosere kollektivt hakeslepp da hun under Øyafestivalen sang med Röyksopp. Skandinavias definitivt råeste dame, og min nese lukter flere gode overraskelser fra den kanten i 2010. Bare å begynne å glede seg samt ønske sommerfuglene i magen hjerteligst velkommen.

Årets skuffelse

Ida Maria

Ai da, frøkna ser ut til å ha røket på en solid og klisjéfylt rockesmell. Pinlig, trist og unødvendig. Hadde musikken enda vært halvparten så bra som rockeattityden er outrert hadde det enda gått an å tilgi. Bedre lykke neste gang, Ida Maria, det er aldri for sent å snu.

Årets mest oversette

Karin Park

Ashes To Gold fikk ikke den oppmerksomheten den fortjente. Makan til heftig, sexy og rafiinert musikalsk univers! Karin Park viste seg som vårt eget svar på det svenske vindunderet Robyn. På sin tredje utgivelse klarte den svensk-bergenske frøkna det mesterstykke å luke bort det søt-poppa og ungpikeaktige uttrykket til fordel for kjølig, mørk og hinsides fengende elektropop.

Årets mest oppskrytte

Aleksander Rybak

Han har beklageligvis klart å irritere meg store deler av året. At «Fairytale» er en god MGP-låt er det liten tvil om, men hva den har å gjøre alle andre steder har jeg null forståelse for. Rybak selv har vist seg som en jovial og i overkant skrulleblid nisse av dimensjoner. Det er råflaut hver gang han dukker opp i mediene. Jeg liker Henrik Thodesens parodi i Torsdag kveld fra Nydalen så mye bedre enn originalen. Nyttårsforsett for Rybak: Slapp av og trekk deg tilbake, er du grei.

Tags: "Try Sleeping With A Broken Heart", aleksander rybak, Alicia Keys, Girls, Grand Archieves, Grizzly Bear, Ida Maria, Karin Park, kleerup, parkteatret, Robyn, Röyksopp, the very best, Trine Sollie, Øyafestivalen